Du er her:

Alle snakker om sirkulærøkonomi, men hvordan kan vi oppnå et system der alle materialer blir brukt på nytt? Illustrasjon: Istockphoto

Alle snakker om sirkulærøkonomi, men hvordan kan vi oppnå et system der alle materialer blir brukt på nytt? Illustrasjon: Istockphoto.

En verden der alt går rundt

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

Det er det økonomer, forskere, politikere og miljøvernere tenker på når de snakker om «sirkulærøkonomi». Et system der ressurser går i sirkel, istedenfor å bli kastet, deponert og kassert. Et system der vi ikke trenger å kaste noe. Dagens avfall er morgendagens ressurser, som vi lager nye produkter av. Miljødirektoratets definisjon av sirkulærøkonomi er slik: «I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer inn i ny produksjon. Ved å bruke produkter og avfall om igjen, utnyttes de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt».

Et mål å strekke seg mot
Nå er dette bildet av «sirkulærøkonomi» et idealbilde. Et samfunn helt uten avfall, og helt uten at produkter taper seg i kvalitet ved gjenbruk og gjenvinning, er ikke mulig. Det er et mål å komme lengst mulig i retning av en sirkulær økonomi, og både politiske myndigheter, næringsliv, miljøvernere og andre er enige i dette målet. Men til tider legger de forskjellige betydninger i begrepet, og har ulikt ambisjonsnivå.

– For Naturvernforbundet er det viktig at sirkulærøkonomien går gjennom hele livsløpet. At man designer produkter hvor det ikke brukes miljøgifter, at produkter og materialer brukes igjen i så stor grad som mulig og at vi reduserer vårt totale forbruk, sier Joakim Sandvik Gulliksen, fagrådgiver for plast og avfall i Naturvernforbundet.

Image
Avfallsdeponering beskrives som en utdatert måte å møte avfallsproblemet på. Her begraves materialer og ressurser som i en sirkulær økonomi må brukes om igjen. Foto: Kyryl Gorlov/Istockphoto.com

Målet: å unngå avfall
Slik økonomien i stor grad fungerer i dag, snakker vi om en «lineær» økonomi, som kan beskrives langs ei rett linje. Man utvinner råvarer, setter disse sammen til et produkt, som så tas i bruk. Når det er utbrukt, eller ferdig, kastes det. Da skapes avfall, som ikke kan brukes på nytt. Ofte havner slikt avfall på fyllinger, eller blir brent for å hente ut energien i avfallet. Det er jo en slags gjenvinning, men på et mye lavere nivå: materialene går tapt, og for å produsere nye produkter av samme type må det utvinnes nye materialer.

I en sirkulær økonomi er målet å unngå avfall, og i så stor grad som mulig bare sitte igjen med materialer som kan brukes igjen. Men da må man planlegge for dette gjennom hele livsløpet til et produkt. I dag foregår design og produktutvikling ofte helt løsrevet fra avfallshåndtering, resirkulering og gjenbruk. Det gjør at mange produkter blir laget på en måte som gjør at de er vanskelige eller umulige å reparere eller gjenbruke. Eksempler på dette kan være elektronikk der det er umulig å skifte for eksempel skjerm eller batteri, emballasje som er sammensatt av flere typer plast, metall og/eller papir, klær produsert med stoffer som er vanskelige å bøte, tekstiler som taper kvalitet i resirkuleringsprosessen så de ikke kan brukes til annet enn filleryer eller fyll i puter, og engangsemballasje.

Må sikre kvaliteten
For en ting er å gjenbruke materialer på en eller annen måte. Men i en sirkulær økonomi må man også sikre at disse materialene kan gjenbrukes med samme kvalitet. Hvis ikke vil det før eller senere oppstå et avfallsproblem. Hvis plastflasker ikke kan gjenbrukes som plastflasker, men taper så mye kvalitet i prosessen at de bare kan bli for eksempel fleeceplagg, har du ikke en fullt sirkulær kjede. Til slutt vil du sitte igjen med plast med så dårlig kvalitet at det blir avfall. Det samme kan sies om det gamle, norske systemet for gjenbruk av utrangerte bildekk: å kverne dem opp, og bruke dem som innfyllsmateriale på kunstgressbaner. Det så ut som en løsning, men viste seg å skape en av Norges aller største kilder for mikroplast i naturen, nest etter den faktiske slitasjen av bildekk som skjer under kjøring.

Innhold av miljøgifter er en tredje ting som kan hindre gjenbruk og gjenvinning av materialer. Hvis man designer produktene slik at de ikke inneholder miljøgifter fra begynnelsen av, er mulighetene for gjenvinning mye større, og mulighetene for giftspredning i naturen eliminert.

Image
En mer sirkulær økonomi gjør at vi tar bedre vare på de materialene vi allerede har utvunnet, og bruker disse flere ganger. Da blir det mindre behov for uttak av nye materialer, blant annet gjennom gruvedrift. Her fra Rio Tintos gruve i Huelva, Spania. Foto: Luis Becerra Berbel/Istockphoto.com

Vil gi større ansvar til produsentene
I dag finnes flere sirkulære elementer i økonomien, men lite helhetlig tankegang der det sirkulære får legge premissene for hele livsløpet til produkter, fra idéstadiet og design via bruk til gjenbruk. Ansvaret for produktdesign, produktkrav og avfallshåndtering ligger hos ulike aktører. Produsenter kan velge å ta hensyn til at produktene skal gjenvinnes og gjenbrukes når de utvikler, designer eller importerer nye produkter, men det er lite som pålegger dem å gjøre det. Og det er kommunene som er ansvarlige for avfallshåndteringen i Norge, så hvis det settes produkter på markedet som skaper mye avfall faller kostnadene i stor grad på dem. Ikke på produsent eller importør. Her ønsker Naturvernforbundet å gå i retning av flere produsentansvarsordninger, der produsenter og importører pålegges et ansvar for produktet i hele dets levetid, også etter at bruken er avsluttet og produktet skal gjenbrukes, gjenvinnes eller resirkuleres.

Pantesystemet godt eksempel
På en del avfallsinnsamling er Norge i verdenstoppen. Pantesystemet for drikkeemballasje har høy innsamlingsgrad, og blir av mange holdt frem som en stor suksess. Ifølge Infinitums årsrapport for 2020 gjenvinnes hele 92 prosent av alle flasker og bokser som inngår i pantesystemet. Tilsvarende tall for annen emballasjeplast er 33,5 prosent. Nylig sto et behandlingsanlegg for plastflasker klar på Heia i Fetsund, som skal produsere plastgranulat av pantede flasker av en kvalitet som kan brukes til nye drikkeflasker. Men helt sirkulært er det ikke: på grunn av kvalitetskrav er det vanskelig å få til ny drikkeemballasje laget av 100% resirkulert plast.

– Dersom 80 prosent av råstoffet i nye flasker er resirkulert materiale, vil materialet i flaskene i snitt bli brukt fem ganger i den lukkede sløyfen. Dette vil i så fall gi en årlig reduksjon i klimagassutslipp på 77 500 tonn, sier administrerende direktør Kjell Olav Maldum i Infinitum, selskapet som driver Norges pantesystem, til selskapets nettside.

Image
Pantesystemet holdes frem som en av de tiltakene som fungerer best i Norge. Men vårt høye forbruk, og vår store eksport av ikke-fornybar olje og gass, gjør at Norge til nå er det minst sirkulære landet som Circle Economy har laget rapporter om. Foto: Katrine Lunke/Infinitum

Verdens minst sirkulære land
Norge er også en stor produsent av ikke-fornybar energi, med olje og gass som våre største eksportartikler. Dette, sammen med en relativt lav andel av resirkulering av avfall, gjør Norge til verdens minst sirkulære land ifølge rapporten Circularity Gap Report. Den er utarbeidet av den nederlandske organisasjonen Circle Economy. Kun 2,4 prosent av vår økonomi er sirkulær, mens den globale sirkulariteten er målt til 8,6 prosent. Analysen av Nederland viser 24,5 prosent sirkularitet, og Østerrike ligger på 9,7 prosent.

Tross disse nedslående tallene får Norge god omtale på flere felter, blant annet når det gjelder gjenvinning av materialer med høy verdi, og pantesystemet fremheves som et godt eksempel. Likevel klarer vi ikke å gjenvinne mer enn 30 prosent av alt avfall. Vi bruker også mer råvarer og materialer enn de aller fleste andre land på kloden, og er de som bruker aller mest på hus, hjem og hytter.

Norge får skryt for sine produsentansvarsordninger innen gjenvinning og avfallsbehandling av biler, dekk, elektronikk, emballasje og batterier. Bildet er altså ikke helsvart. Potensialet for å øke Norges sirkularitet er enormt, ifølge rapporten: Norge kan senke sitt materialforbruk med to tredeler, og oppnå en sirkularitet på over 45 prosent, ifølge rapporten.

– Dette er selvfølgelig en teoretisk beregning. Men det viser at vi har enorme muligheter til å redusere vårt forbruk av råvarer, og til å gjenbruke og gjenvinne mye mer enn vi gjør i dag. Men da må den sirkulære tankegangen inn i alle ledd i design, produksjon, salg og etterhåndtering, sier Gulliksen.

Nyheter

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 420 artikler