USAs paviljong har en stor jordklode som blikkfang. (Alle foto: Kristian Skjellum Aas).
En verden i miniatyr
Publisert 11.12.2015 av
Et klimatoppmøte er ikke bare politiske forhandlinger og dragkamper. Det er også verdens største treff og markedsplass for bedrifter, forskere, klimaaktivister og andre som er engasjert. Samtidig prøver alle land å ta seg best mulig ut.
Den nedlagte flyplassen Le Bourget ved Paris har de to siste ukene vært en verden i miniatyr. Utstillinger, aksjoner, arrangementer, fagseminarer og debatter har foregått hele tiden. FNs klimaforhandlinger er stedet alle som arbeider med noe klimarelatert må være. I gangene har vi møtt isbjørner, Star Wars-figurer, buddhistiske opptog, vegan-agitatorer, besteforeldre, ungdommer og mye annet rart.
Kameler, jordkloder og fossefall
Området der forhandlingene pågår er tredelt. Selve forhandlingsområdet er strengt bevoktet, og man må ha FN-akkreditering for å slippe inn. Men mange aktivister, representanter for bedrifter, fagforeninger og næringsorganisasjoner har dette. Mange av disse har paviljonger inne på forhandlingsområdet. Det har også de store nasjonene og forhandlingsblokkene. Indias paviljong er futuristisk og skinnende, med fossefall som lager skrift og store utstillinger som forteller om miljøvennlige flyplasser (!). Gulfstatenes paviljong er enorm, med tepper, kameler og det som må være verdens største touch-skjerm. Indonesia har dekorert hjemmekoselig, med parasoller og palmer. USA har et stort auditorium og en modell av en jordklode. Det norske delegasjonskontoret, derimot, ser ut som et kontor. Hverken mer eller mindre. Ingen utdeling av lutefisk og akevitt, modeller av fjorder og fjell, ostehøvler eller binderser. Men går du til paviljongen til Bellona og Cicero, har de ihvertfall kaffe.
Søte busser og sykkel-smoothie
Utenfor forhandlingsområdet finnes Generasjonsplassen for klima. Her kan alle slippe inn, og det er her mange av bedriftene og miljøorganisasjonene har sine paviljonger og utstillinger. Her kan du sykle deg din egen smoothie, delta på alskens aksjoner eller høre på foredrag i Auditorium Nelson Mandela.
Tidligere har det også vært et utstillingsområde for ny miljøteknologi. Dette ligger så langt borte fra forhandlingssalene at det har gått små, søte el-busser dit. Utstillingsområdet er nå stengt, men bussene går fortsatt, alltid tomme for folk.
Det føles som du er i et sett med hangarer som rommer hele verden. Men heldigvis: i enden av «hovedgata» på forhandlingsområdet har de satt opp et jukse-Eiffeltårn, så du skal huske hvilken by du er i.
Klimatoppmøtet handler om verdens fremtid. Men det handler også om:
I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?
Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.
Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde.
– Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.
Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?
Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.
Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.
Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?
Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!