USAs paviljong har en stor jordklode som blikkfang. (Alle foto: Kristian Skjellum Aas).
En verden i miniatyr
Publisert 11.12.2015 av
Et klimatoppmøte er ikke bare politiske forhandlinger og dragkamper. Det er også verdens største treff og markedsplass for bedrifter, forskere, klimaaktivister og andre som er engasjert. Samtidig prøver alle land å ta seg best mulig ut.
Den nedlagte flyplassen Le Bourget ved Paris har de to siste ukene vært en verden i miniatyr. Utstillinger, aksjoner, arrangementer, fagseminarer og debatter har foregått hele tiden. FNs klimaforhandlinger er stedet alle som arbeider med noe klimarelatert må være. I gangene har vi møtt isbjørner, Star Wars-figurer, buddhistiske opptog, vegan-agitatorer, besteforeldre, ungdommer og mye annet rart.
Kameler, jordkloder og fossefall
Området der forhandlingene pågår er tredelt. Selve forhandlingsområdet er strengt bevoktet, og man må ha FN-akkreditering for å slippe inn. Men mange aktivister, representanter for bedrifter, fagforeninger og næringsorganisasjoner har dette. Mange av disse har paviljonger inne på forhandlingsområdet. Det har også de store nasjonene og forhandlingsblokkene. Indias paviljong er futuristisk og skinnende, med fossefall som lager skrift og store utstillinger som forteller om miljøvennlige flyplasser (!). Gulfstatenes paviljong er enorm, med tepper, kameler og det som må være verdens største touch-skjerm. Indonesia har dekorert hjemmekoselig, med parasoller og palmer. USA har et stort auditorium og en modell av en jordklode. Det norske delegasjonskontoret, derimot, ser ut som et kontor. Hverken mer eller mindre. Ingen utdeling av lutefisk og akevitt, modeller av fjorder og fjell, ostehøvler eller binderser. Men går du til paviljongen til Bellona og Cicero, har de ihvertfall kaffe.
Søte busser og sykkel-smoothie
Utenfor forhandlingsområdet finnes Generasjonsplassen for klima. Her kan alle slippe inn, og det er her mange av bedriftene og miljøorganisasjonene har sine paviljonger og utstillinger. Her kan du sykle deg din egen smoothie, delta på alskens aksjoner eller høre på foredrag i Auditorium Nelson Mandela.
Tidligere har det også vært et utstillingsområde for ny miljøteknologi. Dette ligger så langt borte fra forhandlingssalene at det har gått små, søte el-busser dit. Utstillingsområdet er nå stengt, men bussene går fortsatt, alltid tomme for folk.
Det føles som du er i et sett med hangarer som rommer hele verden. Men heldigvis: i enden av «hovedgata» på forhandlingsområdet har de satt opp et jukse-Eiffeltårn, så du skal huske hvilken by du er i.
Klimatoppmøtet handler om verdens fremtid. Men det handler også om:
Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.
Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.
– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.
Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.
Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.
– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi
gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.
Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.
Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.