Du er her:

Energiøkonom Massaporn Kannasoot tror det norske initiativet Energy+ kan gi gide resultater, hvis man husker de fattigste og tar med lokalsamfunnene i arbeidet. (Foto: Kristian S. Aas)

Energiøkonom Massaporn Kannasoot tror det norske initiativet Energy+ kan gi gide resultater, hvis man husker de fattigste og tar med lokalsamfunnene i arbeidet. (Foto: Kristian S. Aas). Foto: Kristian S. Aas

Energi til de fattigste

1,3 milliarder mennesker lever uten tilgang til moderne energitjenester. Derfor har Norge tatt initiativ til Energy+, et program som skal støtte utbygging av fornybar energi og energieffektivisering i fattige land. FN priser tiltaket.

Energy+ ble lansert på energikonferansen i Oslo i oktober, der blant andre FNs generalsekretær Ban Ki-Moon deltok. Programmet er modellert på skoginitiativet REDD+, og skal gi flere tilgang til ren energi.
- Jeg leste lekser i det svake lyset fra parafinlamper og stearinlys. Vi hadde ikke kjøleskap. Jeg fikk tilgang til elektrisitet for første gang da jeg begynte på universitetet. Frem til det levde jeg i mørket, sa Moon til forsamlingen.
Naturvernforbundet har takket ja til å bli partner i initiativet. De har lang erfaring med praktisk arbeid for å gi tilgang til energi og bruke energi mer effektivt i utviklingsland, spesielt i Sentral-Asia og Afrika. Naturvernforbundet ser det som en viktig oppgave å jobbe for at Energy+ blir mer enn utbygging av stor vannkraft, og at tiltak som når de fattigste direkte får en viktig plass i initiativet.

Å nå ut til alle
- Kraft er viktig og nødvendig, men kan ikke dekke alle behov, og når ikke ut til de fattigste. 1,9 millioner mennesker dør årlig av partikler og røyk fra åpne ildsteder, og produksjon av trekull gir store problemer med avskoging, sier Yngvild Lorentzen, leder for internasjonal avdeling i Naturvernforbundet.
- Man må samarbeide med lokalsamfunnene, og få folk selv til å skjønne at det finnes alternativer. Dette arbeidet må skje nedenfra og opp, og lokale organisasjoner må få en viktig rolle her, påpeker Lorentzen. 

Mange skjønner ikke problemet
Beregninger Naturvernforbundet har gjort  viser at en vanlig familie i Mosambik kan ha samme energiforbruk som en norsk familie, men det eneste de da bruker energien til er  matlaging. 96-97 prosent av energien i ved og trekull går tapt når maten lages på åpne ildsteder. Effektive ovner vil gi en kraftig forbedring for miljø og levestandard.
Massaporn Kannasoot fra Thailand er energiøkonom, og har arbeidet på et prosjekt for Sustainable Energy International i Mosambik. Hun tror det norske energiinitiativet kan gi fremgang, hvis deler av arbeidet skjer med basis i lokalsamfunnene.
- Det er nødvendig med større tilgang til elektrisitet, men det hjelper bare de som er tilknyttet nettet, og dermed har det relativt bra fra før. Det viktigste er at de aller fattigste får tilgang på informasjon om sitt eget energiforbruk, og hva som blir bedre med nye ovner. Mange skjønner ikke problemet med det de gjør i dag, og kjenner ikke alternativene, sier Kannasoot.

Penger ikke problemet
I en landsby i Mosambik som hun arbeidet i, produserte de effektive kokeovner. Likevel brukte bare 40 prosent av innbyggerne disse ovnene. Resten fortsatte med åpne ildsteder. Penger var heller ikke hovedproblemet, ifølge Kannasoot.
- Ovnene var billige, og de aller fleste hadde hatt råd til å kjøpe en. Men mange hadde ikke reflektert over sitt eget energiforbruk. I tillegg er det oftest kvinner som samler brensel og lager mat, mens det er menn som har pengene. Dermed ser ikke mennene problemene. I denne landsbyen anbefalte vi å inkludere kvinnene i produksjonen av ovnene, slik at de kunne tjene penger og kjøpe sin egen ovn, forteller Kannasoot.

Nyheter

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 354 artikler