Du er her:

Energiøkonom Massaporn Kannasoot tror det norske initiativet Energy+ kan gi gide resultater, hvis man husker de fattigste og tar med lokalsamfunnene i arbeidet. (Foto: Kristian S. Aas)

Energiøkonom Massaporn Kannasoot tror det norske initiativet Energy+ kan gi gide resultater, hvis man husker de fattigste og tar med lokalsamfunnene i arbeidet. (Foto: Kristian S. Aas). Foto: Kristian S. Aas

Energi til de fattigste

1,3 milliarder mennesker lever uten tilgang til moderne energitjenester. Derfor har Norge tatt initiativ til Energy+, et program som skal støtte utbygging av fornybar energi og energieffektivisering i fattige land. FN priser tiltaket.

Energy+ ble lansert på energikonferansen i Oslo i oktober, der blant andre FNs generalsekretær Ban Ki-Moon deltok. Programmet er modellert på skoginitiativet REDD+, og skal gi flere tilgang til ren energi.
- Jeg leste lekser i det svake lyset fra parafinlamper og stearinlys. Vi hadde ikke kjøleskap. Jeg fikk tilgang til elektrisitet for første gang da jeg begynte på universitetet. Frem til det levde jeg i mørket, sa Moon til forsamlingen.
Naturvernforbundet har takket ja til å bli partner i initiativet. De har lang erfaring med praktisk arbeid for å gi tilgang til energi og bruke energi mer effektivt i utviklingsland, spesielt i Sentral-Asia og Afrika. Naturvernforbundet ser det som en viktig oppgave å jobbe for at Energy+ blir mer enn utbygging av stor vannkraft, og at tiltak som når de fattigste direkte får en viktig plass i initiativet.

Å nå ut til alle
- Kraft er viktig og nødvendig, men kan ikke dekke alle behov, og når ikke ut til de fattigste. 1,9 millioner mennesker dør årlig av partikler og røyk fra åpne ildsteder, og produksjon av trekull gir store problemer med avskoging, sier Yngvild Lorentzen, leder for internasjonal avdeling i Naturvernforbundet.
- Man må samarbeide med lokalsamfunnene, og få folk selv til å skjønne at det finnes alternativer. Dette arbeidet må skje nedenfra og opp, og lokale organisasjoner må få en viktig rolle her, påpeker Lorentzen. 

Mange skjønner ikke problemet
Beregninger Naturvernforbundet har gjort  viser at en vanlig familie i Mosambik kan ha samme energiforbruk som en norsk familie, men det eneste de da bruker energien til er  matlaging. 96-97 prosent av energien i ved og trekull går tapt når maten lages på åpne ildsteder. Effektive ovner vil gi en kraftig forbedring for miljø og levestandard.
Massaporn Kannasoot fra Thailand er energiøkonom, og har arbeidet på et prosjekt for Sustainable Energy International i Mosambik. Hun tror det norske energiinitiativet kan gi fremgang, hvis deler av arbeidet skjer med basis i lokalsamfunnene.
- Det er nødvendig med større tilgang til elektrisitet, men det hjelper bare de som er tilknyttet nettet, og dermed har det relativt bra fra før. Det viktigste er at de aller fattigste får tilgang på informasjon om sitt eget energiforbruk, og hva som blir bedre med nye ovner. Mange skjønner ikke problemet med det de gjør i dag, og kjenner ikke alternativene, sier Kannasoot.

Penger ikke problemet
I en landsby i Mosambik som hun arbeidet i, produserte de effektive kokeovner. Likevel brukte bare 40 prosent av innbyggerne disse ovnene. Resten fortsatte med åpne ildsteder. Penger var heller ikke hovedproblemet, ifølge Kannasoot.
- Ovnene var billige, og de aller fleste hadde hatt råd til å kjøpe en. Men mange hadde ikke reflektert over sitt eget energiforbruk. I tillegg er det oftest kvinner som samler brensel og lager mat, mens det er menn som har pengene. Dermed ser ikke mennene problemene. I denne landsbyen anbefalte vi å inkludere kvinnene i produksjonen av ovnene, slik at de kunne tjene penger og kjøpe sin egen ovn, forteller Kannasoot.

Nyheter

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Viser fra 1 til 12 av totalt 416 artikler