Du er her:

Det er ikke mange trær igjen i området rundt landsbyen Nisur i Bartangdalen i Tadsjikistan.

Det er ikke mange trær igjen i området rundt landsbyen Nisur i Bartangdalen i Tadsjikistan. Foto: Helga Lerkelund

Energikrise gir avskoging

Tadsjikistan har mistet 70 prosent av skogen i fjellområdene på 20 år. Ved er den eneste energikilden for mange i fjellandet. Dårlig isolerte bygg og ineffektive ovner gir større avskoging. Nå isoleres skolebygg med hjelp fra Naturvernforbundet.

Nisur, Tadsjikistan:

- Under sovjetperioden var det skog i området rundt landsbyen, men nå er alt sammen borte, sier Roziq Yaftaliev og peker.

Vi befinner oss i landsbyen Nisur, helt innerst inne i dalen Bartang i Pamir, eller på ”verdens tak” som det også kalles. I en høyde på 2634 meter over havet er det et imponerende mektig syn som møter oss. Snøkledde fjell på alle kanter som omfavner den lille landsbyen. Noen esler som gresser bedagelig og nyter siste rest av kveldssolen.

Les også dette: Akselererende klimaendringer i Kirgisistan og Tadsjikistan.

Energimangel og isolasjon
Samtidig er livet her inne i dalen langt fra noe å trakte etter. Landsbyen mangler både strøm og vann, og 85 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Her finnes ingen internasjonale hjelpeorganisasjoner, landsbyen ligger utenfor selv deres rekkevidde. Gjennom vinterhalvåret som varer fra midten av november til april er veien helt stengt og lokalbefolkningen er totalt isolert fra omverdenen. Med dårlig isolerte hus og lite effektive vedovner kan befolkningen vente seg en hard tid fremover, når temperaturen synker til minus 25. Så hvordan klarer man egentlig å overleve her ute?

Hogger epletrær for å få ved
- Forrige vinter var ekstra lang og hard, forteller Roziq.

- Folk i landsbyen begynte til og med å hogge ned epletrærne sine i mangel på ved.

Han rister oppgitt på hodet. For hva kan man egentlig gjøre?

- Folk trenger mat og varme, sier han.

Situasjonen i Nisur er dessverre ikke unik for Tadsjikistan. Da Sovjetunionen kollapset for 20 år siden ble det slutt på subsidier til brensel og drivstoff. Mange tadsjikere er i dag helt avhengige av den veden de klarer å finne. Ifølge en rapport fra FNs utviklingsprogram (2011) har 70 prosent av skogarealet forsvunnet fra Tadsjikistans fjellområder siden 1991. Den alvorlige avskogingen gjør landet ekstra sårbart for naturkatastrofer som jordras, mangel på rent vann og erosjon av verdifull matjord. I et intervju til avisen EurasiaNet.org forteller seniorøkonom Ben Slay fra FNs utviklingsprogram at avskogingen kan ses som et direkte resultat av den langvarige energikrisen i landet.

Isolerer skoler
Flere skoler er stengt gjennom store deler av vinterhalvåret som følge av mangel på oppvarming, og elevene må bruke undervisningstiden på å plukke ved. Akkurat det ønsker Little Earth, partnerorganisasjonen til Naturvernforbundet å gjøre noe med. Gjennom energisparingsprosjektet SPARE jobber Little Earth blant annet med å isolere skolebygg, installere energieffektive ovner og bygge drivhus på landsbygda for å bedre situasjonen for den fattige befolkningen. Ved å isolere vegger, tak, gulv og vinduer øker gjennomsnittstemperaturen i klasserommene med 6-9 grader. Ved å installere energieffektive ovner kan vedforbruket reduseres med opptil 40 prosent. Dette forbedrer skolehverdagen til elevene og betyr at skolene kan holde åpent i lengre perioder.

Fullt hus
Tilbake i Nisur sitter elevene på rad og rekke i det nyisolerte skolebygget i landsbyen. Plakater om energi, miljø og klima dekorerer og pynter opp i klasserommet. Til tross for at det er søndag og skolefri er klasserommet fullt når Little Earth arrangerer seminar. Gjennom SPARE har elevene blitt engasjerte i miljø og energispørsmål. To av elevene er nå med i  skolens energipatrulje, som skal sørge for energisparing i skolen. Ved hjelp av midler fra Little Earth har det også blitt bygget et drivhus i en av nabolandsbyene for bedre å sikre tilgangen på mat gjennom vinterhalvåret. Drivhuset viste seg å være en så stor suksess at befolkningen ved hjelp av egne midler har satt i gang byggingen av enda et. Helt mørkt ser det med andre ord ikke ut til å være, til tross for mangel på energi.

Nyheter

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 354 artikler