Du er her:

Det er ikke mange trær igjen i området rundt landsbyen Nisur i Bartangdalen i Tadsjikistan.

Det er ikke mange trær igjen i området rundt landsbyen Nisur i Bartangdalen i Tadsjikistan. Foto: Helga Lerkelund

Energikrise gir avskoging

Tadsjikistan har mistet 70 prosent av skogen i fjellområdene på 20 år. Ved er den eneste energikilden for mange i fjellandet. Dårlig isolerte bygg og ineffektive ovner gir større avskoging. Nå isoleres skolebygg med hjelp fra Naturvernforbundet.

Nisur, Tadsjikistan:

- Under sovjetperioden var det skog i området rundt landsbyen, men nå er alt sammen borte, sier Roziq Yaftaliev og peker.

Vi befinner oss i landsbyen Nisur, helt innerst inne i dalen Bartang i Pamir, eller på ”verdens tak” som det også kalles. I en høyde på 2634 meter over havet er det et imponerende mektig syn som møter oss. Snøkledde fjell på alle kanter som omfavner den lille landsbyen. Noen esler som gresser bedagelig og nyter siste rest av kveldssolen.

Les også dette: Akselererende klimaendringer i Kirgisistan og Tadsjikistan.

Energimangel og isolasjon
Samtidig er livet her inne i dalen langt fra noe å trakte etter. Landsbyen mangler både strøm og vann, og 85 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Her finnes ingen internasjonale hjelpeorganisasjoner, landsbyen ligger utenfor selv deres rekkevidde. Gjennom vinterhalvåret som varer fra midten av november til april er veien helt stengt og lokalbefolkningen er totalt isolert fra omverdenen. Med dårlig isolerte hus og lite effektive vedovner kan befolkningen vente seg en hard tid fremover, når temperaturen synker til minus 25. Så hvordan klarer man egentlig å overleve her ute?

Hogger epletrær for å få ved
- Forrige vinter var ekstra lang og hard, forteller Roziq.

- Folk i landsbyen begynte til og med å hogge ned epletrærne sine i mangel på ved.

Han rister oppgitt på hodet. For hva kan man egentlig gjøre?

- Folk trenger mat og varme, sier han.

Situasjonen i Nisur er dessverre ikke unik for Tadsjikistan. Da Sovjetunionen kollapset for 20 år siden ble det slutt på subsidier til brensel og drivstoff. Mange tadsjikere er i dag helt avhengige av den veden de klarer å finne. Ifølge en rapport fra FNs utviklingsprogram (2011) har 70 prosent av skogarealet forsvunnet fra Tadsjikistans fjellområder siden 1991. Den alvorlige avskogingen gjør landet ekstra sårbart for naturkatastrofer som jordras, mangel på rent vann og erosjon av verdifull matjord. I et intervju til avisen EurasiaNet.org forteller seniorøkonom Ben Slay fra FNs utviklingsprogram at avskogingen kan ses som et direkte resultat av den langvarige energikrisen i landet.

Isolerer skoler
Flere skoler er stengt gjennom store deler av vinterhalvåret som følge av mangel på oppvarming, og elevene må bruke undervisningstiden på å plukke ved. Akkurat det ønsker Little Earth, partnerorganisasjonen til Naturvernforbundet å gjøre noe med. Gjennom energisparingsprosjektet SPARE jobber Little Earth blant annet med å isolere skolebygg, installere energieffektive ovner og bygge drivhus på landsbygda for å bedre situasjonen for den fattige befolkningen. Ved å isolere vegger, tak, gulv og vinduer øker gjennomsnittstemperaturen i klasserommene med 6-9 grader. Ved å installere energieffektive ovner kan vedforbruket reduseres med opptil 40 prosent. Dette forbedrer skolehverdagen til elevene og betyr at skolene kan holde åpent i lengre perioder.

Fullt hus
Tilbake i Nisur sitter elevene på rad og rekke i det nyisolerte skolebygget i landsbyen. Plakater om energi, miljø og klima dekorerer og pynter opp i klasserommet. Til tross for at det er søndag og skolefri er klasserommet fullt når Little Earth arrangerer seminar. Gjennom SPARE har elevene blitt engasjerte i miljø og energispørsmål. To av elevene er nå med i  skolens energipatrulje, som skal sørge for energisparing i skolen. Ved hjelp av midler fra Little Earth har det også blitt bygget et drivhus i en av nabolandsbyene for bedre å sikre tilgangen på mat gjennom vinterhalvåret. Drivhuset viste seg å være en så stor suksess at befolkningen ved hjelp av egne midler har satt i gang byggingen av enda et. Helt mørkt ser det med andre ord ikke ut til å være, til tross for mangel på energi.

Nyheter

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Viser fra 61 til 72 av totalt 399 artikler