Du er her:

Det er ikke mange trær igjen i området rundt landsbyen Nisur i Bartangdalen i Tadsjikistan.

Det er ikke mange trær igjen i området rundt landsbyen Nisur i Bartangdalen i Tadsjikistan. Foto: Helga Lerkelund

Energikrise gir avskoging

Tadsjikistan har mistet 70 prosent av skogen i fjellområdene på 20 år. Ved er den eneste energikilden for mange i fjellandet. Dårlig isolerte bygg og ineffektive ovner gir større avskoging. Nå isoleres skolebygg med hjelp fra Naturvernforbundet.

Nisur, Tadsjikistan:

- Under sovjetperioden var det skog i området rundt landsbyen, men nå er alt sammen borte, sier Roziq Yaftaliev og peker.

Vi befinner oss i landsbyen Nisur, helt innerst inne i dalen Bartang i Pamir, eller på ”verdens tak” som det også kalles. I en høyde på 2634 meter over havet er det et imponerende mektig syn som møter oss. Snøkledde fjell på alle kanter som omfavner den lille landsbyen. Noen esler som gresser bedagelig og nyter siste rest av kveldssolen.

Les også dette: Akselererende klimaendringer i Kirgisistan og Tadsjikistan.

Energimangel og isolasjon
Samtidig er livet her inne i dalen langt fra noe å trakte etter. Landsbyen mangler både strøm og vann, og 85 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Her finnes ingen internasjonale hjelpeorganisasjoner, landsbyen ligger utenfor selv deres rekkevidde. Gjennom vinterhalvåret som varer fra midten av november til april er veien helt stengt og lokalbefolkningen er totalt isolert fra omverdenen. Med dårlig isolerte hus og lite effektive vedovner kan befolkningen vente seg en hard tid fremover, når temperaturen synker til minus 25. Så hvordan klarer man egentlig å overleve her ute?

Hogger epletrær for å få ved
- Forrige vinter var ekstra lang og hard, forteller Roziq.

- Folk i landsbyen begynte til og med å hogge ned epletrærne sine i mangel på ved.

Han rister oppgitt på hodet. For hva kan man egentlig gjøre?

- Folk trenger mat og varme, sier han.

Situasjonen i Nisur er dessverre ikke unik for Tadsjikistan. Da Sovjetunionen kollapset for 20 år siden ble det slutt på subsidier til brensel og drivstoff. Mange tadsjikere er i dag helt avhengige av den veden de klarer å finne. Ifølge en rapport fra FNs utviklingsprogram (2011) har 70 prosent av skogarealet forsvunnet fra Tadsjikistans fjellområder siden 1991. Den alvorlige avskogingen gjør landet ekstra sårbart for naturkatastrofer som jordras, mangel på rent vann og erosjon av verdifull matjord. I et intervju til avisen EurasiaNet.org forteller seniorøkonom Ben Slay fra FNs utviklingsprogram at avskogingen kan ses som et direkte resultat av den langvarige energikrisen i landet.

Isolerer skoler
Flere skoler er stengt gjennom store deler av vinterhalvåret som følge av mangel på oppvarming, og elevene må bruke undervisningstiden på å plukke ved. Akkurat det ønsker Little Earth, partnerorganisasjonen til Naturvernforbundet å gjøre noe med. Gjennom energisparingsprosjektet SPARE jobber Little Earth blant annet med å isolere skolebygg, installere energieffektive ovner og bygge drivhus på landsbygda for å bedre situasjonen for den fattige befolkningen. Ved å isolere vegger, tak, gulv og vinduer øker gjennomsnittstemperaturen i klasserommene med 6-9 grader. Ved å installere energieffektive ovner kan vedforbruket reduseres med opptil 40 prosent. Dette forbedrer skolehverdagen til elevene og betyr at skolene kan holde åpent i lengre perioder.

Fullt hus
Tilbake i Nisur sitter elevene på rad og rekke i det nyisolerte skolebygget i landsbyen. Plakater om energi, miljø og klima dekorerer og pynter opp i klasserommet. Til tross for at det er søndag og skolefri er klasserommet fullt når Little Earth arrangerer seminar. Gjennom SPARE har elevene blitt engasjerte i miljø og energispørsmål. To av elevene er nå med i  skolens energipatrulje, som skal sørge for energisparing i skolen. Ved hjelp av midler fra Little Earth har det også blitt bygget et drivhus i en av nabolandsbyene for bedre å sikre tilgangen på mat gjennom vinterhalvåret. Drivhuset viste seg å være en så stor suksess at befolkningen ved hjelp av egne midler har satt i gang byggingen av enda et. Helt mørkt ser det med andre ord ikke ut til å være, til tross for mangel på energi.

Nyheter

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Erna og Jonas
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Hvem er grønnest - Erna eller Jonas?

27.07.2017

Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.

Partilederne samlet uten logo 7 2

Hvor dyrt vil de selge seg?

27.07.2017

Hverken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre kommer til makten uten å samarbeide med ett eller flere av de andre partiene. Det kan gi små partier mye makt, men hvor dyrt vil de selge seg, og hvilke miljøkrav vil de stille for å støtte en statsminister?

Jonas Gahr Støre
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet

27.07.2017

Vil Jonas Gahr Støre lede Norge inn i det grønne skiftet om han blir statsminister? I Natur & miljøs statsministerduell svarer han selv. – Jonas Gahr Støre forsøker å fremstå som en grønn politiker, men overbeviser oss ikke, skriver Naturvernforbundets miljøpanel i sin bedømmelse av Støres svar.

Erna Solberg
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Erna Solberg, Høyre

27.07.2017

Hva kommer Erna Solberg til å gjøre med miljøet, hvis hun fortsetter som statsminister etter valget? Natur & miljø har utfordret henne til å svare på akkurat det. – Erna Solberg bruker mange fine ord, men kommer med få konkrete tiltak og lite forpliktende politikk, sier Naturvernforbundets miljøpanel i sin bedømmelse av Solbergs svar.

Rasmus Hansson
Natur & miljøs partilederutspørring

Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønne

27.07.2017

Vil Miljøpartiet De Grønne støtte Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre som statsminister, hvis de får sjansen etter valget 2017? Og hvilke miljøsaker vil de kreve gjennomslag for? Vi har spurt Rasmus Hansson.

Trine Skei Grande
Natur & miljøs partilederutspørring

Trine Skei Grande, Venstre

27.07.2017

Her er miljøkravene Trine Skei Grande og Venstre vil stille for å støtte Erna Solberg som statsminister etter valget 2017.

Knut Arild Hareide
Natur & miljøs partilederutspørring

Knut Arild Hareide, Kristelig Folkeparti

27.07.2017

Hvilken regjering vil egentlig Knut Arild Hareide fra KrF støtte etter valget 2017, og hvilke miljøsaker vil han kreve gjennomslag for? Svarene finner du her.

Viser fra 85 til 96 av totalt 399 artikler