Du er her:

Det er ikke mange trær igjen i området rundt landsbyen Nisur i Bartangdalen i Tadsjikistan.

Det er ikke mange trær igjen i området rundt landsbyen Nisur i Bartangdalen i Tadsjikistan. Foto: Helga Lerkelund

Energikrise gir avskoging

Tadsjikistan har mistet 70 prosent av skogen i fjellområdene på 20 år. Ved er den eneste energikilden for mange i fjellandet. Dårlig isolerte bygg og ineffektive ovner gir større avskoging. Nå isoleres skolebygg med hjelp fra Naturvernforbundet.

Nisur, Tadsjikistan:

- Under sovjetperioden var det skog i området rundt landsbyen, men nå er alt sammen borte, sier Roziq Yaftaliev og peker.

Vi befinner oss i landsbyen Nisur, helt innerst inne i dalen Bartang i Pamir, eller på ”verdens tak” som det også kalles. I en høyde på 2634 meter over havet er det et imponerende mektig syn som møter oss. Snøkledde fjell på alle kanter som omfavner den lille landsbyen. Noen esler som gresser bedagelig og nyter siste rest av kveldssolen.

Les også dette: Akselererende klimaendringer i Kirgisistan og Tadsjikistan.

Energimangel og isolasjon
Samtidig er livet her inne i dalen langt fra noe å trakte etter. Landsbyen mangler både strøm og vann, og 85 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Her finnes ingen internasjonale hjelpeorganisasjoner, landsbyen ligger utenfor selv deres rekkevidde. Gjennom vinterhalvåret som varer fra midten av november til april er veien helt stengt og lokalbefolkningen er totalt isolert fra omverdenen. Med dårlig isolerte hus og lite effektive vedovner kan befolkningen vente seg en hard tid fremover, når temperaturen synker til minus 25. Så hvordan klarer man egentlig å overleve her ute?

Hogger epletrær for å få ved
- Forrige vinter var ekstra lang og hard, forteller Roziq.

- Folk i landsbyen begynte til og med å hogge ned epletrærne sine i mangel på ved.

Han rister oppgitt på hodet. For hva kan man egentlig gjøre?

- Folk trenger mat og varme, sier han.

Situasjonen i Nisur er dessverre ikke unik for Tadsjikistan. Da Sovjetunionen kollapset for 20 år siden ble det slutt på subsidier til brensel og drivstoff. Mange tadsjikere er i dag helt avhengige av den veden de klarer å finne. Ifølge en rapport fra FNs utviklingsprogram (2011) har 70 prosent av skogarealet forsvunnet fra Tadsjikistans fjellområder siden 1991. Den alvorlige avskogingen gjør landet ekstra sårbart for naturkatastrofer som jordras, mangel på rent vann og erosjon av verdifull matjord. I et intervju til avisen EurasiaNet.org forteller seniorøkonom Ben Slay fra FNs utviklingsprogram at avskogingen kan ses som et direkte resultat av den langvarige energikrisen i landet.

Isolerer skoler
Flere skoler er stengt gjennom store deler av vinterhalvåret som følge av mangel på oppvarming, og elevene må bruke undervisningstiden på å plukke ved. Akkurat det ønsker Little Earth, partnerorganisasjonen til Naturvernforbundet å gjøre noe med. Gjennom energisparingsprosjektet SPARE jobber Little Earth blant annet med å isolere skolebygg, installere energieffektive ovner og bygge drivhus på landsbygda for å bedre situasjonen for den fattige befolkningen. Ved å isolere vegger, tak, gulv og vinduer øker gjennomsnittstemperaturen i klasserommene med 6-9 grader. Ved å installere energieffektive ovner kan vedforbruket reduseres med opptil 40 prosent. Dette forbedrer skolehverdagen til elevene og betyr at skolene kan holde åpent i lengre perioder.

Fullt hus
Tilbake i Nisur sitter elevene på rad og rekke i det nyisolerte skolebygget i landsbyen. Plakater om energi, miljø og klima dekorerer og pynter opp i klasserommet. Til tross for at det er søndag og skolefri er klasserommet fullt når Little Earth arrangerer seminar. Gjennom SPARE har elevene blitt engasjerte i miljø og energispørsmål. To av elevene er nå med i  skolens energipatrulje, som skal sørge for energisparing i skolen. Ved hjelp av midler fra Little Earth har det også blitt bygget et drivhus i en av nabolandsbyene for bedre å sikre tilgangen på mat gjennom vinterhalvåret. Drivhuset viste seg å være en så stor suksess at befolkningen ved hjelp av egne midler har satt i gang byggingen av enda et. Helt mørkt ser det med andre ord ikke ut til å være, til tross for mangel på energi.

Nyheter

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Viser fra 97 til 108 av totalt 420 artikler