– Energisparing kan bli bærebjelke i ny regjerings miljøpolitikk
Ap, Sp og SV er enge om storsatsing på energisparing og økt støtte til enøk-tiltak i husholdningene. Foto: BrianAJackson.
Partiguide viser rødgrønn enighet om viktig miljøsak
– Energisparing kan bli bærebjelke i ny regjerings miljøpolitikk
Publisert 15.10.2021 av
Storsatsing på energisparing er blant miljøsakene det er stort flertall for på det nye Stortinget. Saken støttes også av regjeringspartiene Ap og Sp, samt SV og flere andre partier, ifølge Naturvernforbundets partiguide.
– De høye strømprisene viser hvor nødvendig det er å få ned strømforbruket. Her har den nye regjeringen et effektivt miljøtiltak, som også vil bedre folks økonomi og gi tusenvis av nye arbeidsplasser. Derfor foreslår vi en strømsparepakke fra Støre, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Naturvernforbundet oppfordrer den nye regjeringen til å la energisparing bli et av hovedgrepene i miljøpolitikk.
– Energisparing er en miljøsak som de rødgrønne partiene er enige om, og et bredt flertall på Stortinget støtter den. Her er det ingen konflikter. Dette kan bli en bærebjelke i den nye regjeringens miljøpolitikk, sier Gulowsen.
De høye strømprisene har igjen vist behovet for å bruke den strømmen vi har smartere. Norge opplever nå de høyeste strømprisene noensinne. Samtidig er det norske strømforbruket skyhøyt, langt høyere enn nabolandet Sverige. Svært mye av strømmen går til oppvarming og forbruk i bygg, og her er det et betydelig potensial for strømsparing, særlig i eldre bygg.
– Energisparing er et kinderegg av en miljøsak. Hvis vi får en ordentlig satsning på dette, kan vi frigjøre store mengder energi til det grønne skiftet, samtidig som folk sparer penger på strømmen og vi får ned klimautslippene og sparer naturen for kraftutbygginger, sier Gulowsen.
Regjeringen Solberg hadde et mål om å redusere energiforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030, men det er ingen klar handlingsplan for å nå dette målet. I stedet er arbeidet for redusert energiforbruk svekket ved at Enova har kuttet i sine støtteordninger.
Energitiltak i bygg kan gi arbeidsplasser over hele landet. 13 TWh energieffektivisering i bygg kan gi inntil 45 000 nye årsverk, ifølge en rapport fra Thema. EU har satset stort på rehabilitering av bygninger som en del av koronakrisepakken, og har mål om å renovere og energieffektivisere 35 millioner bygninger. Det vil skape 160 000 nye grønne jobber EUs byggebransjen innen 2030.
Naturvernforbundet ber nå de rødgrønne partiene om en strømsparepakke og en skikkelig satsning med tilskuddsordninger som monner. Hvis folk kan få støtte til å etterisolere, bytte ut vinduer og installere miljøvennlig oppvarmingsløsninger, vil langt flere gjennomføre sparetiltak i egne boliger.
– Det handler om å bruke strømmen smartere. Vi kan ha den samme komforten, og til og med varmere hus, med lavere strømforbruk. Det finnes rett og slett ingen gode grunner til ikke å gjennomføre dette, sier Gulowsen.
Her er tiltakene Naturvernforbundet vil ha vedtatt:
▪ 1 milliard ekstra til Enova som går til energitiltak i husholdningene, som isolasjon, utskiftning av vinduer, installasjon av styringssystemer, vannbåren varme, varmepumpe og solenergi.
▪ Gratis energirådgivning i kommunene
▪ Gunstige lån fra Husbanken til energitiltak for lavinntektsfamilier som et supplement til økt bostøtte
▪ Bruke elavgiften som virkemiddel for å redusere energiforbruket
Enkelte har foreslått å redusere elavgiften som et tiltak mot høye strømpriser, men Naturvernforbundet advarer mot det.
- Å redusere elavgiften blir som å pisse i buksa for å holde seg varm. Folk trenger hjelp til å få en lavere strømregning gjennom et lavere forbruk, ikke kutte avgiften som bidrar til strømsparing og dermed lavere strømpriser. Klarer vi ikke å redusere forbruket, vil vi kunne få mangel på fornybar strøm og enda høyere strømpriser, advarer Gulowsen.
Redusert elavgift som sosialt utjevningstiltak er også et svært lite treffsikkert virkemiddel.
- Da vil alle få redusert avgift, også dem med god økonomi og høyt forbruk. De mange milliardene dette vil koste staten, bør heller brukes på konkrete tiltak som hjelper dem som sliter økonomisk. Økt bostøtte kan da være et godt virkemiddel, avslutter Gulowsen.
Naturvernforbundets partiguide viser at saken har bred støtte på Stortinget. Før valget sendte Naturvernforbundet 37 spørsmål om viktige miljøsaker til partiene på Stortinget. Her er spørsmålene vi stilte om energisparing, samt en oversikt over partiene som støtter tiltakene.
▪ Storsatsing på energisparing, minst 10 TWh i eksisterende bygg innen 2030 og halvere energiforbruket innen 2040.
- Støttet av R, SV, Ap, Sp, MDG, KrF og V, som samlet har flertall med 111 stortingsrepresentanter.
▪ Øke støtten til energisparing i husholdningene, enten gjennom Enova eller nye virkemidler.
- Støttet av R, SV, Ap, Sp, MDG, KrF og V, som samlet har flertall med 111 stortingsrepresentanter
Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord.
– Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.
I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.
Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.
Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!
I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?
Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.
Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde.
– Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.
Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?
Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.