Du er her:

Ap, Sp og SV er enge om storsatsing på energisparing og økt støtte til enøk-tiltak i husholdningene. Foto: BrianAJackson

Ap, Sp og SV er enge om storsatsing på energisparing og økt støtte til enøk-tiltak i husholdningene. Foto: BrianAJackson.

Partiguide viser rødgrønn enighet om viktig miljøsak

– Energisparing kan bli bærebjelke i ny regjerings miljøpolitikk

Storsatsing på energisparing er blant miljøsakene det er stort flertall for på det nye Stortinget. Saken støttes også av regjeringspartiene Ap og Sp, samt SV og flere andre partier, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – De høye strømprisene viser hvor nødvendig det er å få ned strømforbruket. Her har den nye regjeringen et effektivt miljøtiltak, som også vil bedre folks økonomi og gi tusenvis av nye arbeidsplasser. Derfor foreslår vi en strømsparepakke fra Støre, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet oppfordrer den nye regjeringen til å la energisparing bli et av hovedgrepene i miljøpolitikk.  

– Energisparing er en miljøsak som de rødgrønne partiene er enige om, og et bredt flertall på Stortinget støtter den. Her er det ingen konflikter. Dette kan bli en bærebjelke i den nye regjeringens miljøpolitikk, sier Gulowsen.  

De høye strømprisene har igjen vist behovet for å bruke den strømmen vi har smartere. Norge opplever nå de høyeste strømprisene noensinne. Samtidig er det norske strømforbruket skyhøyt, langt høyere enn nabolandet Sverige. Svært mye av strømmen går til oppvarming og forbruk i bygg, og her er det et betydelig potensial for strømsparing, særlig i eldre bygg. 

– Energisparing er et kinderegg av en miljøsak. Hvis vi får en ordentlig satsning på dette, kan vi frigjøre store mengder energi til det grønne skiftet, samtidig som folk sparer penger på strømmen og vi får ned klimautslippene og sparer naturen for kraftutbygginger, sier Gulowsen. 

Regjeringen Solberg hadde et mål om å redusere energiforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030, men det er ingen klar handlingsplan for å nå dette målet. I stedet er arbeidet for redusert energiforbruk svekket ved at Enova har kuttet i sine støtteordninger.  

Energitiltak i bygg kan gi arbeidsplasser over hele landet. 13 TWh energieffektivisering i bygg kan gi inntil 45 000 nye årsverk, ifølge en rapport fra Thema. EU har satset stort på rehabilitering av bygninger som en del av koronakrisepakken, og har mål om å renovere og energieffektivisere 35 millioner bygninger. Det vil skape 160 000 nye grønne jobber EUs byggebransjen innen 2030.  

Naturvernforbundet ber nå de rødgrønne partiene om en strømsparepakke og en skikkelig satsning med tilskuddsordninger som monner. Hvis folk kan få støtte til å etterisolere, bytte ut vinduer og installere miljøvennlig oppvarmingsløsninger, vil langt flere gjennomføre sparetiltak i egne boliger. 

– Det handler om å bruke strømmen smartere. Vi kan ha den samme komforten, og til og med varmere hus, med lavere strømforbruk. Det finnes rett og slett ingen gode grunner til ikke å gjennomføre dette, sier Gulowsen. 

Her er tiltakene Naturvernforbundet vil ha vedtatt: 

▪ 1 milliard ekstra til Enova som går til energitiltak i husholdningene, som isolasjon, utskiftning av vinduer, installasjon av styringssystemer, vannbåren varme, varmepumpe og solenergi.  
▪ Gratis energirådgivning i kommunene  
▪ Gunstige lån fra Husbanken til energitiltak for lavinntektsfamilier som et supplement til økt bostøtte  
▪ Bruke elavgiften som virkemiddel for å redusere energiforbruket 

Enkelte har foreslått å redusere elavgiften som et tiltak mot høye strømpriser, men Naturvernforbundet advarer mot det.

- Å redusere elavgiften blir som å pisse i buksa for å holde seg varm. Folk trenger hjelp til å få en lavere strømregning gjennom et lavere forbruk, ikke kutte avgiften som bidrar til strømsparing og dermed lavere strømpriser. Klarer vi ikke å redusere forbruket, vil vi kunne få mangel på fornybar strøm og enda høyere strømpriser, advarer Gulowsen.  

Redusert elavgift som sosialt utjevningstiltak er også et svært lite treffsikkert virkemiddel. 

- Da vil alle få redusert avgift, også dem med god økonomi og høyt forbruk. De mange milliardene dette vil koste staten, bør heller brukes på konkrete tiltak som hjelper dem som sliter økonomisk. Økt bostøtte kan da være et godt virkemiddel, avslutter Gulowsen.

Naturvernforbundets partiguide viser at saken har bred støtte på Stortinget. Før valget sendte Naturvernforbundet 37 spørsmål om viktige miljøsaker til partiene på Stortinget. Her er spørsmålene vi stilte om energisparing, samt en oversikt over partiene som støtter tiltakene.  

▪ Storsatsing på energisparing, minst 10 TWh i eksisterende bygg innen 2030 og halvere energiforbruket innen 2040.  
- Støttet av R, SV, Ap, Sp, MDG, KrF og V, som samlet har flertall med 111 stortingsrepresentanter. 

▪ Øke støtten til energisparing i husholdningene, enten gjennom Enova eller nye virkemidler. 
- Støttet av R, SV, Ap, Sp, MDG, KrF og V, som samlet har flertall med 111 stortingsrepresentanter

Nyheter

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Viser fra 61 til 72 av totalt 403 artikler