Du er her:

Det manglet ikke på blomster da Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum presenterte sitt lag av ministre på Slottsplassen. Miljøpolitikken blir neppe like fargerik. Foto: Tor Bjarne Christensen

Det manglet ikke på blomster da Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum presenterte sitt lag av ministre på Slottsplassen. Miljøpolitikken blir neppe like fargerik. Foto: Tor Bjarne Christensen.

KOMMENTAR

Et reinskinn til Jonas Gahr Støre

Hvorfor finner jeg meg selv på Slottsplassen, bærende på et reinskinn, og hva i all verden har det med miljøpolitikken til Norges nye regjering å gjøre? Ikke så reint lite!

– Dette er en blomst! Kommentar: Tor Bjarne Christensen, journalist Natur & miljø
Kommentar: Tor Bjarne Christensen, journalist Natur & miljø

Truls Gulowsen holder opp et reinskinn og viser det til vakten i sikkerhetskontrollen. Han ser skeptisk på den sammenrullede bylten. Den kan minne om mye rart, men en blomsterbukett ligner den absolutt ikke.

– Beklager, vi tillater kun utdeling av blomster, sier vakten.

Det hjelper ikke hvor mye Naturvernforbundets leder ber og smiler. Han får ikke reinskinnet med seg forbi sperringen og inn der en stadig økende gruppe venter for å gi blomster til medlemmene i den nye regjeringen. Og slik har det seg at Natur & miljøs journalist befinner seg i folkemengden med et reinskinn surret oppå sekken. En kan saktens spørre seg om hvorfor det skinnet fant veien til Slottsplassen. Vel – det er en lang historie. Jeg kommer tilbake til det, jeg lover.

Dagen før, den 13. oktober, hadde Støre og Vedum presentert sitt politiske prosjekt ved vakre Hurdalsjøen. Norge hadde ventet flere uker i spenning på hva de to hadde kommet fram til. Skulle vi endelig få en regjering som setter miljøsaken først?

De beste intensjoner
Det begynte ganske bra. Under pressekonferansen for Hurdalsplattformen kunne Støre stolt fortelle at de norske klimagassutslippene skal kuttes med 55 prosent innen 2030. Det er et ganske ambisiøst mål, helt i tråd med klimaforskningen og Parisavtalen. For å nå dit vil regjeringen øke CO2-avgiften, satse på sirkulærøkonomi, karbonfangst- og lagring og hydrogen, blant annet. Det er vel og bra, men er det nok?

Det var ikke mangel på mål og gode intensjoner som gjorde at Norge ikke nådde klimamålet for 2020. Det var manglende politisk vilje, godt smurt av store oljefunn, høye oljeinntekter og alle pengene som strømmer inn i oljefondet. Det har lenge vært noe tafatt og halvhjertet over norsk klimapolitikk, og det ser ut som den nye regjeringen også blir ganske blodfattig.

Norge kunne ledet an i utviklingen bort fra fossilsamfunnet. I stedet har Støre gjort det klart at regjeringen vil fortsette å lete etter mer olje og gass, selv om klimaforskningen, Det internasjonale energibyrået og FNs generalsekretær har sagt at letingen etter fossile brensler må stanses i alle land. Gjør vi ikke det, vil vi ikke nå Parisavtalen, og vi risikerer en fremtid med katastrofale klimaendringer.

Business as usual?
«Olje- og gassnæringen skal utvikles, ikke avvikles», står det i Hurdalsplattformen. Det blir spennende å se hvordan dette skal gjøres, eller om det bare er andre ord for «business as usual». I dag står petroleumssektoren for omtrent en tredel av de norske klimautslippene. I tillegg kommer store utslipp fra forbrenning av norsk olje og gass i utlandet, noe som har bidratt til klimaendringene som nå rammer mange land med voldsom styrke. Eksportvaren, som har gjort oss styrtrike, er selve problemet.

Hvis oljepolitikk og klimapolitikk var to hester, ser det ut som Jonas Gahr Støre nå gjør et forsøk på å ri dem begge, i likhet med sine forgjengere. Det lyktes ikke for Erna Solberg eller Jens Stoltenberg, og det vil neppe lykkes for Støre.

Tunge tider for klassisk naturvern
En ny regjering må ikke bare håndtere klimakrisen. Vi står også i en naturkrise, hvor tap av natur, arter og økosystemtjenester er en betydelig trussel. Det er nok å se på tilstanden til norske skoger, fjordområder, tapet av inngrepsfri natur og antall truede planter og dyr. Hurdalsplattformen er dessverre dyster lesning for dem som mener vi trenger mer klassisk naturvern og mindre nedbygging av natur.

Ulv og bjørn er kritisk og sterkt truet, likevel vil regjeringen utrede om bestandsmålene kan bli lavere. Rovdyrnemndene skal få enda mer makt, og de har hatt en lei tendens til å sette svært høye jaktkvoter, i strid med faglige anbefalinger. I klartekst: Det skal skytes flere rovdyr.

Situasjonen for norske gammelskoger er alvorlig. Det er ikke mye slik skog igjen, og det avdekkes stadig hogst i de mest verdifulle og artsrike skogene vi har. Nå skal det hogges enda mer. Selv om det er sterkt behov for mer skogvern, blir det ingen vernesatsning. Snarere tvert imot. I Hurdalsplattformen står det at skogvernet i minst mulig grad skal «hindre hogst og skognæringens muligheter til å bidra til det grønne skiftet». Det lover ikke godt.

Image
Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, forsøker å få med et reinskinn som gave til statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Tor Bjarne Christensen

Reinskinn mot gruvedumping
Og så kommer de ut – Jonas Gahr Støre fulgt av Trygve Slagsvold Vedum, Hadia Tajik og de andre ministrene. Snart strømmer det på med buketter og gratulasjoner til ministrene. Det er nå Truls Gulowsen freidig skulle vandret fram til landets nye statsminister og gitt ham et reinskinn. På skinnet står det en hilsen fra mange av dem som nå kjemper for å hindre gruvedumping i Repparfjord og Førdefjorden. Det er også en påminnelse om at tiden da myndigheter og utbyggere bare kunne ta seg til rette i samiske områder er over. Hvis gruvedriften får starte opp som planlagt, vil det føre til alvorlig forurensning av fjordene. Norge står nå alene sammen med Papua Ny-Guinea om å tillate nye prosjekter med deponering av gruveavfall i sjøen. Dette kan Støre stanse.

Ifølge Hurdalsplattformen skal det «gjennomføres konsekvensutredning av alternative deponiområder før sjødeponi vurderes eller tas i bruk.» Det er et lite håp der, er det ikke?

Kanskje et reinskinn kan bli tungen på vektskålen – hvis Gulowsen noen gang får gitt det til Støre, da. Vi får leve i håpet og stålsette oss for det som kommer.

(Kommentarartikkelen ble først publisert i Natur & miljø 2-2021)

Nyheter

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Roan vindkraftverk Foto Statkraft Ole Martin Wold

Ulovlig vindkraft står for fall

16.12.2021

Oppe i fjellene på Fosen ligger Norges største vindkraftanlegg, ulovlig og uten konsesjon. Etter at Høyesterett bestemte at det er bygget i strid med urfolks rettigheter, står det som et monument over norske myndigheters overkjøring av samene. – Denne dommen er et historisk vendepunkt, sier Kjell M. Derås, sentralstyremedlem i Naturvernforbundet

Viser fra 1 til 12 av totalt 415 artikler