Du er her:

Langs hele norskekysten og på sokkelen finnes det vakre korallrev. De er som regnskoger i havet og kan huse opp mot 1300 forskjellige arter. Uer er blant fiskene som holder til blant øyekorallene i dyphavet. Foto: Havforskningsinstituttet

Langs hele norskekysten og på sokkelen finnes det vakre korallrev. De er som regnskoger i havet og kan huse opp mot 1300 forskjellige arter. Uer er blant fiskene som holder til blant øyekorallene i dyphavet. Foto: Havforskningsinstituttet.

Fantastisk korallverden i havets dyp

Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.

Korallrev finnes ikke bare i tropiske farvann. Også i Norge er det fargerike og vakre korallrev, hvor det kryr av fisk, krepsdyr, anemoner, havedderkopper, slangestjerner og en lang rekke andre arter. Det finnes en fantastisk korallverden langt der nede i dypet, og det blir stadig funnet nye rev.

I september ble det oppdaget et nytt rev i Bømlafjorden mellom Valevåg og Otterøya. Etter tips fra en lokal fisker, som hadde fått en korall på kroken, dro havforskere ut for å undersøke stedet. Da de sendte ned en ROV, en fjernstyrt undervannsfarkost, fikk de seg litt av en overraskelse. På terskelen til Hardangerfjorden, 150 meter under overflaten, åpenbarte det seg et stort korallrev, minst to kilometer langt. Det yrte av liv i alle farger og former, og havbunnen rundt revet var dekket av store korallskoger. Det nye revet har fått navnet Tråvassrevet.

Sjokkerende stort rev
– Det var sjokkerende for oss at revet var så stort. Det finnes større rev ute på sokkelen, men inne i fjordene blir revene sjelden mer enn fem hundre meter lange. Da vi hadde kjørt ROV-en to kilometer, hadde vi ennå ikke kommet til enden. Vi vet ennå ikke hvor stort dette revet er, forteller Tina Kutti, forsker i Havforskningsinstituttet.

Image
I Bømlafjorden ble det i høst oppdaget et stort korallrev, Tråvassrevet. Revet er omkranset av store korallskoger og har en stor artsrikdom. Foto: Havforskningsinstituttet

Hun er blant dem som vet aller mest om korallrevene i Norge. Tråvassrevet er imidlertid lite sammenlignet med Røstrevet i Nordland, verdens største kaldtvannskorallrev. Det er 45 kilometer langt og har et flateinnhold på mer enn 100 kvadratkilometer. Andre store norske rev er Sularevet, Trænarevet og Storegga.

Kaldtvannskorallrev blir dannet av øyekoraller, eller Lophelia pertusa, og det er nå mer enn tusen registreringer i våre havområder, fra svenskekysten i sør til Finnmark i nord. Det er rev i fjordene, i kystnære havstrøk og på kontinentalsokkelen. I motsetning til de tropiske korallrevene, som vokser på grunt vann, er revene i Norge å finne på havdyp ned til mer enn tusen meter. Det grunneste korallrevet ligger på 39 meter i Trondheimsfjorden. Noen av revene våre er opptil 9000 år gamle.

Så mye som en fjerdedel av verdens kjente kaldtvannkorallrev finnes i Norge.

Fant ekstreme mengder med koraller
Det er fortsatt mye forskerne ikke vet om Tråvassrevet i Bømlafjorden, men alt tyder på at det huser en stor artsrikdom.

– Vi fant ekstreme mengder med koraller, og i områdene rundt revet er det store korallskoger og mange andre dyr, forteller Kutti.

Korallrev er som rike regnskoger. I norske korallrev kan det være opp mot 1300 forskjellige arter. De finner mat og levesteder i de mange hulrommene som revene kan by på. Korallrevene skaper en tredimensjonal struktur av døde koraller. Enkelte rev kan vokse til store hauger på opptil femti meter.

Image
Uer og oktokoraller på død Lophelia. Uer er blant fiskene som trives godt blant øyekorallene i dyphavet. Foto: Havforskningsinstututtet

Vet mer om månen
Korallrevene vokser i dyphavet. Det er en del av landet vårt som er svært lite utforsket, og forskerne finner stadig nye arter på sine tokt.

– Vi vet mindre om dyphavet enn om månen, selv om dette er havområder som ligger rett utenfor kysten. Det er bare en liten fraksjon av havet som er kartlagt, sier Kutti.

Det forskerne imidlertid vet, er at korallrevene spiller en svært viktig rolle i havets økosystem. Koraller lever av organisk materiale som synker til bunnen fra havets overflate. I korallrevene frigjøres næringsstoffer, som blir til mat for en lang rekke andre dyr. På sokkelen står korallrevene for 30 prosent av nedbrytningen av alt organisk materiale på bunnen.

– Korallene står for en formidabel resirkulering av organisk karbon, forteller Kutti.

Image
En havedderkopp på de ytre Mørebankene på cirka 950 meters dyp. Havedderkopper finner både husly og næring i korallrevene. Foto: Havforskningsinstituttet

Oppdrett skader korallrev
Korallrevene er imidlertid svært sårbare for ødeleggelser. Øyekorallene vokser bare noen millimeter i året. Hvis et rev blir ødelagt, vil det ta naturen tusenvis av år å bygge et nytt. De fleste korallrevene i Norge er i god tilstand, men mange rev har tidligere blitt ødelagt og skadd av bunntråling. For å beskytte revene, er det innført forbud mot å ødelegge dem. I tillegg er det nå etablert 16 områder med tråleforbud for å beskytte særlig verdifulle rev.

Oppdrettsanlegg kan også skade revene. Hvis anleggene ligger nær korallrevene, vil kloakk og fôrspill fra merdene blant annet føre til lavere tilvekst hos korallene. Forvaltingen er derfor nøye på at oppdrett ikke skal etableres nærmere enn 500-1000 meter, avhengig av strømforholdene.

Korallrevene vil bli ødelagt
Den største trusselen mot korallrevene er det imidlertid klimaendringene som står for. Økende havtemperatur vil forandre sammensetningen av svamp- og korallarter.

Fordi havene tar opp mye av CO2-utslippene våre, blir vannet surere. Denne havforsuringen vil få en nedbrytende effekt på den døde delen av korallrevene, hvor mye av den biologiske produksjonen skjer. Levende koraller kan beskytte seg mot surere vann ved å pumpe protoner gjennom cellemembranene, men de døde korallene, som utgjør selve skjelettet i revene, er svært utsatt.

– Øyekorallene kommer til å overleve i små kolonier, men de store revene vil bli borte. De kommer til å gå i oppløsning, og vi forventer at det vil begynne å skje i løpet av dette århundret, forteller Kutti.

For livet i havet vil det få store konsekvenser. Revene vil ikke lenger være «hot spots» for biologisk mangfold, og næringstilgangen som korallene sørger for vil bli endret. Det vil ha stor påvirkning på en lang rekke arter.

– Havet klarer seg, men det vil bli forandret. Andre arter vil ta over rollen som korallrevene har hatt, men det er ikke sikkert at de vil klare å produsere i samme mengde og hastighet som korallrevene, sier Kutti. 

Image
Slangestjerner trives godt i korallrev, her fotografert på 1000-1500 meters dyp. Foto: Havforskningsinstituttet

Nyheter

IMG_3811

Besteforeldre marsjerte for klimahandling

06.12.2015

Aksjonister fra Besteforeldrenes klimaaksjon gjorde seg bemerket på Folkets klimatoppmøte i Montreuil utenfor Paris i dag. Med kassegitar, bannere og høye rop krevde de klimahandling fra Norge.

P1030578

Norge skal lede arbeidsgruppe

06.12.2015

Norge har fått i oppgave å lede arbeidsgruppen om ambisjoner for den nye klimaavtalen, sammen med St. Lucia. Fire slike uformelle arbeidsgrupper skal utmeisle basisen for den nye avtalen.

P1030432

Fem på klimatoget

03.12.2015

Torsdag 3. desember, 13.00: Klimatoget er nå på vei gjennom Østfold, på vei mot Paris. Natur & miljø har snakket med fem deltakere på toget om hvorfor de er med på aktivisttoget mot den franske hovedstaden og klimatoppmøtet.

Svensken, dansken og nordmannen4

Norge sinke i utslippskutt

03.12.2015

Mens danskene har kuttet sine utslipp med 15 prosent siden 1990, og svenskene har kuttet hele 25 prosent, har utslippene i Norge økt med hele 3,5 prosent.

Volkswagen-frank behrens

Dieseljuks kan ha bidratt til dødsfall

02.12.2015

Volkswagens dieseljuks kan ifølge Natur & miljøs beregninger ha bidratt med rundt 4000 tonn ekstra NOx i lufta i Norge siden 2008. Amerikanske utregninger viser at dette kan ha bidratt til mellom 22 og 57 dødsfall.

Nullpunkt1

Det er nå vi må kutte

02.12.2015

Går vi mot klimakaos, eller tar vi vare på verden slik vi kjenner den? Det er store spørsmål som tas opp på klimatoppmøtet som nå finner sted i Paris. Vi befinner oss ved nullpunktet. Hvor går vi herfra?

Kate evans cifor

Kjemper for kvoter

01.12.2015

Ønsker Norge å få godskrevet sin skogsatsing som klimakvoter, som gir oss rett til å slippe ut mer klimagasser hjemme? Det kan virke slik etter gårsdagens pressekonferanse med Erna Solberg. Begrepet «klimanøytralitet» skaper forvirringen.

Erna paris

- Ikke en tid for taktikkeri og spill

30.11.2015

- Norge vil arbeide konstruktivt med alle parter for å gjøre Paris til en suksess. Dette er ikke en tid for taktikkeri og spill. Det sa statsminister Erna Solberg da hun holdt det norske hovedinnlegget under klimaforhandlingene i Paris mandag ettermiddag.

3K1A7505

Åpner med store ord

30.11.2015

Klimatoppmøtet i Paris er i gang. USAs president Barack Obama var av de aller første på talerstolen. Han leverte en følelsesladet tale, men med få konkrete løsninger.

Eiffeltårnet foto Mapics Istockphoto

Hva skjer egentlig i Paris?

27.11.2015

Fra mandag 30.november til fredag 11. desember sitter delegater fra 195 land og skal forhandle frem en internasjonal klimaavtale. For første gang er målet at alle land skal påta seg klimaforpliktelser. På nett kan du følge forhandlingene tett.

Isbjoern-nett
Langlesning:

Oppskrift på en klimaavtale

26.11.2015

Mandag 30. november startet det 21. klimatoppmøtet i Paris, og det forventes at verden endelig skal komme frem til en internasjonal klimaavtale som omfatter alle land. Men veien dit har vært tornefull, dramatisk, underholdende, frustrerende og lang. Les Natur & miljøs historiske skråblikk på 23 år med klimaforhandlinger.

IMG_9390
Naturvernforbundets landsmøte åpnet:

- Klimaendringer forsterker flyktningproblemene

06.11.2015

- Mellom tre og syv ganger flere mennesker fordrives av naturkatastrofer enn av krig. Flyktninghjelpen og Naturvernforbundet har felles sak i å kjempe mot klimaendringer, arbeide for å gjøre land mer robuste overfor klimaendringer og for å forebygge klima- og naturødeleggelser. Det var budskapet fra generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen da han sparket i gang Naturvernforbundets landsmøte i Sarpsborg.

Viser fra 121 til 132 av totalt 373 artikler