Du er her:

Illustrasjon: Egil Nyhus

Illustrasjon: Egil Nyhus.

3 av 4 undersøkte småkraftrapporter står til stryk

Finner lite der det skal bygges

De finner lite, selv der det bugner av truede arter og sjeldne naturtyper. I det siste er det avdekket en rekke saker der kraftselskapenes innleide konsulenter har oversett store naturverdier. Det fører ofte til at utbyggeren får legge elva i rør.

Det viser flere uavhengige rapporter den siste tiden:

■ Øystesevassdraget. Fagbiologer fant nesten fem ganger flere rødlistearter enn konsulentselskapet. Kilde: Biofokus-rapport 2016-6
■ Gjengedalsvassdraget. Regelstridig metodikk brukt i konsulentrapporten. En mengde nye arter og naturtyper funnet i tilleggsrapport. Kilde: Biofokus-notat 2015-41
■ 15 av 20 småkraftrapporter hadde betydelige mangler. Fire ganger flere rødlistede mose- og lavarter funnet. Kilde: NVE-rapport 2015-102

Store naturverdier bygd ned
Siden 2000 er det gitt konsesjon til cirka 750 nye småkraftverk i Norge. Det har vært et politisk mål å øke produksjonen av fornybar energi. Der det ikke blir funnet betydelige naturverdier, får utbygger ofte grønt lys. Ifølge biolog Torbjørn Høitomt i Biofokus er det grunn til å tro at mye verdifull natur har gått tapt på grunn av dårlig kvalitet i naturkartleggingene. I hele 75 prosent av de undersøkte sakene er det avdekket grov underrapportering av truede arter, sjeldne naturtyper og andre viktige naturverdier.

– Kvaliteten i småkraftrapportene har gjennomgående vært for dårlig. Det er ingen tvil om at det er bygd kraftverk i en rekke vassdrag med store naturverdier, uten at disse verdiene har vært kjent i konsesjonsbehandlingen, sier Høitomt.

Varselklokker i Vinda
Nylig ble det klart at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil gi Skagerak Energi grønt lys til å bygge ut Vinda i Øystre Slidre. Kraftverket vil få en årsproduksjon på 56 gigawattimer. Rådgiver Christian Børs Lind i Naturvernforbundet frykter Vinda-utbyggingen er nok et eksempel på slett naturkartlegging.

– Varselklokkene burde dundre i veggene hos NVE når utbyggerens rapport om et vassdrag  som Vinda nøyer seg med å konstatere: «Konsekvensene av tiltaket for naturmangfold blir i hovedsak vurdert til å være ubetydelige eller lite negative», sier Børs Lind. Han minner om at NVE foreslo at elva ble vernet i 2002.

Han viser til biologiske kartlegginger i elva Ygna, som ligger like i nærheten.

– I Ygna sa NVE nei til utbygging etter at en stikkprøve viste at elva hadde oppsiktsvekkende mye mer av naturverdier enn det som var meldt inn på søknaden fra utbygger. Mye tyder på at Ygna er en «biologisk tvilling» av Vinda. De har den samme rike berggrunnen og det er påvist arter som svært ofte tilsier at det er flere truede arter der enn det som er beskrevet, sier Børs Lind.

Øystese og Gjengedal Ørredalsfossen
Ørredalsfossen. Fotograf: Klaus Rasmussen

Naturvernforbundet har i lengre tid kjempet for å bevare det verdifulle Øystesevassdraget og Gjengedalsvassdraget. I begge sakene konkluderte utbyggernes rapporter med at naturverdiene var lave. Det rimte dårlig med den kunnskapen man hadde om vassdragene fra før, og Naturvernforbundet bestemte seg for å betale fagbiologer for gjøre nye undersøkelser. Og forskjellene mellom rapportene kunne knapt vært større. I Øystese fant biologene nesten fem ganger flere rødlistearter. I tillegg ble det funnet to svært viktige naturtyper med høy verdi. Det viste seg at Øysteseelva er en av de aller viktigste lokalitetene for sjeldne og truede moser i regionen. Den svært sjeldne tannkjølmosen er bare funnet fire steder i Norge, og forekomsten i Øystesevassdraget er den største som er påvist.

– I Gjengedalsvassdraget ble det avdekket at det var brukt regelstridig metodikk som er uegnet til kartlegging av sjeldne arter, men som desto mer favoriserte en nedgradering av konsekvensene ved en eventuell utbygging.  Det ble også funnet en mengde arter og flere naturtyper som ikke var nevnt i utbyggerens rapport, forteller Børs Lind.

– Konsulentene gjør en god jobb
Direktør Rune Flatby i NVEs konsesjonsavdeling forteller at NVE tok initiativ til etterundersøkelsene i 2015 fordi de så at det var behov for å styrke beslutningsgrunnlaget i småkraftsaker.

– Den rapporten viser at tre av fire småkraftsaker er mangelfullt utredet. Har du tillit til konsulentselskapene?

– Noen av søknadene har ikke god nok kvalitet og det er behov for å styrke kompetansen. Det kan være krevende å gjøre registreringer i en del småkraftsaker, fordi det ofte dreier seg om bekkekløfter med mye moser og lavarter. På dette området kan det være lite kunnskap om en del av artene. Det er ikke mange som har detaljert kompetanse på dette, sier Flatby.

– Hva vil NVE gjøre nå for å sikre at verdifulle elver ikke bygges ut?

– Vi ser at det kan være behov for ytterligere kompetanse og jobber nå sammen med miljødirektoratet med å forbedre veiledningen om hvordan man skal gå frem for å registrere naturmangfoldet i småkraftsaker. Vi følger dermed opp rådene fra ekspertene i etterundersøkelsene fra 2015, sier Flatby.

Mange elver burde vært skånet
Naturvernforbundet er imidlertid ikke overbevist om at strengere retningslinjer vil endre noe særlig på dagens praksis.

– NVE burde nå legge alle pågående vannkraftsaker på is, gå grundig gjennom dem og kreve tilleggsutredninger der det er tvil. Så må det innføres en ordning med uanmeldte stikkprøver, det er det eneste som kan motvirke at naturverdiene ganske enkelt ikke registreres. Da kan også NVE svarteliste konsulentselskaper som gjentatte ganger leverer mangelfulle utredninger, sier Børs Lind.

– Norsk vassdragsnatur er enestående. Det meste av den er preget av store inngrep, nå handler det om å skåne det mest verdifulle vi ennå har igjen. Vi har ikke råd til å miste mer, og slett ikke fordi utbyggerne ikke har kompetanse til å beskrive det som skal registreres, sier han.

Artikkelen ble sist oppdatert: 24.04.2017

Nyheter

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Roan vindkraftverk Foto Statkraft Ole Martin Wold

Ulovlig vindkraft står for fall

16.12.2021

Oppe i fjellene på Fosen ligger Norges største vindkraftanlegg, ulovlig og uten konsesjon. Etter at Høyesterett bestemte at det er bygget i strid med urfolks rettigheter, står det som et monument over norske myndigheters overkjøring av samene. – Denne dommen er et historisk vendepunkt, sier Kjell M. Derås, sentralstyremedlem i Naturvernforbundet

Viser fra 1 til 12 av totalt 415 artikler