Du er her:

Illustrasjon: Egil Nyhus

Illustrasjon: Egil Nyhus.

3 av 4 undersøkte småkraftrapporter står til stryk

Finner lite der det skal bygges

De finner lite, selv der det bugner av truede arter og sjeldne naturtyper. I det siste er det avdekket en rekke saker der kraftselskapenes innleide konsulenter har oversett store naturverdier. Det fører ofte til at utbyggeren får legge elva i rør.

Det viser flere uavhengige rapporter den siste tiden:

■ Øystesevassdraget. Fagbiologer fant nesten fem ganger flere rødlistearter enn konsulentselskapet. Kilde: Biofokus-rapport 2016-6
■ Gjengedalsvassdraget. Regelstridig metodikk brukt i konsulentrapporten. En mengde nye arter og naturtyper funnet i tilleggsrapport. Kilde: Biofokus-notat 2015-41
■ 15 av 20 småkraftrapporter hadde betydelige mangler. Fire ganger flere rødlistede mose- og lavarter funnet. Kilde: NVE-rapport 2015-102

Store naturverdier bygd ned
Siden 2000 er det gitt konsesjon til cirka 750 nye småkraftverk i Norge. Det har vært et politisk mål å øke produksjonen av fornybar energi. Der det ikke blir funnet betydelige naturverdier, får utbygger ofte grønt lys. Ifølge biolog Torbjørn Høitomt i Biofokus er det grunn til å tro at mye verdifull natur har gått tapt på grunn av dårlig kvalitet i naturkartleggingene. I hele 75 prosent av de undersøkte sakene er det avdekket grov underrapportering av truede arter, sjeldne naturtyper og andre viktige naturverdier.

– Kvaliteten i småkraftrapportene har gjennomgående vært for dårlig. Det er ingen tvil om at det er bygd kraftverk i en rekke vassdrag med store naturverdier, uten at disse verdiene har vært kjent i konsesjonsbehandlingen, sier Høitomt.

Varselklokker i Vinda
Nylig ble det klart at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil gi Skagerak Energi grønt lys til å bygge ut Vinda i Øystre Slidre. Kraftverket vil få en årsproduksjon på 56 gigawattimer. Rådgiver Christian Børs Lind i Naturvernforbundet frykter Vinda-utbyggingen er nok et eksempel på slett naturkartlegging.

– Varselklokkene burde dundre i veggene hos NVE når utbyggerens rapport om et vassdrag  som Vinda nøyer seg med å konstatere: «Konsekvensene av tiltaket for naturmangfold blir i hovedsak vurdert til å være ubetydelige eller lite negative», sier Børs Lind. Han minner om at NVE foreslo at elva ble vernet i 2002.

Han viser til biologiske kartlegginger i elva Ygna, som ligger like i nærheten.

– I Ygna sa NVE nei til utbygging etter at en stikkprøve viste at elva hadde oppsiktsvekkende mye mer av naturverdier enn det som var meldt inn på søknaden fra utbygger. Mye tyder på at Ygna er en «biologisk tvilling» av Vinda. De har den samme rike berggrunnen og det er påvist arter som svært ofte tilsier at det er flere truede arter der enn det som er beskrevet, sier Børs Lind.

Øystese og Gjengedal Ørredalsfossen
Ørredalsfossen. Fotograf: Klaus Rasmussen

Naturvernforbundet har i lengre tid kjempet for å bevare det verdifulle Øystesevassdraget og Gjengedalsvassdraget. I begge sakene konkluderte utbyggernes rapporter med at naturverdiene var lave. Det rimte dårlig med den kunnskapen man hadde om vassdragene fra før, og Naturvernforbundet bestemte seg for å betale fagbiologer for gjøre nye undersøkelser. Og forskjellene mellom rapportene kunne knapt vært større. I Øystese fant biologene nesten fem ganger flere rødlistearter. I tillegg ble det funnet to svært viktige naturtyper med høy verdi. Det viste seg at Øysteseelva er en av de aller viktigste lokalitetene for sjeldne og truede moser i regionen. Den svært sjeldne tannkjølmosen er bare funnet fire steder i Norge, og forekomsten i Øystesevassdraget er den største som er påvist.

– I Gjengedalsvassdraget ble det avdekket at det var brukt regelstridig metodikk som er uegnet til kartlegging av sjeldne arter, men som desto mer favoriserte en nedgradering av konsekvensene ved en eventuell utbygging.  Det ble også funnet en mengde arter og flere naturtyper som ikke var nevnt i utbyggerens rapport, forteller Børs Lind.

– Konsulentene gjør en god jobb
Direktør Rune Flatby i NVEs konsesjonsavdeling forteller at NVE tok initiativ til etterundersøkelsene i 2015 fordi de så at det var behov for å styrke beslutningsgrunnlaget i småkraftsaker.

– Den rapporten viser at tre av fire småkraftsaker er mangelfullt utredet. Har du tillit til konsulentselskapene?

– Noen av søknadene har ikke god nok kvalitet og det er behov for å styrke kompetansen. Det kan være krevende å gjøre registreringer i en del småkraftsaker, fordi det ofte dreier seg om bekkekløfter med mye moser og lavarter. På dette området kan det være lite kunnskap om en del av artene. Det er ikke mange som har detaljert kompetanse på dette, sier Flatby.

– Hva vil NVE gjøre nå for å sikre at verdifulle elver ikke bygges ut?

– Vi ser at det kan være behov for ytterligere kompetanse og jobber nå sammen med miljødirektoratet med å forbedre veiledningen om hvordan man skal gå frem for å registrere naturmangfoldet i småkraftsaker. Vi følger dermed opp rådene fra ekspertene i etterundersøkelsene fra 2015, sier Flatby.

Mange elver burde vært skånet
Naturvernforbundet er imidlertid ikke overbevist om at strengere retningslinjer vil endre noe særlig på dagens praksis.

– NVE burde nå legge alle pågående vannkraftsaker på is, gå grundig gjennom dem og kreve tilleggsutredninger der det er tvil. Så må det innføres en ordning med uanmeldte stikkprøver, det er det eneste som kan motvirke at naturverdiene ganske enkelt ikke registreres. Da kan også NVE svarteliste konsulentselskaper som gjentatte ganger leverer mangelfulle utredninger, sier Børs Lind.

– Norsk vassdragsnatur er enestående. Det meste av den er preget av store inngrep, nå handler det om å skåne det mest verdifulle vi ennå har igjen. Vi har ikke råd til å miste mer, og slett ikke fordi utbyggerne ikke har kompetanse til å beskrive det som skal registreres, sier han.

Artikkelen ble sist oppdatert: 24.04.2017

Nyheter

IMG_9390
Naturvernforbundets landsmøte åpnet:

- Klimaendringer forsterker flyktningproblemene

06.11.2015

- Mellom tre og syv ganger flere mennesker fordrives av naturkatastrofer enn av krig. Flyktninghjelpen og Naturvernforbundet har felles sak i å kjempe mot klimaendringer, arbeide for å gjøre land mer robuste overfor klimaendringer og for å forebygge klima- og naturødeleggelser. Det var budskapet fra generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen da han sparket i gang Naturvernforbundets landsmøte i Sarpsborg.

Fjernet oljefyr
Se kommunene som fyrte med olje

Norges 232 fossile kommuner

12.10.2015

Det er ikke lønnsomt, det forurenser og blir forbudt om noen år. Likevel fyrte 232 kommuner med olje i løpet av perioden 2012-2014. Bare seksten kommuner hadde null i CO²-utslipp fra sine bygg. Hvorfor er det så vanskelig å bli helt oljefri? Natur & miljø har listen over de fossile kommunene.

IMG_20150712_120427 (2)

– Vokterhunder kan stanse rovdyrene

02.10.2015

Sauemelk, smakfulle oster og vokterhunder kan være redningen for bønder som vil beskytte sauene sine mot rovdyr. – Hunder har voktet sauer i tusenvis av år. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, sier Slavomir Janda.

Istock hovedbilde

Oppskrift på miljøødeleggelse

21.09.2015

Man tager et stykke sårbar natur, åpner for snøskuterkjøring, dumping av gruveslam, oljeboring og rasering av villmark. Overse faglige råd og krydre det hele med blyhagl. Serveres med jevnt stigende temperatur til kommende generasjoner.

Snøskuter nettsak
VALG 2015

40 080 fikk kjøre i utmark

14.09.2015

Norske kommuner har lenge gitt grønt lys til folk som vil kjøre i skog og mark. Dagens kommunestyrer sa knapt nei til noen søknader om dispensasjon fra kjøreforbundet i perioden 2011-2014. Kystpartikommuner sa ja til flest, mens Ap og Venstre hadde lavest andel dispensasjoner.

Rovdyr nettsak
Valg 2015

854 rovdyr drept

31.08.2015

Fra 2011-2014 ble det drept 51 ulver, 44 bjørner, 346 jerver og 413 gauper i Norge, til sammen 854 dyr. Det er 53 flere enn i perioden 2007-2010. Her er kommunene hvor det ble drept flest rovdyr de fire siste årene:

Klimautslipp nettsak
Valg 2015

Museskritt mot bærekraftig hverdag

26.08.2015

Fra 2013 til 2014 ble Norges totale klimagassutslipp redusert med 0,15 prosent. Hver nordmann slapp ut 0,9 tonn CO2 mindre årlig i perioden 2011-2014 sammenlignet med 2007-2010. Det gir en prosentvis nedgang på 7,4 prosent per hode.

Avfall nettsak
Valg 2015

Fullere søppelkasser

24.08.2015

Nordmenn kaster stadig mer husholdningsavfall. De fire siste årene kastet hver og en av oss i snitt 437 kilo årlig. Det er 10 kilo mer enn i perioden 2007-2010.

Resirkulering nettsak
Valg 2015

Hvilken kommune gjenvant mest?

21.08.2015

Stadig mer avfall går til gjenvinning og energiproduksjon. I perioden 2011-2014 ble 9 prosent mer husholdningsavfall gjenvunnet sammenlignet med 2007-2010.

Strandsone nettsak(1)
Valg 2015

86 av 100 fikk bygge

19.08.2015

Antall dispensasjoner til nybygg i strandsonen, langs ferskvann og i andre områder med byggeforbud øker. Fra2011-2014 ble det gitt 852 flere dispensasjoner enn i perioden 2007-2010. Andelen dispensasjoner økte fra 75 prosent til 86 prosent.

Ordførerbilder

Med rett til å dispensere

10.08.2015

Forbudet mot bygging i strandsonen er ikke mye verdt når kommunestyret settes. Kommunepolitikere må ta skylden for at en lang rekke arter og naturtyper i dag er truet, mener biologiprofessor Dag Olav Hessen.

Illustration [Converted] tilpasset
Finn din kommune!

Miljøregnskap norske kommuner 2015

05.08.2015

Nedbygging av sårbar natur. Tusenvis av kjøretillatelser i skog og mark. Klimagassutslipp, avfall og strømforbruk. Lurer du på hvordan forholdene er der du bor? Natur & miljø har laget miljøprofil for alle norske kommuner. Finn din kommune her!

Viser fra 121 til 132 av totalt 361 artikler