Du er her:

Illustrasjon: Egil Nyhus

Illustrasjon: Egil Nyhus.

3 av 4 undersøkte småkraftrapporter står til stryk

Finner lite der det skal bygges

De finner lite, selv der det bugner av truede arter og sjeldne naturtyper. I det siste er det avdekket en rekke saker der kraftselskapenes innleide konsulenter har oversett store naturverdier. Det fører ofte til at utbyggeren får legge elva i rør.

Det viser flere uavhengige rapporter den siste tiden:

■ Øystesevassdraget. Fagbiologer fant nesten fem ganger flere rødlistearter enn konsulentselskapet. Kilde: Biofokus-rapport 2016-6
■ Gjengedalsvassdraget. Regelstridig metodikk brukt i konsulentrapporten. En mengde nye arter og naturtyper funnet i tilleggsrapport. Kilde: Biofokus-notat 2015-41
■ 15 av 20 småkraftrapporter hadde betydelige mangler. Fire ganger flere rødlistede mose- og lavarter funnet. Kilde: NVE-rapport 2015-102

Store naturverdier bygd ned
Siden 2000 er det gitt konsesjon til cirka 750 nye småkraftverk i Norge. Det har vært et politisk mål å øke produksjonen av fornybar energi. Der det ikke blir funnet betydelige naturverdier, får utbygger ofte grønt lys. Ifølge biolog Torbjørn Høitomt i Biofokus er det grunn til å tro at mye verdifull natur har gått tapt på grunn av dårlig kvalitet i naturkartleggingene. I hele 75 prosent av de undersøkte sakene er det avdekket grov underrapportering av truede arter, sjeldne naturtyper og andre viktige naturverdier.

– Kvaliteten i småkraftrapportene har gjennomgående vært for dårlig. Det er ingen tvil om at det er bygd kraftverk i en rekke vassdrag med store naturverdier, uten at disse verdiene har vært kjent i konsesjonsbehandlingen, sier Høitomt.

Varselklokker i Vinda
Nylig ble det klart at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil gi Skagerak Energi grønt lys til å bygge ut Vinda i Øystre Slidre. Kraftverket vil få en årsproduksjon på 56 gigawattimer. Rådgiver Christian Børs Lind i Naturvernforbundet frykter Vinda-utbyggingen er nok et eksempel på slett naturkartlegging.

– Varselklokkene burde dundre i veggene hos NVE når utbyggerens rapport om et vassdrag  som Vinda nøyer seg med å konstatere: «Konsekvensene av tiltaket for naturmangfold blir i hovedsak vurdert til å være ubetydelige eller lite negative», sier Børs Lind. Han minner om at NVE foreslo at elva ble vernet i 2002.

Han viser til biologiske kartlegginger i elva Ygna, som ligger like i nærheten.

– I Ygna sa NVE nei til utbygging etter at en stikkprøve viste at elva hadde oppsiktsvekkende mye mer av naturverdier enn det som var meldt inn på søknaden fra utbygger. Mye tyder på at Ygna er en «biologisk tvilling» av Vinda. De har den samme rike berggrunnen og det er påvist arter som svært ofte tilsier at det er flere truede arter der enn det som er beskrevet, sier Børs Lind.

Øystese og Gjengedal Ørredalsfossen
Ørredalsfossen. Fotograf: Klaus Rasmussen

Naturvernforbundet har i lengre tid kjempet for å bevare det verdifulle Øystesevassdraget og Gjengedalsvassdraget. I begge sakene konkluderte utbyggernes rapporter med at naturverdiene var lave. Det rimte dårlig med den kunnskapen man hadde om vassdragene fra før, og Naturvernforbundet bestemte seg for å betale fagbiologer for gjøre nye undersøkelser. Og forskjellene mellom rapportene kunne knapt vært større. I Øystese fant biologene nesten fem ganger flere rødlistearter. I tillegg ble det funnet to svært viktige naturtyper med høy verdi. Det viste seg at Øysteseelva er en av de aller viktigste lokalitetene for sjeldne og truede moser i regionen. Den svært sjeldne tannkjølmosen er bare funnet fire steder i Norge, og forekomsten i Øystesevassdraget er den største som er påvist.

– I Gjengedalsvassdraget ble det avdekket at det var brukt regelstridig metodikk som er uegnet til kartlegging av sjeldne arter, men som desto mer favoriserte en nedgradering av konsekvensene ved en eventuell utbygging.  Det ble også funnet en mengde arter og flere naturtyper som ikke var nevnt i utbyggerens rapport, forteller Børs Lind.

– Konsulentene gjør en god jobb
Direktør Rune Flatby i NVEs konsesjonsavdeling forteller at NVE tok initiativ til etterundersøkelsene i 2015 fordi de så at det var behov for å styrke beslutningsgrunnlaget i småkraftsaker.

– Den rapporten viser at tre av fire småkraftsaker er mangelfullt utredet. Har du tillit til konsulentselskapene?

– Noen av søknadene har ikke god nok kvalitet og det er behov for å styrke kompetansen. Det kan være krevende å gjøre registreringer i en del småkraftsaker, fordi det ofte dreier seg om bekkekløfter med mye moser og lavarter. På dette området kan det være lite kunnskap om en del av artene. Det er ikke mange som har detaljert kompetanse på dette, sier Flatby.

– Hva vil NVE gjøre nå for å sikre at verdifulle elver ikke bygges ut?

– Vi ser at det kan være behov for ytterligere kompetanse og jobber nå sammen med miljødirektoratet med å forbedre veiledningen om hvordan man skal gå frem for å registrere naturmangfoldet i småkraftsaker. Vi følger dermed opp rådene fra ekspertene i etterundersøkelsene fra 2015, sier Flatby.

Mange elver burde vært skånet
Naturvernforbundet er imidlertid ikke overbevist om at strengere retningslinjer vil endre noe særlig på dagens praksis.

– NVE burde nå legge alle pågående vannkraftsaker på is, gå grundig gjennom dem og kreve tilleggsutredninger der det er tvil. Så må det innføres en ordning med uanmeldte stikkprøver, det er det eneste som kan motvirke at naturverdiene ganske enkelt ikke registreres. Da kan også NVE svarteliste konsulentselskaper som gjentatte ganger leverer mangelfulle utredninger, sier Børs Lind.

– Norsk vassdragsnatur er enestående. Det meste av den er preget av store inngrep, nå handler det om å skåne det mest verdifulle vi ennå har igjen. Vi har ikke råd til å miste mer, og slett ikke fordi utbyggerne ikke har kompetanse til å beskrive det som skal registreres, sier han.

Nyheter

Reine, Lofoten_justert foto arnodd håpnes cp

Slik skal Lofoten reddes

21.05.2013

Den norske miljøbevegelsen står sammen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Men hvordan stanser man egentlig oljebransjen, når den har flertallet på Stortinget i ryggen? Vi ba miljøorganisasjonene komme med oppskriften.

Hanna_7_NP010969-727396

Norges første miljøverner

13.05.2013

Hun ble kjent med fyrsten av Monaco, men ble nektet frokost med keiseren av Tyskland. For Hanna Resvoll-Holmsen startet en utrettelig kamp for norsk natur med en tur til Svalbard.

IMG_9420

Olja eller livet

08.05.2013

Under verdens rikeste fiskefelt ligger 1,3 milliarder fat med olje og gass, som noen av verdens mektigste selskaper vil hente opp. Det skal fem partiledere i overlevelsesdrakter gjøre alt de kan for å hindre.

Bombus_Terrestris

«Superhumler» truer norsk natur

29.04.2013

Ved å kalle humlebol «emballasje» har Landbruksdepartementet åpnet for import av belgiske superhumler. – I de aller fleste land som har tillatt fremmede humler har følgene vært dramatiske, sier humleekspert Atle Mjelde. Naturvernforbundet og Sabima har nå politianmeldt humleimportøren Norgro.

Maren-foto-kaa (5)

- Ikke sint, bare veldig engasjert

24.04.2013

– Joda, jeg er til dels enig med Erik Solheim, ler Maren Esmark i Naturvernforbundet i en kommentar til Solheims beskrivelse av miljøbevegelsen som «sint, nerdete og smal».

IMG_9931

- Gå tilbake til røttene!

22.04.2013

«Nerdete, sint og smal». Slik beskriver tidligere miljøvernminister Erik Solheim miljøbevegelsen. Han mener miljøorganisasjonene må vende tilbake røttene, til kjærligheten til naturen.

Talerstol Gamle Festsal Domus Academica Foto Sverre Bergli Oslo Museum

Her startet kampen for norsk natur

15.04.2013

Mektige fosser ble lagt i rør, de siste urskogene ble hogd og det var skuddpremie på alt som hadde skarpe tenner, nebb eller klør. Det kunne gått riktig så ille, hadde det ikke vært for en flammende tale i denne salen i 1909.

157728352_df08d1e60e_z

Det flyvende folket

11.04.2013

Selv om vi bygger Ringeriksbanen, kommer vi fortsatt til å ha den tregeste togforbindelsen fra hovedstad til nest største by i Europa. Nordmenn flyr mer enn alle andre europeere, og Nasjonal transportplan vil ikke forandre på det.

Obm-bok

Grunn pløying

03.04.2013

Bokomtale: Elisabeth Skarsbø Moen: "Ola Borten Moe - portrett av en pløyboy" (Vigmostad & Bjørke). Hvis du vil rekapitulere det som har stått i avisene om Ola Borten Moe og hans olje- og klimapolitikk, kan du lese boka til Elisabeth Skarsbø Moen. Noe nytt får du ihvertfall ikke vite.

Bever Foto Jan Sargent nett

Reddet i tolvte time

22.03.2013

På slutten av 1800-tallet holdt beveren på å dø ut. Den var utryddet i Sverige, Finland og de fleste andre land, men i Norge holdt en liten gruppe bevere stand. Nå har gnageren snart gjenvunnet alle sine gamle områder.

IMG_1910

Verner fattige skoger

18.03.2013

I januar fikk vi 29 nye naturreservater, blant dem vakre Midtfjellmosen i Akershus. Men det er ikke bare rike skoger som vernes. I mange av dem er det langt mellom verneverdiene.

Jerv Foto Jamen Percy Istockphoto - nett

225 rovdyr drept i fjor

12.03.2013

225 store rovdyr ble drept i Norge i 2012, blant dem hele 111 jerver. Man må helt tilbake til 1878 for å finne et høyere antall jerver drept.

Viser fra 181 til 192 av totalt 347 artikler