Natur og Ungdom har trene på aksjoner mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden. (Foto: Nora Martine Hjelle Strand)

Natur og Ungdom har trene på aksjoner mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden. (Foto: Nora Martine Hjelle Strand).

Fjordkampen

Regjeringen har i dag gitt tillatelse til sjødeponi av gruveavfall i Førdefjorden. Saken har potensial til å bli 2010-tallets største miljøsak i Norge, og Natur og Ungdom har lovt aksjoner mot avfallsdumpingen. Natur & miljø gir deg her vår oppsummering av saken, slik den sto på trykk i Natur & miljø 2-2015, før regjeringen ga sin tillatelse.

På verdensbasis er det i dag bare 12 gruver som benytter sjødeponi av gruveavfall. Seks av disse ligger i Norge. Nå kan vi få vår sjuende og åttende gruve som skal dumpe restene fra gruvedriften i fjorden. Chile, Tyrkia, Indonesia og Papua New Guinea er de andre landene som benytter den kontroversielle metoden for å kvitte seg med gruveavfallet.

Førde først i løypa
Miljøvernere forventer at Førdefjorden ligger først i løypa. Her har selskapet Nordic Mining søkt om tillatelse til å dumpe avfall fra en planlagt gruve i Engebøfjellet ved Vevring. Målet med virksomheten er å utvinne rutil, et mineral som brukes til å fremstille titandioksid. Dette brukes som hvitt fargepigment i en rekke produkter, og til framstilling av elektroder til sveiseapparater.

Engebøfjellet har den største kartlagte rutilforekomsten i Norge, og disse skal utvinnes gjennom det selskapet kaller et «begrenset dagbrudd». Men ulempene er store. Seks millioner tonn gruveavfall årlig i 50 år (mer enn 11 tonn hvert minutt!) skal deponeres på bunnen av Førdefjorden, en nasjonal laksefjord. Massene vil også bli tilsatt noe kjemikalier av den relativt lettnedbrytbare, men likevel giftige sorten. Havforskningsinstituttet har advart sterkt mot planene, og mener det er et gjennomgående trekk i tilleggsrapportene som er laget at de biologiske og økologiske forholdene blir nedvurdert.

Sterk motstand
Protestene har vært store, og ikke bare fra miljøbevegelse. Fiskerinæringen er svært skeptiske til å bruke rene, norske fjorder, til alt overmål fjorder som er avsatt som nasjonale laksefjorder, til avfallsplasser for gruveindustrien. Reiselivs- og havbruksnæringen er også motstandere av prosjektet. Arbeiderpartiet lokalt er splittet, men i Førde er partiet sterkt mot avfallsdumpingen.

«Seksti selskap med omsetnad på 16 milliardar kroner per år som har aktivitet i området innanfor fiskeri, sjømat, villaks og reiseliv har bede regjeringa om å avvise utslepp av gruveavfall i Førdefjorden, i frykt for tap for næringane sine. Det nasjonale omdømet for sjømatnæringa og Norges reiseliv er truga», skriver lokalpartiet i en uttalelse.

Fiskebord, juleaksjon og reggae
Politikere, næringslivsfolk og andre beslutningstakere har blitt invitert til Vevring på «Fjordfiskerens festbord», for å vise hvilke ressurser som står i fare hvis gruveplanene blir gjennomført. Det har vært aksjoner lokalt, i Oslo og ved julegrantenninga på Trafalgar Square i London. Internasjonal presse har omtalt planene mange ganger, og Natur og Ungdom har truet med ulovlige aksjoner hvis planene blir gjennomført, noe organisasjonen ikke har gjort på fem år. Det er laget reggaelåt, festivaler, billedkunst og fotobøker mot utbyggingen. Kampen om Førdefjorden har kraft til å kunne bli vårt tiårs store miljøsak.

Dersom regjeringen tillater dumping i Førdefjorden går de imot folkeflertallet, egen fagekspertise og viktige framtidsnæringer, i tillegg til å bryte viktige lover og prinsipper i norsk og internasjonal forvaltning. Det er ufattelig at de i det hele tatt fortsatt vurderer å omgjøre denne rene, fiskerike og viktige matfjorden til søppelplass. Utfallet burde vært opplagt, sier Jorunn Vallestad, rådgiver i Naturvernforbundet.

Forringer vannet
Men Førdefjorden er ikke den eneste planen for dumping av gruveavfall i fjorden. Repparfjorden i Finnmark er en annen nasjonal laksefjord. Her vil selskapet Nussir starte kobberutvinning. Avfallet skal dumpes i fjorden. Her ble det drevet gruvedrift mellom 1972 og 1979 med deponi i fjorden. Da knakk laksebestanden sammen, og store deler av sjøfisken ble også borte fra fjorden. Også på 1970-tallet ble det sagt at massene som skulle slippes ut var rene, og ikke ville medføre noe problem for folk og fisk. Men vannkvaliteten er fortsatt forringet, selv om laksebestanden nå har tatt seg opp. Frykten er stor for hva som skjer hvis planene får grønt lys fra Regjeringen.

Dette vil være fullstendig ødeleggende for et sårbart arktisk fjordmiljø. Det vil sette det vi har oppnådd med arbeidet med nasjonale laksefjorder i revers, og føre til frykt for giftstoffer og dårligere livskvalitet for de som benytter Repparfjorden til matauk og friluftsformål. Det kommer til å bli møtt med massiv motstand, sier Geir Jørgensen, regionssekretær for Naturvernforbundet i Nord-Norge.

– Bare i Norge
Mads Løkeland i Naturvernforbundet har arbeidet med gruvesaker i lengre tid. Han fortalte i fjor til Natur & miljø at miljøvernministeren i Indonesia har gjort det klart at alle nye søknader om sjødeponi vil bli avslått.

– På Papua Ny Guinea ga de opp å etablere sjødeponi ved ei gruve i 2012 på grunn av lokal motstand. Gruva i Tyrkia vil bli avsluttet rundt 2020. Det eneste stedet i verden der man åpner nye gruver med sjødeponi i dag, er Norge, avslutter Løkeland.

Nyheter

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Viser fra 1 til 12 av totalt 416 artikler