Natur og Ungdom har trene på aksjoner mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden. (Foto: Nora Martine Hjelle Strand)

Natur og Ungdom har trene på aksjoner mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden. (Foto: Nora Martine Hjelle Strand).

Fjordkampen

Regjeringen har i dag gitt tillatelse til sjødeponi av gruveavfall i Førdefjorden. Saken har potensial til å bli 2010-tallets største miljøsak i Norge, og Natur og Ungdom har lovt aksjoner mot avfallsdumpingen. Natur & miljø gir deg her vår oppsummering av saken, slik den sto på trykk i Natur & miljø 2-2015, før regjeringen ga sin tillatelse.

På verdensbasis er det i dag bare 12 gruver som benytter sjødeponi av gruveavfall. Seks av disse ligger i Norge. Nå kan vi få vår sjuende og åttende gruve som skal dumpe restene fra gruvedriften i fjorden. Chile, Tyrkia, Indonesia og Papua New Guinea er de andre landene som benytter den kontroversielle metoden for å kvitte seg med gruveavfallet.

Førde først i løypa
Miljøvernere forventer at Førdefjorden ligger først i løypa. Her har selskapet Nordic Mining søkt om tillatelse til å dumpe avfall fra en planlagt gruve i Engebøfjellet ved Vevring. Målet med virksomheten er å utvinne rutil, et mineral som brukes til å fremstille titandioksid. Dette brukes som hvitt fargepigment i en rekke produkter, og til framstilling av elektroder til sveiseapparater.

Engebøfjellet har den største kartlagte rutilforekomsten i Norge, og disse skal utvinnes gjennom det selskapet kaller et «begrenset dagbrudd». Men ulempene er store. Seks millioner tonn gruveavfall årlig i 50 år (mer enn 11 tonn hvert minutt!) skal deponeres på bunnen av Førdefjorden, en nasjonal laksefjord. Massene vil også bli tilsatt noe kjemikalier av den relativt lettnedbrytbare, men likevel giftige sorten. Havforskningsinstituttet har advart sterkt mot planene, og mener det er et gjennomgående trekk i tilleggsrapportene som er laget at de biologiske og økologiske forholdene blir nedvurdert.

Sterk motstand
Protestene har vært store, og ikke bare fra miljøbevegelse. Fiskerinæringen er svært skeptiske til å bruke rene, norske fjorder, til alt overmål fjorder som er avsatt som nasjonale laksefjorder, til avfallsplasser for gruveindustrien. Reiselivs- og havbruksnæringen er også motstandere av prosjektet. Arbeiderpartiet lokalt er splittet, men i Førde er partiet sterkt mot avfallsdumpingen.

«Seksti selskap med omsetnad på 16 milliardar kroner per år som har aktivitet i området innanfor fiskeri, sjømat, villaks og reiseliv har bede regjeringa om å avvise utslepp av gruveavfall i Førdefjorden, i frykt for tap for næringane sine. Det nasjonale omdømet for sjømatnæringa og Norges reiseliv er truga», skriver lokalpartiet i en uttalelse.

Fiskebord, juleaksjon og reggae
Politikere, næringslivsfolk og andre beslutningstakere har blitt invitert til Vevring på «Fjordfiskerens festbord», for å vise hvilke ressurser som står i fare hvis gruveplanene blir gjennomført. Det har vært aksjoner lokalt, i Oslo og ved julegrantenninga på Trafalgar Square i London. Internasjonal presse har omtalt planene mange ganger, og Natur og Ungdom har truet med ulovlige aksjoner hvis planene blir gjennomført, noe organisasjonen ikke har gjort på fem år. Det er laget reggaelåt, festivaler, billedkunst og fotobøker mot utbyggingen. Kampen om Førdefjorden har kraft til å kunne bli vårt tiårs store miljøsak.

Dersom regjeringen tillater dumping i Førdefjorden går de imot folkeflertallet, egen fagekspertise og viktige framtidsnæringer, i tillegg til å bryte viktige lover og prinsipper i norsk og internasjonal forvaltning. Det er ufattelig at de i det hele tatt fortsatt vurderer å omgjøre denne rene, fiskerike og viktige matfjorden til søppelplass. Utfallet burde vært opplagt, sier Jorunn Vallestad, rådgiver i Naturvernforbundet.

Forringer vannet
Men Førdefjorden er ikke den eneste planen for dumping av gruveavfall i fjorden. Repparfjorden i Finnmark er en annen nasjonal laksefjord. Her vil selskapet Nussir starte kobberutvinning. Avfallet skal dumpes i fjorden. Her ble det drevet gruvedrift mellom 1972 og 1979 med deponi i fjorden. Da knakk laksebestanden sammen, og store deler av sjøfisken ble også borte fra fjorden. Også på 1970-tallet ble det sagt at massene som skulle slippes ut var rene, og ikke ville medføre noe problem for folk og fisk. Men vannkvaliteten er fortsatt forringet, selv om laksebestanden nå har tatt seg opp. Frykten er stor for hva som skjer hvis planene får grønt lys fra Regjeringen.

Dette vil være fullstendig ødeleggende for et sårbart arktisk fjordmiljø. Det vil sette det vi har oppnådd med arbeidet med nasjonale laksefjorder i revers, og føre til frykt for giftstoffer og dårligere livskvalitet for de som benytter Repparfjorden til matauk og friluftsformål. Det kommer til å bli møtt med massiv motstand, sier Geir Jørgensen, regionssekretær for Naturvernforbundet i Nord-Norge.

– Bare i Norge
Mads Løkeland i Naturvernforbundet har arbeidet med gruvesaker i lengre tid. Han fortalte i fjor til Natur & miljø at miljøvernministeren i Indonesia har gjort det klart at alle nye søknader om sjødeponi vil bli avslått.

– På Papua Ny Guinea ga de opp å etablere sjødeponi ved ei gruve i 2012 på grunn av lokal motstand. Gruva i Tyrkia vil bli avsluttet rundt 2020. Det eneste stedet i verden der man åpner nye gruver med sjødeponi i dag, er Norge, avslutter Løkeland.

Nyheter

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt sei

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Viser fra 1 til 12 av totalt 334 artikler