Natur og Ungdom har trene på aksjoner mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden. (Foto: Nora Martine Hjelle Strand)

Natur og Ungdom har trene på aksjoner mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden. (Foto: Nora Martine Hjelle Strand).

Fjordkampen

Regjeringen har i dag gitt tillatelse til sjødeponi av gruveavfall i Førdefjorden. Saken har potensial til å bli 2010-tallets største miljøsak i Norge, og Natur og Ungdom har lovt aksjoner mot avfallsdumpingen. Natur & miljø gir deg her vår oppsummering av saken, slik den sto på trykk i Natur & miljø 2-2015, før regjeringen ga sin tillatelse.

På verdensbasis er det i dag bare 12 gruver som benytter sjødeponi av gruveavfall. Seks av disse ligger i Norge. Nå kan vi få vår sjuende og åttende gruve som skal dumpe restene fra gruvedriften i fjorden. Chile, Tyrkia, Indonesia og Papua New Guinea er de andre landene som benytter den kontroversielle metoden for å kvitte seg med gruveavfallet.

Førde først i løypa
Miljøvernere forventer at Førdefjorden ligger først i løypa. Her har selskapet Nordic Mining søkt om tillatelse til å dumpe avfall fra en planlagt gruve i Engebøfjellet ved Vevring. Målet med virksomheten er å utvinne rutil, et mineral som brukes til å fremstille titandioksid. Dette brukes som hvitt fargepigment i en rekke produkter, og til framstilling av elektroder til sveiseapparater.

Engebøfjellet har den største kartlagte rutilforekomsten i Norge, og disse skal utvinnes gjennom det selskapet kaller et «begrenset dagbrudd». Men ulempene er store. Seks millioner tonn gruveavfall årlig i 50 år (mer enn 11 tonn hvert minutt!) skal deponeres på bunnen av Førdefjorden, en nasjonal laksefjord. Massene vil også bli tilsatt noe kjemikalier av den relativt lettnedbrytbare, men likevel giftige sorten. Havforskningsinstituttet har advart sterkt mot planene, og mener det er et gjennomgående trekk i tilleggsrapportene som er laget at de biologiske og økologiske forholdene blir nedvurdert.

Sterk motstand
Protestene har vært store, og ikke bare fra miljøbevegelse. Fiskerinæringen er svært skeptiske til å bruke rene, norske fjorder, til alt overmål fjorder som er avsatt som nasjonale laksefjorder, til avfallsplasser for gruveindustrien. Reiselivs- og havbruksnæringen er også motstandere av prosjektet. Arbeiderpartiet lokalt er splittet, men i Førde er partiet sterkt mot avfallsdumpingen.

«Seksti selskap med omsetnad på 16 milliardar kroner per år som har aktivitet i området innanfor fiskeri, sjømat, villaks og reiseliv har bede regjeringa om å avvise utslepp av gruveavfall i Førdefjorden, i frykt for tap for næringane sine. Det nasjonale omdømet for sjømatnæringa og Norges reiseliv er truga», skriver lokalpartiet i en uttalelse.

Fiskebord, juleaksjon og reggae
Politikere, næringslivsfolk og andre beslutningstakere har blitt invitert til Vevring på «Fjordfiskerens festbord», for å vise hvilke ressurser som står i fare hvis gruveplanene blir gjennomført. Det har vært aksjoner lokalt, i Oslo og ved julegrantenninga på Trafalgar Square i London. Internasjonal presse har omtalt planene mange ganger, og Natur og Ungdom har truet med ulovlige aksjoner hvis planene blir gjennomført, noe organisasjonen ikke har gjort på fem år. Det er laget reggaelåt, festivaler, billedkunst og fotobøker mot utbyggingen. Kampen om Førdefjorden har kraft til å kunne bli vårt tiårs store miljøsak.

Dersom regjeringen tillater dumping i Førdefjorden går de imot folkeflertallet, egen fagekspertise og viktige framtidsnæringer, i tillegg til å bryte viktige lover og prinsipper i norsk og internasjonal forvaltning. Det er ufattelig at de i det hele tatt fortsatt vurderer å omgjøre denne rene, fiskerike og viktige matfjorden til søppelplass. Utfallet burde vært opplagt, sier Jorunn Vallestad, rådgiver i Naturvernforbundet.

Forringer vannet
Men Førdefjorden er ikke den eneste planen for dumping av gruveavfall i fjorden. Repparfjorden i Finnmark er en annen nasjonal laksefjord. Her vil selskapet Nussir starte kobberutvinning. Avfallet skal dumpes i fjorden. Her ble det drevet gruvedrift mellom 1972 og 1979 med deponi i fjorden. Da knakk laksebestanden sammen, og store deler av sjøfisken ble også borte fra fjorden. Også på 1970-tallet ble det sagt at massene som skulle slippes ut var rene, og ikke ville medføre noe problem for folk og fisk. Men vannkvaliteten er fortsatt forringet, selv om laksebestanden nå har tatt seg opp. Frykten er stor for hva som skjer hvis planene får grønt lys fra Regjeringen.

Dette vil være fullstendig ødeleggende for et sårbart arktisk fjordmiljø. Det vil sette det vi har oppnådd med arbeidet med nasjonale laksefjorder i revers, og føre til frykt for giftstoffer og dårligere livskvalitet for de som benytter Repparfjorden til matauk og friluftsformål. Det kommer til å bli møtt med massiv motstand, sier Geir Jørgensen, regionssekretær for Naturvernforbundet i Nord-Norge.

– Bare i Norge
Mads Løkeland i Naturvernforbundet har arbeidet med gruvesaker i lengre tid. Han fortalte i fjor til Natur & miljø at miljøvernministeren i Indonesia har gjort det klart at alle nye søknader om sjødeponi vil bli avslått.

– På Papua Ny Guinea ga de opp å etablere sjødeponi ved ei gruve i 2012 på grunn av lokal motstand. Gruva i Tyrkia vil bli avsluttet rundt 2020. Det eneste stedet i verden der man åpner nye gruver med sjødeponi i dag, er Norge, avslutter Løkeland.

Nyheter

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Stemmesedler  foto Kjetil Ree CC BY SA
Naturvernforbundets partiguide 2021

Hvem skal få din stemme?

16.06.2021

Hvem skal du stemme på ved høstens stortingsvalg? Natur & miljø har utfordret partiene på Stortinget til å gi klare svar om de viktigste miljøsakene i vår tid. Vi kan her presentere en guide til partienes miljøpolitikk.

Forsidebildet horisontalt
Naturvernforbundets partiguide 2021

Her er partienes miljøpolitikk

16.06.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Stortinget foto John Lerskau Istockphoto
Naturvernforbundets partiguide 2021

Miljøpolitikken mangler bred oppslutning

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser at det er et stykke igjen før miljøsaken får bred oppslutning i Stortinget. Av de 37 miljøsakene vi tok med i undersøkelsen svarer flertallet på dagens Storting nei til 24 saker.

Partiguide utsnitt av partitabell

Slik lagde vi partiguiden

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser partienes miljøpolitikk innen en lang rekke temaer. Partiguiden er laget av Natur & miljøs redaksjon med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling.

Arne Næss foto ukjent middels
Arne Næss (1912 - 2009)

— Godt håp for menneskene

19.04.2021

— Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne, vi er ikke onde, og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp for menneskene. Det sa filosofen Arne Næss i et intervju med undertegnede i januar 2001. For å hedre en av våre største tenkere - og til glede for våre lesere - publiseres det på nytt, her og nå.

Longline crew gaff tuna - Hong Chin (c)TMT

Avslører plyndring utenfor kysten av Afrika

29.03.2021 | Sist oppdatert: 29.03.2021

Fra et kontor i Kongens gate i Oslo avslører Duncan Copeland i TMT plyndring av havet utenfor kysten av Vest-Afrika. Han står i frontlinjen i kampen mot ulovlig fiske, eller svartfiske, som er en stor trussel mot livet i verdenshavene.

920080_506745322726523_123802493_o

Superstjerne med tungt miljørulleblad

15.03.2021

Laksen er en av Norges internasjonale superstjerner. Men det er skjær i sjøen for den planlagte veksten i lakseproduksjonen. Miljøproblemene er store, og enkelte kommuner har ytret ønsker om utslippsfrie anlegg.

Harbakfjellet vindkraft utsnitt ps foto KAA

Å leve med vindkraft

02.03.2021 | Sist oppdatert: 02.03.2021

Kan Åfjord være Europas største vindkraftkommune? I den vidstrakte men lite folkerike trønderkommunen med rundt 3200 innbyggere finnes det nå 237 vindturbiner.

_DSF4668

Siste halvår med Silje

19.02.2021

Vi kommer helt sikkert til å høre mye mer fra Silje Ask Lundberg fremover. Men i april er det slutt på perioden som leder i Naturvernforbundet, som har vart siden 2016. – Det har vært veldig, veldig stas, sier Lundberg selv.

Bloom_in_the_Barents_Sea redusert

Det ukjente problemet

29.01.2021 | Sist oppdatert: 29.01.2021

Det kalles den ukjente virkningen av våre CO2-utslipp. Når konsentasjonen av CO2 øker i lufta, øker det også i havet. Det gjør havet surere. Hva har det å si for livet i havet?

Tryllestav med stjerner
KRONIKK

Slik pyntes klimautslippene med tallmagi

18.01.2021 | Sist oppdatert: 18.01.2021

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.

Viser fra 1 til 12 av totalt 387 artikler