Du er her:

Folk og fest for Førdefjorden

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

Med saltvann i årene og bølger i håret har Anne-Line Thingnes Førsund stått forrest på barrikadene for hjembygda Vevring og Førdefjorden i 14 år. Det var kjærligheten til naturen som fikk henne engasjert, og som fortsatt gir henne energi til å kjempe, dag etter dag.

– Tanken på at Førdefjorden kan bli ødelagt er ikke til å bære. Det er en av få gjenværende fjorder på Vestlandet med fullt fungerende økosystem og et rikt artsmangfold. Her er det natur som har tilpasset seg gjennom millioner av år og som er evig selvfornyende. Tenk på det! sier hun engasjert på ekte Sunnfjordmål.

Viktig fjord for fisk og folk
Førdefjorden er nasjonal laksefjord, viktig gytefjord for kysttorsk og matfjord. Fjordens rikdom og risikoen for miljøskade er blitt bekreftet fra mange hold og uavhengige faginstanser, likevel har Regjeringen gitt grønt lys til at selskapet Nordic Mining skal få dumpe gruveavfall nettopp her. Sammen med Papua Ny-Guinea og Tyrkia blir Norge da eneste nasjon som fortsatt driver med denne miljøødeleggende praksisen. Det synes Førsund er en skam.

– Norge har inntatt en ledende rolle innen havvern, med Erna Solberg i spissen som leder for det internasjonale havpanelet, men mister all troverdighet hvis de samtidig tillater denne skammelige industripraksisen i eget land, slår hun fast.

Og det mangler ikke på informasjon og advarsler; Fiskeridirektoratet leverte innsigelse mot planene om å dumpe gruveavfallet i Førdefjorden av hensyn til fisk og livet i fjorden. Havforskningsinstituttet har gjennom grundige uttalelser vist hvordan dumpingen og spredning av partikler kan gjøre stor skade. Miljødirektoratet frarådde først sjødeponi i frykt for å utrydde fiskearter, men ble bedt om å komme med ny vurdering og konkluderte da likevel med at man ut ifra «samfunnsnytte» kunne gi utslippstillatelse på visse vilkår.

– Det er rystende å se at private aktører kan kjøpe seg til konsekvensutredninger som passer deres sak, hvor både naturverdiene og miljøkonsekvensene av tiltak blir systematisk underkommunisert. Samtidig opplever vi at det har vært liten politisk vilje til å lytte til den lokale befolkningen, næringsliv og fagfolk, påpeker Førsund.

Argumentasjonen med arbeidsplasser er en gjenganger der ny næring ønsker å etablere seg, og er også blitt brukt ved Førdefjorden så vel som ved Repparfjorden i Finnmark. Også der står er en verdifull fjord, som huser både laks og gyteplasser, i fare med å ødelegges av gruveavfall. Samtidig er viktige næringer innen fiskeri, havbruk og reiseliv bekymret for konsekvensene for eksisterende arbeidsplasser i distriktet, og ikke minst for Norges omdømme som reiselivsog sjømatnasjon.

Optimist
Til tross for en del motbakker, er Anne-Line Thingnes Førsund fortsatt optimist. Selv om tanken på galopperende artstap og bit-forbit nedbygging av naturen skremmer saltvannet ut av øynene hennes, neker hun å la seg mentalt begrave i gruveslam.

– Saken er ennå ikke avgjort, klager på utslippstillatelse og driftstillatelse er til behandling, ESA behandler også klage. Vi har en så god sak, med sterk støtte i hele landet. Et stort og økende flertall mener man ikke bør dumpe i Førdefjorden, sier hun og fortsetter:

– Vi er en stor gjeng som jobber ulønna for å få stanset gruvedumping, men Norge trenger et helt annet system for å fremskaffe informasjon om miljøkonsekvenser ved utbygging. I dag kan tiltakshavere bruke millioner av kroner på å få nødvendige godkjenninger. Naturen derimot, har ingen penger til å forsvare seg med, påpeker Førsund, som føler at rettsikkerheten er truet.

Regjeringen viser til krav om grundig overvåking av utslippene, men dette vil bare dokumentere skade som allerede er gjort. Og ingen Stortings- eller kommunevedtak ville kunne gi liv tilbake til det som allerede er gått tapt, her må man være føre var, mener hun.

– Det er iøynefallende hvor lite lokal befolkning og næringer er blitt lyttet til, og hvordan politikere har tatt tiltakshaveres argumenter for god fisk. Vi har et betydelig demokratiunderskudd i saken. Norge har i utgangspunktet et bra miljølovverk, men det betyr lite når det uthules ved at dispensasjoner gis fra Miljødirektoratet som om det er det som er hovedjobben, ikke å bruke lovverket til å ivareta naturen, livsgrunnlaget vårt, sier Førsund

Folk, fisk, fest og fjord
Oppvokst et steinkast unna sjøen, mellom fjord og elv, har Anne-Line Thingnes Førsund funnet kraft i naturen og fellesskapet.

– Vi skjønte tidlig at dette kom til å bli en langvarig kamp, og for å tåle belastningen bestemte vi oss for å ha det meningsfullt underveis. Vi jobber sammen om noe livsviktig, men det må være plass til folk, fest, fisk og litt «fanteri» for fjorden, legger Anne-Line til med et smil.

Strategien har fra start vært å vise frem verdiene som står på spill; kunsten, kulturen og selvfølgelig naturen i skjønn harmoni. Ikke sjelden har havets festbord vært pådekket, med et unikt mangfold og spesialiteter fra hele bygda.

– Hvis det blir gitt løyve til å dumpe gruveavfall, så er det et formidabelt brudd med den allmenne rettsfølelsen. Vi bor i et samfunn der loven skal være lik for alle. Ingen kan tømme bossdunken sin i fjorden, ingen kan fiske hvor og når de vil. Folk følger og forstår regler som ivaretar økosystemet. Her har villaksen vern, nisen er fredet, havørnen får fly og hele spekkhogger-familier svømmer på besøk. Det er så vakkert at du nesten mister pusten! Da føler jeg meg som et lite, men lykkelig menneske i den store, eventyrlige naturen. Og den er vel verdt å kjempe for.

Dette er saken
I 2020 ble det gitt grønt lys til dumping av gruveavfall i Repparfjord i Finnmark. Ved Førdefjorden i Vestland er spenningen før valget stor, klagesakene er ikke avgjort. Begge prosjektene vil medføre betydelig forurensning og ramme livet i fjordene hardt.

■ Førdefjorden er en rein og fiskerik nasjonal laksefjord, gytefjord og matfjord som vil kunne ta stor skade av de enorme mengdene masse som skal dumpes i fjorden fra gruva. Hvert år er det planlagt å dumpe 4 millioner tonn gruveslam og kjemikaler rett ut i fjorden, helt til et berg på 250 millioner tonn har endret landskapet under overflaten fullstendig.

Nordic Mining fikk i januar 2021 tillatelse til å slippe ut to tonn SIBX i Førdefjorden årlig. Tillatelsen ble gitt til tross for advarsler om negative miljøkonsekvenser, men klagesak behandles nå.

■ Repparfjorden har status som nasjonal laksefjord og er viktig gytefelt for kysttorsk. Likevel har regjeringen gitt gruveselskapet Nussir tillatelse til å slippe ut to millioner tonn tungmetallholdig gruveslam årlig, rett ut i sjøen. Dette vil også ramme den samiske reindrifta.

Nyheter

Longline crew gaff tuna - Hong Chin (c)TMT

Avslører plyndring utenfor kysten av Afrika

29.03.2021 | Sist oppdatert: 29.03.2021

Fra et kontor i Kongens gate i Oslo avslører Duncan Copeland i TMT plyndring av havet utenfor kysten av Vest-Afrika. Han står i frontlinjen i kampen mot ulovlig fiske, eller svartfiske, som er en stor trussel mot livet i verdenshavene.

920080_506745322726523_123802493_o

Superstjerne med tungt miljørulleblad

15.03.2021

Laksen er en av Norges internasjonale superstjerner. Men det er skjær i sjøen for den planlagte veksten i lakseproduksjonen. Miljøproblemene er store, og enkelte kommuner har ytret ønsker om utslippsfrie anlegg.

Harbakfjellet vindkraft utsnitt ps foto KAA

Å leve med vindkraft

02.03.2021 | Sist oppdatert: 02.03.2021

Kan Åfjord være Europas største vindkraftkommune? I den vidstrakte men lite folkerike trønderkommunen med rundt 3200 innbyggere finnes det nå 237 vindturbiner.

_DSF4668

Siste halvår med Silje

19.02.2021

Vi kommer helt sikkert til å høre mye mer fra Silje Ask Lundberg fremover. Men i april er det slutt på perioden som leder i Naturvernforbundet, som har vart siden 2016. – Det har vært veldig, veldig stas, sier Lundberg selv.

Bloom_in_the_Barents_Sea redusert

Det ukjente problemet

29.01.2021 | Sist oppdatert: 29.01.2021

Det kalles den ukjente virkningen av våre CO2-utslipp. Når konsentasjonen av CO2 øker i lufta, øker det også i havet. Det gjør havet surere. Hva har det å si for livet i havet?

Tryllestav med stjerner
KRONIKK

Slik pyntes klimautslippene med tallmagi

18.01.2021 | Sist oppdatert: 18.01.2021

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.

3BZGoDnw
KRONIKK

Folk versus fisk

15.01.2021

Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.

HI-019196 lite

Fantastisk korallverden i havets dyp

08.01.2021

Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.

IStock-1132370423 Foto Istockphoto

Ulovlig fiske ute av kontroll

16.12.2020

Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.

Hav redusert foto alekseystemmer Istockphoto

En annen historie om havet

09.12.2020

Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.

DSC_6483

Historisk klimastrid i Høyesterett

30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020

Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.

Klokke på Aker brygge red foto AleksandarGeorgiev istockphoto

Klokken tikker for Oslofjorden

17.11.2020

For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.

Viser fra 37 til 48 av totalt 417 artikler