Publisert 06.09.2021 av

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

Med saltvann i årene og bølger i håret har Anne-Line Thingnes Førsund stått forrest på barrikadene for hjembygda Vevring og Førdefjorden i 14 år. Det var kjærligheten til naturen som fikk henne engasjert, og som fortsatt gir henne energi til å kjempe, dag etter dag.

– Tanken på at Førdefjorden kan bli ødelagt er ikke til å bære. Det er en av få gjenværende fjorder på Vestlandet med fullt fungerende økosystem og et rikt artsmangfold. Her er det natur som har tilpasset seg gjennom millioner av år og som er evig selvfornyende. Tenk på det! sier hun engasjert på ekte Sunnfjordmål.

Viktig fjord for fisk og folk
Førdefjorden er nasjonal laksefjord, viktig gytefjord for kysttorsk og matfjord. Fjordens rikdom og risikoen for miljøskade er blitt bekreftet fra mange hold og uavhengige faginstanser, likevel har Regjeringen gitt grønt lys til at selskapet Nordic Mining skal få dumpe gruveavfall nettopp her. Sammen med Papua Ny-Guinea og Tyrkia blir Norge da eneste nasjon som fortsatt driver med denne miljøødeleggende praksisen. Det synes Førsund er en skam.

– Norge har inntatt en ledende rolle innen havvern, med Erna Solberg i spissen som leder for det internasjonale havpanelet, men mister all troverdighet hvis de samtidig tillater denne skammelige industripraksisen i eget land, slår hun fast.

Og det mangler ikke på informasjon og advarsler; Fiskeridirektoratet leverte innsigelse mot planene om å dumpe gruveavfallet i Førdefjorden av hensyn til fisk og livet i fjorden. Havforskningsinstituttet har gjennom grundige uttalelser vist hvordan dumpingen og spredning av partikler kan gjøre stor skade. Miljødirektoratet frarådde først sjødeponi i frykt for å utrydde fiskearter, men ble bedt om å komme med ny vurdering og konkluderte da likevel med at man ut ifra «samfunnsnytte» kunne gi utslippstillatelse på visse vilkår.

– Det er rystende å se at private aktører kan kjøpe seg til konsekvensutredninger som passer deres sak, hvor både naturverdiene og miljøkonsekvensene av tiltak blir systematisk underkommunisert. Samtidig opplever vi at det har vært liten politisk vilje til å lytte til den lokale befolkningen, næringsliv og fagfolk, påpeker Førsund.

Argumentasjonen med arbeidsplasser er en gjenganger der ny næring ønsker å etablere seg, og er også blitt brukt ved Førdefjorden så vel som ved Repparfjorden i Finnmark. Også der står er en verdifull fjord, som huser både laks og gyteplasser, i fare med å ødelegges av gruveavfall. Samtidig er viktige næringer innen fiskeri, havbruk og reiseliv bekymret for konsekvensene for eksisterende arbeidsplasser i distriktet, og ikke minst for Norges omdømme som reiselivsog sjømatnasjon.

Optimist
Til tross for en del motbakker, er Anne-Line Thingnes Førsund fortsatt optimist. Selv om tanken på galopperende artstap og bit-forbit nedbygging av naturen skremmer saltvannet ut av øynene hennes, neker hun å la seg mentalt begrave i gruveslam.

– Saken er ennå ikke avgjort, klager på utslippstillatelse og driftstillatelse er til behandling, ESA behandler også klage. Vi har en så god sak, med sterk støtte i hele landet. Et stort og økende flertall mener man ikke bør dumpe i Førdefjorden, sier hun og fortsetter:

– Vi er en stor gjeng som jobber ulønna for å få stanset gruvedumping, men Norge trenger et helt annet system for å fremskaffe informasjon om miljøkonsekvenser ved utbygging. I dag kan tiltakshavere bruke millioner av kroner på å få nødvendige godkjenninger. Naturen derimot, har ingen penger til å forsvare seg med, påpeker Førsund, som føler at rettsikkerheten er truet.

Regjeringen viser til krav om grundig overvåking av utslippene, men dette vil bare dokumentere skade som allerede er gjort. Og ingen Stortings- eller kommunevedtak ville kunne gi liv tilbake til det som allerede er gått tapt, her må man være føre var, mener hun.

– Det er iøynefallende hvor lite lokal befolkning og næringer er blitt lyttet til, og hvordan politikere har tatt tiltakshaveres argumenter for god fisk. Vi har et betydelig demokratiunderskudd i saken. Norge har i utgangspunktet et bra miljølovverk, men det betyr lite når det uthules ved at dispensasjoner gis fra Miljødirektoratet som om det er det som er hovedjobben, ikke å bruke lovverket til å ivareta naturen, livsgrunnlaget vårt, sier Førsund

Folk, fisk, fest og fjord
Oppvokst et steinkast unna sjøen, mellom fjord og elv, har Anne-Line Thingnes Førsund funnet kraft i naturen og fellesskapet.

– Vi skjønte tidlig at dette kom til å bli en langvarig kamp, og for å tåle belastningen bestemte vi oss for å ha det meningsfullt underveis. Vi jobber sammen om noe livsviktig, men det må være plass til folk, fest, fisk og litt «fanteri» for fjorden, legger Anne-Line til med et smil.

Strategien har fra start vært å vise frem verdiene som står på spill; kunsten, kulturen og selvfølgelig naturen i skjønn harmoni. Ikke sjelden har havets festbord vært pådekket, med et unikt mangfold og spesialiteter fra hele bygda.

– Hvis det blir gitt løyve til å dumpe gruveavfall, så er det et formidabelt brudd med den allmenne rettsfølelsen. Vi bor i et samfunn der loven skal være lik for alle. Ingen kan tømme bossdunken sin i fjorden, ingen kan fiske hvor og når de vil. Folk følger og forstår regler som ivaretar økosystemet. Her har villaksen vern, nisen er fredet, havørnen får fly og hele spekkhogger-familier svømmer på besøk. Det er så vakkert at du nesten mister pusten! Da føler jeg meg som et lite, men lykkelig menneske i den store, eventyrlige naturen. Og den er vel verdt å kjempe for.

Dette er saken
I 2020 ble det gitt grønt lys til dumping av gruveavfall i Repparfjord i Finnmark. Ved Førdefjorden i Vestland er spenningen før valget stor, klagesakene er ikke avgjort. Begge prosjektene vil medføre betydelig forurensning og ramme livet i fjordene hardt.

■ Førdefjorden er en rein og fiskerik nasjonal laksefjord, gytefjord og matfjord som vil kunne ta stor skade av de enorme mengdene masse som skal dumpes i fjorden fra gruva. Hvert år er det planlagt å dumpe 4 millioner tonn gruveslam og kjemikaler rett ut i fjorden, helt til et berg på 250 millioner tonn har endret landskapet under overflaten fullstendig.

Nordic Mining fikk i januar 2021 tillatelse til å slippe ut to tonn SIBX i Førdefjorden årlig. Tillatelsen ble gitt til tross for advarsler om negative miljøkonsekvenser, men klagesak behandles nå.

■ Repparfjorden har status som nasjonal laksefjord og er viktig gytefelt for kysttorsk. Likevel har regjeringen gitt gruveselskapet Nussir tillatelse til å slippe ut to millioner tonn tungmetallholdig gruveslam årlig, rett ut i sjøen. Dette vil også ramme den samiske reindrifta.