Du er her:

Mellom 50 og 60 millioner rensefisk dør årlig i norske oppdrettsmerder. De er ikke tilpasset et liv med få muligheter for skjul og hvile. Rensefisken blir spist eller dør av stress, sykdom og sult. Resten blir avlivet for å unngå smitte. Foto: Dyrevernalliansen/Flickr.com

Mellom 50 og 60 millioner rensefisk dør årlig i norske oppdrettsmerder. De er ikke tilpasset et liv med få muligheter for skjul og hvile. Rensefisken blir spist eller dør av stress, sykdom og sult. Resten blir avlivet for å unngå smitte. Foto: Dyrevernalliansen/Flickr.com.

KRONIKK

Folk versus fisk

Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.

Fisk er ikke bare mat, heter det i barnefilmen om korallrevfisken Nemo. Fisk er venner. Fisk har en del utrolige evner. De puster under vann. De har det helt OK nær frysepunktet. Munnpartiet er en evolusjonens genistrek, svært fleksibelt. De svømmer effektivt. Hvordan tror du fisken finner frem nedi mørket? Den kan lytte og lukte seg frem som en høyteknologisk ubåt. Fisk har dessuten besnærende sosial intelligens: tradisjon, læring og samarbeid, og miljømessig intelligens: hukommelse og tilpasningsevne. Fisk har kultur.

Det finnes over 600 arter leppefisk i verden. De er kjent fra naturmangfoldet på tropiske korallrev, og også på vår egen kyst, tallrike i rev-liknende steinrøyser og tareskog. Fargerike bergnebb, berggylt, grønngylt, gressgylt og rødnebb/blåstål. Hverdagen for en leppefisk kan bestå i å sove, spise, sosialisere, flirte, lære noe nytt, reise, bygge bo og passe seg for farer. Noen lager reir, andre kiler seg inn i bergsprekker for å hvile. Noen har harem og revir. Flere har sin egen familieholme som generasjonsbolig. På korallrevene er noen av dem kjent for å være livsviktige for helsa til andre fisk, med å sette opp «rensestasjoner». De er ellers fleksible i matveien, rydder kysten og bidrar i den biologiske produksjonen.

Blant farene i et fiskeliv står vi mennesker for mange. Moderne fiskeredskap er effektive. Nylontråder, plastnett, spent opp der nede i fiskeverdenen på ulike utspekulerte vis. Ofte fanges fisken i en løkke rundt gjellene. Ruser og teiner er hyggeligere fangstredskap, om ikke de glemmes bort på havbunnen som en permanent felle. Spøkelsesredskap må for fisk fortone seg som gamle dagers fangehull der man ble satt til å råtne. Fisk reagerer med frykt om de kjenner lukten av et skadet familiemedlem. Også følesanser, lyd, syn og erfaringer vil sette i gang et ras av faresignaler. Stress og fluktrespons.

Fanget i en leppefisk-teine blir du brått heist ut av ditt rette element og over i en liten saltvannstank, med en støyende pumpe. Båten humper og det blir det trangere, hundrevis av kjente og ukjente stimer sammen. Så videre til en samlekum, og om du fortsatt er i live, suges du over på en lastebil. Så en lang og svingete landeveisreise nordvestover. Du er oppdrettsslave. Fra det frie liv på kysten, solgt til en oppdretter for å nippe bort lakselus i merdene. Et luksusliv er det ikke.

Mellom 50 og 60 millioner rensefisk dør årlig i norske oppdrettsmerder. Villfanget rensefisk observeres som stresset i det de slippes ut i merdene. De plukker lakselus fra oppdrettslaksen, ja, men er ikke tilpasset et liv med få muligheter for skjul og hvile, i sterk strøm og blant tusenvis av sultne rovfisk. Rensefisken blir spist eller dør av stress, sykdom og sult. Mange forsvinner. På slutten av en produksjonssyklus er det nesten ingen rensefisk igjen i merdene. Resten blir avlivet for å unngå smitte.

I naturen kan en berggylt bli 25 år, i et oppdrettsanlegg er det raskt slutt. Og til hvilken nytte? Så lenge kysten er full av oppdrettslaks sliter villaksen og miljøet, uavhengig av lusetiltak. Rundt halvparten av rensefiskene som forgår i merdene er oppdrettet, for det meste rognkjeks. Resten utgjøres av viltfanget leppefisk som fanges i Sør-Norge, på Vestlandet og i Sverige. Kvotene for leppefiskfangst har i Norge ligget på rundt 20 millioner fisk de siste årene. I 2017 ble det fanget 27,8 millioner leppefisk, mens det bare ble satt ut 22,9 millioner i merdene. Fra fangst til utsett døde altså nesten 5 millioner leppefisk – et svinn som ville ha ført til ramaskrik i andre dyretransporter.

Hva sier så loven om dyrevelferd?: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger». Fisk har et like strengt vern som fugl og pattedyr etter loven. Ledende dyrevelferdsforskere har påpekt at hvis man på samme industrielle vis eksempelvis utnyttet kattunger for å rense hundeparasitter, eller villfugl for å bli kvitt hønsemidd, med nær garantert lidelse og død for å utføre oppdraget, ville det opplagt ikke blitt tillatt.

I tillegg til å gi et dyreplageri uten sidestykke rykkes altså titalls millioner leppefisk hvert år ut av økosystemet langs kysten i Sør-Norge. De kunne vært mat til større fisk og sjøfugl, ja, men de har også en nøkkelfunksjon i økosystemet på grunt vann langs kysten. Renseeffekten de er verdsatt for i oppdrettsnæringa skulle de jo egentlig gjort utenfor bryggene våre og på våre lokale fiskeplasser. Småkrypbestander og uhumskheter skulle vært holdt i sjakk.

Det forskes nå på effektene av leppefiskuttaket, for å kunne lage et forsvarlig fangstregime. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser imidlertid allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.

Fisk er dyr. Levende vesener. At de ikke blunker når du ser på dem, eller om du slår dem i hodet på fisketuren, kan gjøre at vi med våre øyne opplever dem som kalde og følelsesløse. Men de puster og lever utvilsomt rike liv. At de lever i havet, i et annet miljø enn oss, bør ikke ekskludere dem fra forvaltningas interesse eller vår omsorg.

Av marinbiolog PER-ERIK SCHULZE, marin fagrådgiver Naturvernforbundet og biolog CHRIS APPLEBY, tidligere redaktør i Akvarianeren og redaksjonssjef i Alt om Fiske.

Nyheter

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Viser fra 1 til 12 av totalt 416 artikler