Du er her:

Mellom 50 og 60 millioner rensefisk dør årlig i norske oppdrettsmerder. De er ikke tilpasset et liv med få muligheter for skjul og hvile. Rensefisken blir spist eller dør av stress, sykdom og sult. Resten blir avlivet for å unngå smitte. Foto: Dyrevernalliansen/Flickr.com

Mellom 50 og 60 millioner rensefisk dør årlig i norske oppdrettsmerder. De er ikke tilpasset et liv med få muligheter for skjul og hvile. Rensefisken blir spist eller dør av stress, sykdom og sult. Resten blir avlivet for å unngå smitte. Foto: Dyrevernalliansen/Flickr.com.

KRONIKK

Folk versus fisk

Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.

Fisk er ikke bare mat, heter det i barnefilmen om korallrevfisken Nemo. Fisk er venner. Fisk har en del utrolige evner. De puster under vann. De har det helt OK nær frysepunktet. Munnpartiet er en evolusjonens genistrek, svært fleksibelt. De svømmer effektivt. Hvordan tror du fisken finner frem nedi mørket? Den kan lytte og lukte seg frem som en høyteknologisk ubåt. Fisk har dessuten besnærende sosial intelligens: tradisjon, læring og samarbeid, og miljømessig intelligens: hukommelse og tilpasningsevne. Fisk har kultur.

Det finnes over 600 arter leppefisk i verden. De er kjent fra naturmangfoldet på tropiske korallrev, og også på vår egen kyst, tallrike i rev-liknende steinrøyser og tareskog. Fargerike bergnebb, berggylt, grønngylt, gressgylt og rødnebb/blåstål. Hverdagen for en leppefisk kan bestå i å sove, spise, sosialisere, flirte, lære noe nytt, reise, bygge bo og passe seg for farer. Noen lager reir, andre kiler seg inn i bergsprekker for å hvile. Noen har harem og revir. Flere har sin egen familieholme som generasjonsbolig. På korallrevene er noen av dem kjent for å være livsviktige for helsa til andre fisk, med å sette opp «rensestasjoner». De er ellers fleksible i matveien, rydder kysten og bidrar i den biologiske produksjonen.

Blant farene i et fiskeliv står vi mennesker for mange. Moderne fiskeredskap er effektive. Nylontråder, plastnett, spent opp der nede i fiskeverdenen på ulike utspekulerte vis. Ofte fanges fisken i en løkke rundt gjellene. Ruser og teiner er hyggeligere fangstredskap, om ikke de glemmes bort på havbunnen som en permanent felle. Spøkelsesredskap må for fisk fortone seg som gamle dagers fangehull der man ble satt til å råtne. Fisk reagerer med frykt om de kjenner lukten av et skadet familiemedlem. Også følesanser, lyd, syn og erfaringer vil sette i gang et ras av faresignaler. Stress og fluktrespons.

Fanget i en leppefisk-teine blir du brått heist ut av ditt rette element og over i en liten saltvannstank, med en støyende pumpe. Båten humper og det blir det trangere, hundrevis av kjente og ukjente stimer sammen. Så videre til en samlekum, og om du fortsatt er i live, suges du over på en lastebil. Så en lang og svingete landeveisreise nordvestover. Du er oppdrettsslave. Fra det frie liv på kysten, solgt til en oppdretter for å nippe bort lakselus i merdene. Et luksusliv er det ikke.

Mellom 50 og 60 millioner rensefisk dør årlig i norske oppdrettsmerder. Villfanget rensefisk observeres som stresset i det de slippes ut i merdene. De plukker lakselus fra oppdrettslaksen, ja, men er ikke tilpasset et liv med få muligheter for skjul og hvile, i sterk strøm og blant tusenvis av sultne rovfisk. Rensefisken blir spist eller dør av stress, sykdom og sult. Mange forsvinner. På slutten av en produksjonssyklus er det nesten ingen rensefisk igjen i merdene. Resten blir avlivet for å unngå smitte.

I naturen kan en berggylt bli 25 år, i et oppdrettsanlegg er det raskt slutt. Og til hvilken nytte? Så lenge kysten er full av oppdrettslaks sliter villaksen og miljøet, uavhengig av lusetiltak. Rundt halvparten av rensefiskene som forgår i merdene er oppdrettet, for det meste rognkjeks. Resten utgjøres av viltfanget leppefisk som fanges i Sør-Norge, på Vestlandet og i Sverige. Kvotene for leppefiskfangst har i Norge ligget på rundt 20 millioner fisk de siste årene. I 2017 ble det fanget 27,8 millioner leppefisk, mens det bare ble satt ut 22,9 millioner i merdene. Fra fangst til utsett døde altså nesten 5 millioner leppefisk – et svinn som ville ha ført til ramaskrik i andre dyretransporter.

Hva sier så loven om dyrevelferd?: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger». Fisk har et like strengt vern som fugl og pattedyr etter loven. Ledende dyrevelferdsforskere har påpekt at hvis man på samme industrielle vis eksempelvis utnyttet kattunger for å rense hundeparasitter, eller villfugl for å bli kvitt hønsemidd, med nær garantert lidelse og død for å utføre oppdraget, ville det opplagt ikke blitt tillatt.

I tillegg til å gi et dyreplageri uten sidestykke rykkes altså titalls millioner leppefisk hvert år ut av økosystemet langs kysten i Sør-Norge. De kunne vært mat til større fisk og sjøfugl, ja, men de har også en nøkkelfunksjon i økosystemet på grunt vann langs kysten. Renseeffekten de er verdsatt for i oppdrettsnæringa skulle de jo egentlig gjort utenfor bryggene våre og på våre lokale fiskeplasser. Småkrypbestander og uhumskheter skulle vært holdt i sjakk.

Det forskes nå på effektene av leppefiskuttaket, for å kunne lage et forsvarlig fangstregime. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser imidlertid allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.

Fisk er dyr. Levende vesener. At de ikke blunker når du ser på dem, eller om du slår dem i hodet på fisketuren, kan gjøre at vi med våre øyne opplever dem som kalde og følelsesløse. Men de puster og lever utvilsomt rike liv. At de lever i havet, i et annet miljø enn oss, bør ikke ekskludere dem fra forvaltningas interesse eller vår omsorg.

Av marinbiolog PER-ERIK SCHULZE, marin fagrådgiver Naturvernforbundet og biolog CHRIS APPLEBY, tidligere redaktør i Akvarianeren og redaksjonssjef i Alt om Fiske.

Nyheter

IMG_6331

Forlot klimatoppmøtet i protest

21.11.2013

– Vi går herfra i sjokk og sinne, sa Sharon Borrows fra den internasjonale fagbevegelsen da mange hundre miljøvernere og folk fra solidaritets- og fagbevegelsen marsjerte ut av FNs klimatoppmøte i Warszawa i dag. – Vi er spesielt skuffet over de store rike landene, sa Naturvernforbundets Lars Haltbrekken, som deltok i utmarsjen.

Silje Lundberg

En klar stemme i Warszawa

20.11.2013

Hun sultestreiker og roper seg hes i Warszawas gater. På klimatoppmøtet i Warszawa er Silje Lundberg fra Natur og Ungdom en av de tydeligste stemmene, og hun intervjues av presse fra hele verden.

20131116_150613
Klimaforhandlingene «et kappløp mot bunnen»:

Knusende kritikk av Australia

20.11.2013

- De holder innlegg om at forhandlinger sent på kvelden er dårlig for helsen, møter opp i t-skjorte og mumser snacks mens andre land forsøker å ha en god tone og forhandle. Ria Voorhaar i Climate Action Network leverer knusende kritikk av Australias rolle under klimaforhandlingene i Warszawa.

DSCF0541
Bekrefter bevilgning til kortlivede klimagass-kutt:

Sundtoft på plass i Polen

18.11.2013

Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft er på plass i Warszawa. I morgen åpner klimaforhandlingenes høynivådel, med ministre fra mer enn 100 land til stede.

IMG_6167

Norge nummer 21 på klimaindeks

18.11.2013

Norge er nummer 21 på Germanwatch' klimaindeks, som ble lagt fram på klimatoppmøtet i Warszawa i dag. Men for tre år siden var vi fjerde beste nasjon. Danmark topper statistikken.

DSCF0484

Svekker sine klimamål

15.11.2013

Mange håpet at flere land ville bruke klimaforhandlingene i Warszawa til å skjerpe sine klimamål. Men til nå har Australia og Japan gjort det motsatte, og ingen har økt sine mål om kutt.

Figueres-iisd
Klimatoppmøtet COP19 i Warszawa:

Toppmøte med skitne sponsorer

13.11.2013

Klimatoppmøtet i Warszawa kritiseres for å la seg bruke av bedrifter og næringer som representerer noen av verdens verste forurensere.

Adolf Hoel 11 mai 1945

Naturvernforbundet gikk ned for telling

30.10.2013

Natt til 11. mai 1945 sitter Naturvernforbundets leder arrestert i garasjen bak politistasjonen i Møllergata 19. En politimann peker på ham med en pistol. Krigen har brakt Naturvernforbundet på randen av sammenbrudd. Nå går forbundet ned for telling.

Toppskarv Foto Tony Morris

Ikke en skarve nyklekket skarv

21.10.2013

På 1970-tallet var det 5000 par toppskarv på Runde. Da forskerne kom for å telle dem i år, var det en håndfull par igjen. Ikke en eneste skarvunge ble klekket ut på fuglefjellet i år.

IMG_0761
Tine Sundtoft, ny miljøvernminister:

- Klimagassutslippene vil gå ned

16.10.2013

Med regjeringen Solberg vil norske klimagassutslipp gå ned. Det sier Norges nye klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H) til Natur & miljø.

IMG_5253

Tar opp kampen mot gruverush

14.10.2013

Det er delt ut leteområder på størrelse med halve Finnmark, og flere internasjonale selskaper er med i et rush etter gull og andre mineraler i nord. Miljøødeleggelsene kan bli store. Det vil «Finnmarksaksjonen mot forgiftning fra gruver» hindre.

Viser fra 181 til 192 av totalt 373 artikler