Du er her:

Mellom 50 og 60 millioner rensefisk dør årlig i norske oppdrettsmerder. De er ikke tilpasset et liv med få muligheter for skjul og hvile. Rensefisken blir spist eller dør av stress, sykdom og sult. Resten blir avlivet for å unngå smitte. Foto: Dyrevernalliansen/Flickr.com

Mellom 50 og 60 millioner rensefisk dør årlig i norske oppdrettsmerder. De er ikke tilpasset et liv med få muligheter for skjul og hvile. Rensefisken blir spist eller dør av stress, sykdom og sult. Resten blir avlivet for å unngå smitte. Foto: Dyrevernalliansen/Flickr.com.

KRONIKK

Folk versus fisk

Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.

Fisk er ikke bare mat, heter det i barnefilmen om korallrevfisken Nemo. Fisk er venner. Fisk har en del utrolige evner. De puster under vann. De har det helt OK nær frysepunktet. Munnpartiet er en evolusjonens genistrek, svært fleksibelt. De svømmer effektivt. Hvordan tror du fisken finner frem nedi mørket? Den kan lytte og lukte seg frem som en høyteknologisk ubåt. Fisk har dessuten besnærende sosial intelligens: tradisjon, læring og samarbeid, og miljømessig intelligens: hukommelse og tilpasningsevne. Fisk har kultur.

Det finnes over 600 arter leppefisk i verden. De er kjent fra naturmangfoldet på tropiske korallrev, og også på vår egen kyst, tallrike i rev-liknende steinrøyser og tareskog. Fargerike bergnebb, berggylt, grønngylt, gressgylt og rødnebb/blåstål. Hverdagen for en leppefisk kan bestå i å sove, spise, sosialisere, flirte, lære noe nytt, reise, bygge bo og passe seg for farer. Noen lager reir, andre kiler seg inn i bergsprekker for å hvile. Noen har harem og revir. Flere har sin egen familieholme som generasjonsbolig. På korallrevene er noen av dem kjent for å være livsviktige for helsa til andre fisk, med å sette opp «rensestasjoner». De er ellers fleksible i matveien, rydder kysten og bidrar i den biologiske produksjonen.

Blant farene i et fiskeliv står vi mennesker for mange. Moderne fiskeredskap er effektive. Nylontråder, plastnett, spent opp der nede i fiskeverdenen på ulike utspekulerte vis. Ofte fanges fisken i en løkke rundt gjellene. Ruser og teiner er hyggeligere fangstredskap, om ikke de glemmes bort på havbunnen som en permanent felle. Spøkelsesredskap må for fisk fortone seg som gamle dagers fangehull der man ble satt til å råtne. Fisk reagerer med frykt om de kjenner lukten av et skadet familiemedlem. Også følesanser, lyd, syn og erfaringer vil sette i gang et ras av faresignaler. Stress og fluktrespons.

Fanget i en leppefisk-teine blir du brått heist ut av ditt rette element og over i en liten saltvannstank, med en støyende pumpe. Båten humper og det blir det trangere, hundrevis av kjente og ukjente stimer sammen. Så videre til en samlekum, og om du fortsatt er i live, suges du over på en lastebil. Så en lang og svingete landeveisreise nordvestover. Du er oppdrettsslave. Fra det frie liv på kysten, solgt til en oppdretter for å nippe bort lakselus i merdene. Et luksusliv er det ikke.

Mellom 50 og 60 millioner rensefisk dør årlig i norske oppdrettsmerder. Villfanget rensefisk observeres som stresset i det de slippes ut i merdene. De plukker lakselus fra oppdrettslaksen, ja, men er ikke tilpasset et liv med få muligheter for skjul og hvile, i sterk strøm og blant tusenvis av sultne rovfisk. Rensefisken blir spist eller dør av stress, sykdom og sult. Mange forsvinner. På slutten av en produksjonssyklus er det nesten ingen rensefisk igjen i merdene. Resten blir avlivet for å unngå smitte.

I naturen kan en berggylt bli 25 år, i et oppdrettsanlegg er det raskt slutt. Og til hvilken nytte? Så lenge kysten er full av oppdrettslaks sliter villaksen og miljøet, uavhengig av lusetiltak. Rundt halvparten av rensefiskene som forgår i merdene er oppdrettet, for det meste rognkjeks. Resten utgjøres av viltfanget leppefisk som fanges i Sør-Norge, på Vestlandet og i Sverige. Kvotene for leppefiskfangst har i Norge ligget på rundt 20 millioner fisk de siste årene. I 2017 ble det fanget 27,8 millioner leppefisk, mens det bare ble satt ut 22,9 millioner i merdene. Fra fangst til utsett døde altså nesten 5 millioner leppefisk – et svinn som ville ha ført til ramaskrik i andre dyretransporter.

Hva sier så loven om dyrevelferd?: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger». Fisk har et like strengt vern som fugl og pattedyr etter loven. Ledende dyrevelferdsforskere har påpekt at hvis man på samme industrielle vis eksempelvis utnyttet kattunger for å rense hundeparasitter, eller villfugl for å bli kvitt hønsemidd, med nær garantert lidelse og død for å utføre oppdraget, ville det opplagt ikke blitt tillatt.

I tillegg til å gi et dyreplageri uten sidestykke rykkes altså titalls millioner leppefisk hvert år ut av økosystemet langs kysten i Sør-Norge. De kunne vært mat til større fisk og sjøfugl, ja, men de har også en nøkkelfunksjon i økosystemet på grunt vann langs kysten. Renseeffekten de er verdsatt for i oppdrettsnæringa skulle de jo egentlig gjort utenfor bryggene våre og på våre lokale fiskeplasser. Småkrypbestander og uhumskheter skulle vært holdt i sjakk.

Det forskes nå på effektene av leppefiskuttaket, for å kunne lage et forsvarlig fangstregime. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser imidlertid allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.

Fisk er dyr. Levende vesener. At de ikke blunker når du ser på dem, eller om du slår dem i hodet på fisketuren, kan gjøre at vi med våre øyne opplever dem som kalde og følelsesløse. Men de puster og lever utvilsomt rike liv. At de lever i havet, i et annet miljø enn oss, bør ikke ekskludere dem fra forvaltningas interesse eller vår omsorg.

Av marinbiolog PER-ERIK SCHULZE, marin fagrådgiver Naturvernforbundet og biolog CHRIS APPLEBY, tidligere redaktør i Akvarianeren og redaksjonssjef i Alt om Fiske.

Nyheter

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

Viser fra 37 til 48 av totalt 403 artikler