Du er her:

Sjønelliker, Metridium senile, på fergevra i Repparfjorden. Sjønellik er et koralldyr i ordenen sjøanemoner. De lever langs hele norskekysten og sitter ofte på steiner, overheng, bryggestolper, eller som her: et fergevrak. Foto: Erling Svensen

Sjønelliker, Metridium senile, i Repparfjorden. Sjønellik er et koralldyr i ordenen sjøanemoner. De lever langs hele norskekysten og sitter ofte på steiner, overheng, bryggestolper, eller som her: et fergevrak. Foto: Erling Svensen.

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

Sommeren 2021 dykket Svensen i Fægfjorden utenfor Markoppneset, like ved det planlagte deponiområdet på utsiden av Fægfjordholmen. Natur & miljø kan her presentere en serie med bilder fra Svensens dykk. De viser en fjord med klart vann, god sikt og mye liv. Her er sjøanemoner, svamper, sjønellik, korstroll, kråkeboller, ulike typer fisk og et virvar av alger, sjøplanter, skjell og smådyr.

– Repparfjorden er en typisk nordnorsk fjord med tareskoger og forskjellige makroalger. Lenger nede er det fin sandbunn, hvor muslinger, snegler, anemoner, ulike fiskeslag og forskjellige bunnarter lever. Det er en ren og levende fjord, uten synlig påvirkning fra menneskelig aktivitet, forteller Svensen.

Image
Gapeflyndre i Fægfjord i Repparfjorden. Gapeflyndrene kan bli opptil 52 centimeter lange og forveksles ofte med små kveiter. Navnet har de fått på grunn av sin store munn. Foto: Erling Svensen

25 millioner tonn gruveavfall
Nussir har fått driftskonsesjon til å utvinne kobber og tillatelse til å dumpe avgangsmassene i fjorden. Deponiområdet vil dekke hele åtte kvadratkilometer, eller 10-15 prosent av fjordens areal. Her skal det etter planen dumpes 25 millioner tonn totalt. Gruveavfallet vil bestå av finmalt steinstøv med høyt nivå av miljøgiftene kobber, nikkel og krom, samt mikroplast og giftige kjemikalier fra gruvedriften. Det er ventet at sterke havstrømmer vil spre finmalte partikler over et større område. Repparfjorden er nasjonal laksefjord og har viktige gytefelt for kysttorsk. Det er gode bestander av torsk, sild, hyse, kveite og flyndre i fjorden, og Repparfjordelva er en populær lakseelv hvor det fanges mellom fem og elleve tonn laks årlig.

Image
Stor sjøanemone, Urticina eques, og vanlig kråkebolle pluss mye små biologi i Repparfjorden. Foto: Erling Svensen

Historien om en ødelagt fjord
Svensen mener at sjødeponiet vil ødelegge Repparfjorden, på samme måten som i Jøssingfjorden i Rogaland, hvor det ble det deponert store mengder gruveavfall fram til 1984. Etter et dykk i Jøssingfjorden i 2019 sa Svensen at han «aldri hadde sett en så ødelagt natur».

– Den fjorden er død. Det samme vil skje med Repparfjorden og Førdefjorden også, hvis de gjennomfører planene om sjødeponi, sier Svensen.

Selv om det er mer enn tretti år siden gruveselskapet Titania sluttet å deponere restmasser i Jøssingfjorden, er den langt unna å bli friskmeldt. Svensen forteller at sjøbunnen er dekket av et lag med støv.

«Det er ennå lenge igjen før bunnfaunaen er slik den var før deponeringen begynte. Blant annet lekker det metan ut av sedimentene som et resultat av mikrobiell nedbrytning av kjemikalier som ble tilsatt avgangsmassene den gangen. Kun et fåtall arter kan leve i slike omgivelser», skriver forskningssjef Jan Atle Knutsen i Havforskningsinstituttet i en artikkel på instituttets nettsted.

Image
Ubestemmelig svamp henger fra vraket som ligger i Repparfjorden. Vraket er en bilferge som gikk ned under Den andre verdenskrig. Foto: Erling Svensen

Fortsatt spor etter gruvedumping
Også i Repparfjorden ble det dumpet gruveavfall. Det er mer enn førti år siden, og det ble dumpet mindre enn en tidel av det Nussir nå har fått tillatelse til. Likevel kan utslippet, som skjedde mellom 1972 og 1978, fortsatt spores kjemisk i overflatesedimentene, skriver Knutsen i sin artikkel.

Havforskningsinstituttet har frarådet bruk av sjødeponi fordi det vil «representere en alvorlig kjemisk og fysisk forurensning av fjorden».

Fiskeren Edvin Dagsvold husker hva som skjedde sist gang det ble dumpet gruveavfall i Repparfjorden.

– Mens gruvedriften sto på for fullt, opplevde vi at fjorden ble fullstendig ødelagt. Gruva slapp avfallet rett ut i sjøen, fisken ble rett og slett grønn, med samme farge som kobber. Fisken var totalt uspiselig og måtte kastes. Fjorden ble full-stendig ødelagt og ubrukelig som fiskefjord, uttalte Dagsvold til Finnmark Dagblad i 2016.

Image
Hormathia nodosa, en sjøanemone som lever langt mot nord. Den holder gjerne til på tomme sneglehus hvor det bor eremittkreps. Anemonen fanger byttedyr med tentaklene sine og er til beskyttelse for sin vert. Til gjengjeld fører krepsen den rundt til nye jaktmarker. Foto: Erling Svensen

Statsforvalteren satt ned foten
Nussir må imidlertid vente med å komme i gang med byggingen av sitt gruveanlegg. I begynnelsen av mars satte Statsforvalteren i Troms og Finnmark en stopper for prosjektet, etter at flere miljøorganisasjoner hadde klaget. Statsforvalteren opphevet byggetillatelsen og kom med sterk kritikk av prosessene i Kvalsund og Hammerfest kommune. Før saken kan tas opp til ny behandling må det gjennomføres konsekvensutredning av de planlagte inngrepene, både for naturverdiene og reindriften i området.

Miljøvernere og samer fortsetter sin kamp for fjorden. De vil ikke godta nedslamming av en ren fjord eller inngrep i reindriftsområdene.

– Det er totalt uakseptabelt å bruke norske fjorder som avfallsplass for gruveindustrien. Vi jobber sammen med en bred allianse for å stanse dette prosjektet, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Og mens vi venter på neste runde, kan livet i Repparfjorden gå sin gang, fortsatt uten utslipp av tonnevis med avgangsmasser fra gruveindustrien.

Image
Vanlig korstroll og en drøbakkråkebolle på grunt vann i Repparfjorden. Korstroll lever av åtsler og levende dyr. De spiser blåskjell ved å trekke skallene litt fra hverandre med sugeføtter på begge sider. Når muslingen er utmattet, blir skallet åpnet. Korstrollet vrenger magen ut og fordøyer skjellet utvendig, ifølge Store norske leksikon. Foto: Erling Svensen

Image
Alger på grunt vann. I vannet sees pungreker (mysider). Foto: Erling Svensen

Image
Sjøanemone, Urticina eques, på fergevraket i Repparfjorden. Denne anemonen blir regnet som en av de vakreste som lever på våre breddegrader. Den er vanlig i hele det nordøstlige Atlanterhavet, og finnes langs norskekysten fra sørvestlandet og nordover. Foto: Erling Svensen

Nyheter

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 420 artikler