Du er her:

Torsk og sei full av laksefôr fanget to-tre kilometer fra et oppdrettsanlegg ved Reinøya i Karlsøy kommune i Troms. Ved dette anlegget ble det medisinert med lusegiften emamektin i uke 46-48 i 2017. I samme tidsrom skal en båt ha fisket en god del sei ved dette anlegget, opplyser Arnold Jensen i Naturvernforbundets fiske- og oppdrettsutvalg.

Torsk og sei full av laksefôr fanget to-tre kilometer fra et oppdrettsanlegg ved Reinøya i Karlsøy kommune i Troms. Ved dette anlegget ble det medisinert med lusegiften emamektin i uke 46-48 i 2017. I samme tidsrom skal en båt ha fisket en god del sei ved dette anlegget, opplyser Arnold Jensen i Naturvernforbundets fiske- og oppdrettsutvalg.

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

Oppdrettsanleggene ligger tett i tett langs norskekysten med mer enn tre tusen merder i drift. I 2018 ble det produsert mer enn 1,2 millioner tonn laks i Norge. For å greie det kreves det store mengder medisiner, som blant annet serveres ut i merdene gjennom fôrslanger. Men det er ikke bare oppdrettsfisken som fôres. Merdene fungerer som et koldtbord for sei, torsk og mange andre organismer som strømmer til anleggene for å spise. Sammen med maten får de servert en hel cocktail av ulike lusegifter og medisiner. Flere av dem er så kraftige at oppdrettsfisken må i karantene før den kan slaktes og brukes som menneskemat.

Hva med villfisk som har fått i seg laksemedisiner? Er den trygg å spise, eller må den også settes i karantene?

– Vi som fisker får stadig fisk som er full av laksemat. Hvem vet hvor mye medisiner det er i denne fisken? Jeg frykter at det jevnlig blir solgt villfisk med laksemedisiner i Norge, sier Arnold Jensen, mangeårig fisker og medlem av Naturvernforbundets fiske- og oppdrettsutvalg.

– Jeg er alvorlig bekymret for hva oppdretten gjør med livet i havet, sier han.

Tonnevis med gift og medisiner
De ti siste årene har oppdrettsbransjen brukt i alt 322 tonn forskjellige legemidler for å bekjempe lakselus, andre parasitter og ulike sykdommer. I tillegg kommer hele 135 000 tonn hydrogenperoksid, som er et middel mot lakselus. Bruken av flere typer legemidler er redusert, men det brukes fortsatt betydelige mengder medisiner i norsk oppdrett. Bare i 2018 ble det brukt over 58 tonn. Det er mindre enn i 2016 og 2017, men langt mer enn de foregående årene. I tillegg kommer mer enn 6 700 tonn hydrogenperoksid.

Lusemidler som formalin og hydrogenperoksid dumpes i store mengder rett ut i havet etter at laksen er behandlet. Medisinene som gis gjennom fôret havner i sjøen gjennom fôrspill og kloakkslam fra laksen. Det er ingen tvil om at havets økosystemer blir påvirket og skadet av utslippene. I en rapport fra forskningsinstituttet IRIS i Stavanger ble det i fjor slått fast at lusegift tar livet av reker og andre krepsdyr, selv i små konsentrasjoner. Det som overrasket forskerne var at giften kunne drepe flere dager etter at den ble sluppet ut. Det er funnet rester av laksemedisiner i sedimenter, fisk, krepsdyr, plankton, krabber, børstemark, ulike bunndyr og tareplanter. Så langt som én kilometer fra anlegget fant forskere fra IRIS målbare mengder lusegifter hele 14 dager etter medisinering.

– Vanlige forbrukere har ikke lov til å kaste medisiner i søppeldunken. De må leveres tilbake til apoteket. Men oppdrettsbransjen får altså lov til å kaste tonnevis med medisiner rett ut i fjordene våre. Her er det noe som ikke stemmer, sier Jensen.

Rømt laks kunne spises, men ikke selges
Vinteren 2018 rømte 52 000 laks fra et oppdrettsanlegg i Nærøy kommune. Ifølge Namdalsavisa inneholdt laksen medisiner mot innvollsorm. Mattilsynet gikk ut og sa at det var trygt å spise fisken, men at den ikke kunne omsettes videre. Det fikk Jensen til å reagere. Hvor farlige er egentlig laksemedisinene? Høsten 2018 skrev Jensen til Mattilsynet og ba om svar på hvordan villfisken blir påvirket av legemidlene.

– Det er hevet over enhver tvil at villfisk spiser av medisinfôr som lekker ut av oppdrettsanleggene. Vi har mange av bilder av fôrsprengt villfisk. Vi vet også at villfisk som er fisket 4-5 kilometer fra oppdrettsanlegg kan være fôrsprengt. Da lurer jeg på om også den villfisken som var rundt dette anlegget i Nærøy kommune skulle hatt samme karantenetid som den rømte laksen. Vi som bor langs kysten og er omringet av oppdrett har krav å få svar på dette, skrev Jensen i brevet til Mattilsynet.

Ingen kostholdsrestriksjoner
Det tok Mattilsynet godt over én måned å svare. Tilsynet kunne fortelle at den rømte laksen i Nærøy hadde fått medisinfôr med praziquantel mot bendelmark cirka en måned før rømmingen. Dette legemiddelet har en karantenetid på 14 dager.

– Dermed er det helt trygt å spise laks så lenge etter avsluttet medisinering, skrev veterinær Aud Skrudeland i Mattilsynet region Midt-Norge.

Skrudeland kunne videre fortelle at Mattilsynet aldri har vurdert kostholdrestriksjoner på villfisk som følge av medisinfôr, hverken i Nærøy eller andre steder. Hun fortalte at Miljødirektoratet har gjennomført en undersøkelse på villfanget fisk som konkluderer med at laksemedisiner ikke er noen fare for mattryggheten. Heller ikke Havforskningsinstituttet finner grunn til å gi restriksjoner på villfisk som følge av medisinfôr.

Ba om dokumentasjon
Det var et svar Arnold Jensen ikke slo seg til ro med. Han hadde fortsatt ikke fått svar på det viktigste spørsmålet: Hvordan kan det ha seg at villfisken er trygg å spise etter inntak av medisinfôr, når oppdrettsfisken må i karantene etter medisinering? Jensen satt seg og skrev et langt brev med en rekke oppfølgingsspørsmål. Blant annet ba han om detaljert dokumentasjon for hvordan Mattilsynet har kommet frem til at medisinert villfisk ikke er en fare for mattryggheten. Er det gjort forsøk i laboratorier? Finnes det grenseverdier for innhold av laksemedisiner i villfisk?

– Vi må nok regne med at det er omsatt medisinert villfisk. Vi må være 110 prosent sikker på at de som har spist denne medisinerte villfisken ikke får noen ettervirkninger av det, for dette har med folks helse å gjøre, skrev Jensen i brevet som ble sendt til Mattilsynet 28. november.

Denne gangen tok det enda lenger tid før Mattilsynet svarte. Først 5. februar ble svaret sendt, og Mattilsynet hadde gått grundig til verks. Det var henvisninger til rapporter og artikler på Mattilsynets egne nettsider, men Jensen fikk ikke noen dokumentasjon på at medisinert villfisk er trygg å spise.

– Denne dokumentasjonen har vi ikke tilgjengelig direkte for oversending, men vi baserer beregningene på mye av det andre bakgrunnsmaterialet som vi har lagt ved dette brevet, står det i svaret fra Mattilsynet, som er undertegnet av seniorrådgiver Christine Børnes.

Fant sei full av lusegift
I rapporten Flubenzuroner i fiskeoppdrett fra 2013 har Havforskningsinstituttet sett på hvordan denne lusegiften sprer seg til ulike organismer i havet. Havforskerne tok 374 prøver av planter og dyr i varierende avstand fra et oppdrettsanlegg som behandlet fisken sin med lusegiften teflubenzuron. Ved første prøvetaking fant man rester etter medisinen i 24 av de 28 undersøkte artene. I de aller fleste prøvene av villfisk ble det funnet lusegift. Høyest konsentrasjon av giften fant man i børstemark, men forskerne gjorde også et annet funn. En sei innehold hele 1354 nanogram teflubenzuron per gram. Det er 170 prosent mer enn høyeste tillatte innhold i oppdrettslaksen du får kjøpt. Havforskningsinstituttet utelukket ikke det kan finnes fisk med enda høyere konsentrasjoner.

Hva ville skjedd om noen spiste denne seien? En seibiff på 443 gram ville vært nok for en voksen person på 60 kilo til å komme over anbefalt daglig inntak. Et barn ville nådd grensen ved en mindre porsjon. Havforskningsinstituttet beskriver funnet som «uheldig».

I løpet av de siste ti årene er det brukt over 42 000 tonn flubenzuroner i norske oppdrettsanlegg. Giften slippes fortsatt ut i sjøen, men mengden er redusert de siste to årene.

Krever full stans i forgiftningen
En gjennomgang av dokumentasjonen som ligger ved svaret fra Mattilsynet tegner det samme bildet. Lusegift og medisiner fra oppdrett påvirker, skader og dreper en rekke ulike organismer i havet. Det er grenseverdier for innhold medisinene i oppdrettsfisk, men det gis ingen forståelig begrunnelse for hvorfor slike grenser ikke er innført for villfisk.

Arnold Jensen krever nå at det settes en stopper for spredningen av gift og legemidler fra oppdrettsanleggene. Han sender Natur & miljø noen bilder av fôrsprengt sei og torsk.

Bildene taler for seg selv, fisken er fullstappet av laksepellets.

– Det går ikke an å se forskjell på vanlig laksefôr og medisinfôr. Da kan det lett være medisinfôr seien på bildet vårt er fôrsprengt med. Kan denne seien da omsettes til menneskemat? Dette må da være et ja- eller nei-spørsmål, sier Jensen.

Likevel, etter to runder med spørsmål, har han ikke fått noe klart svar.

– Jeg tviler ikke på at det er god kontroll med mattryggheten til oppdrettsfisken, men med villfisken er det ingen kontroll. Hvem skal ivareta mattryggheten til villfisk som beiter ved oppdrettsanleggene? spør Jensen.

 

 

Nyheter

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Viser fra 1 til 12 av totalt 347 artikler