Du er her:

Torsk og sei full av laksefôr fanget to-tre kilometer fra et oppdrettsanlegg ved Reinøya i Karlsøy kommune i Troms. Ved dette anlegget ble det medisinert med lusegiften emamektin i uke 46-48 i 2017. I samme tidsrom skal en båt ha fisket en god del sei ved dette anlegget, opplyser Arnold Jensen i Naturvernforbundets fiske- og oppdrettsutvalg.

Torsk og sei full av laksefôr fanget to-tre kilometer fra et oppdrettsanlegg ved Reinøya i Karlsøy kommune i Troms. Ved dette anlegget ble det medisinert med lusegiften emamektin i uke 46-48 i 2017. I samme tidsrom skal en båt ha fisket en god del sei ved dette anlegget, opplyser Arnold Jensen i Naturvernforbundets fiske- og oppdrettsutvalg.

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

Oppdrettsanleggene ligger tett i tett langs norskekysten med mer enn tre tusen merder i drift. I 2018 ble det produsert mer enn 1,2 millioner tonn laks i Norge. For å greie det kreves det store mengder medisiner, som blant annet serveres ut i merdene gjennom fôrslanger. Men det er ikke bare oppdrettsfisken som fôres. Merdene fungerer som et koldtbord for sei, torsk og mange andre organismer som strømmer til anleggene for å spise. Sammen med maten får de servert en hel cocktail av ulike lusegifter og medisiner. Flere av dem er så kraftige at oppdrettsfisken må i karantene før den kan slaktes og brukes som menneskemat.

Hva med villfisk som har fått i seg laksemedisiner? Er den trygg å spise, eller må den også settes i karantene?

– Vi som fisker får stadig fisk som er full av laksemat. Hvem vet hvor mye medisiner det er i denne fisken? Jeg frykter at det jevnlig blir solgt villfisk med laksemedisiner i Norge, sier Arnold Jensen, mangeårig fisker og medlem av Naturvernforbundets fiske- og oppdrettsutvalg.

– Jeg er alvorlig bekymret for hva oppdretten gjør med livet i havet, sier han.

Tonnevis med gift og medisiner
De ti siste årene har oppdrettsbransjen brukt i alt 322 tonn forskjellige legemidler for å bekjempe lakselus, andre parasitter og ulike sykdommer. I tillegg kommer hele 135 000 tonn hydrogenperoksid, som er et middel mot lakselus. Bruken av flere typer legemidler er redusert, men det brukes fortsatt betydelige mengder medisiner i norsk oppdrett. Bare i 2018 ble det brukt over 58 tonn. Det er mindre enn i 2016 og 2017, men langt mer enn de foregående årene. I tillegg kommer mer enn 6 700 tonn hydrogenperoksid.

Lusemidler som formalin og hydrogenperoksid dumpes i store mengder rett ut i havet etter at laksen er behandlet. Medisinene som gis gjennom fôret havner i sjøen gjennom fôrspill og kloakkslam fra laksen. Det er ingen tvil om at havets økosystemer blir påvirket og skadet av utslippene. I en rapport fra forskningsinstituttet IRIS i Stavanger ble det i fjor slått fast at lusegift tar livet av reker og andre krepsdyr, selv i små konsentrasjoner. Det som overrasket forskerne var at giften kunne drepe flere dager etter at den ble sluppet ut. Det er funnet rester av laksemedisiner i sedimenter, fisk, krepsdyr, plankton, krabber, børstemark, ulike bunndyr og tareplanter. Så langt som én kilometer fra anlegget fant forskere fra IRIS målbare mengder lusegifter hele 14 dager etter medisinering.

– Vanlige forbrukere har ikke lov til å kaste medisiner i søppeldunken. De må leveres tilbake til apoteket. Men oppdrettsbransjen får altså lov til å kaste tonnevis med medisiner rett ut i fjordene våre. Her er det noe som ikke stemmer, sier Jensen.

Rømt laks kunne spises, men ikke selges
Vinteren 2018 rømte 52 000 laks fra et oppdrettsanlegg i Nærøy kommune. Ifølge Namdalsavisa inneholdt laksen medisiner mot innvollsorm. Mattilsynet gikk ut og sa at det var trygt å spise fisken, men at den ikke kunne omsettes videre. Det fikk Jensen til å reagere. Hvor farlige er egentlig laksemedisinene? Høsten 2018 skrev Jensen til Mattilsynet og ba om svar på hvordan villfisken blir påvirket av legemidlene.

– Det er hevet over enhver tvil at villfisk spiser av medisinfôr som lekker ut av oppdrettsanleggene. Vi har mange av bilder av fôrsprengt villfisk. Vi vet også at villfisk som er fisket 4-5 kilometer fra oppdrettsanlegg kan være fôrsprengt. Da lurer jeg på om også den villfisken som var rundt dette anlegget i Nærøy kommune skulle hatt samme karantenetid som den rømte laksen. Vi som bor langs kysten og er omringet av oppdrett har krav å få svar på dette, skrev Jensen i brevet til Mattilsynet.

Ingen kostholdsrestriksjoner
Det tok Mattilsynet godt over én måned å svare. Tilsynet kunne fortelle at den rømte laksen i Nærøy hadde fått medisinfôr med praziquantel mot bendelmark cirka en måned før rømmingen. Dette legemiddelet har en karantenetid på 14 dager.

– Dermed er det helt trygt å spise laks så lenge etter avsluttet medisinering, skrev veterinær Aud Skrudeland i Mattilsynet region Midt-Norge.

Skrudeland kunne videre fortelle at Mattilsynet aldri har vurdert kostholdrestriksjoner på villfisk som følge av medisinfôr, hverken i Nærøy eller andre steder. Hun fortalte at Miljødirektoratet har gjennomført en undersøkelse på villfanget fisk som konkluderer med at laksemedisiner ikke er noen fare for mattryggheten. Heller ikke Havforskningsinstituttet finner grunn til å gi restriksjoner på villfisk som følge av medisinfôr.

Ba om dokumentasjon
Det var et svar Arnold Jensen ikke slo seg til ro med. Han hadde fortsatt ikke fått svar på det viktigste spørsmålet: Hvordan kan det ha seg at villfisken er trygg å spise etter inntak av medisinfôr, når oppdrettsfisken må i karantene etter medisinering? Jensen satt seg og skrev et langt brev med en rekke oppfølgingsspørsmål. Blant annet ba han om detaljert dokumentasjon for hvordan Mattilsynet har kommet frem til at medisinert villfisk ikke er en fare for mattryggheten. Er det gjort forsøk i laboratorier? Finnes det grenseverdier for innhold av laksemedisiner i villfisk?

– Vi må nok regne med at det er omsatt medisinert villfisk. Vi må være 110 prosent sikker på at de som har spist denne medisinerte villfisken ikke får noen ettervirkninger av det, for dette har med folks helse å gjøre, skrev Jensen i brevet som ble sendt til Mattilsynet 28. november.

Denne gangen tok det enda lenger tid før Mattilsynet svarte. Først 5. februar ble svaret sendt, og Mattilsynet hadde gått grundig til verks. Det var henvisninger til rapporter og artikler på Mattilsynets egne nettsider, men Jensen fikk ikke noen dokumentasjon på at medisinert villfisk er trygg å spise.

– Denne dokumentasjonen har vi ikke tilgjengelig direkte for oversending, men vi baserer beregningene på mye av det andre bakgrunnsmaterialet som vi har lagt ved dette brevet, står det i svaret fra Mattilsynet, som er undertegnet av seniorrådgiver Christine Børnes.

Fant sei full av lusegift
I rapporten Flubenzuroner i fiskeoppdrett fra 2013 har Havforskningsinstituttet sett på hvordan denne lusegiften sprer seg til ulike organismer i havet. Havforskerne tok 374 prøver av planter og dyr i varierende avstand fra et oppdrettsanlegg som behandlet fisken sin med lusegiften teflubenzuron. Ved første prøvetaking fant man rester etter medisinen i 24 av de 28 undersøkte artene. I de aller fleste prøvene av villfisk ble det funnet lusegift. Høyest konsentrasjon av giften fant man i børstemark, men forskerne gjorde også et annet funn. En sei innehold hele 1354 nanogram teflubenzuron per gram. Det er 170 prosent mer enn høyeste tillatte innhold i oppdrettslaksen du får kjøpt. Havforskningsinstituttet utelukket ikke det kan finnes fisk med enda høyere konsentrasjoner.

Hva ville skjedd om noen spiste denne seien? En seibiff på 443 gram ville vært nok for en voksen person på 60 kilo til å komme over anbefalt daglig inntak. Et barn ville nådd grensen ved en mindre porsjon. Havforskningsinstituttet beskriver funnet som «uheldig».

I løpet av de siste ti årene er det brukt over 42 000 tonn flubenzuroner i norske oppdrettsanlegg. Giften slippes fortsatt ut i sjøen, men mengden er redusert de siste to årene.

Krever full stans i forgiftningen
En gjennomgang av dokumentasjonen som ligger ved svaret fra Mattilsynet tegner det samme bildet. Lusegift og medisiner fra oppdrett påvirker, skader og dreper en rekke ulike organismer i havet. Det er grenseverdier for innhold medisinene i oppdrettsfisk, men det gis ingen forståelig begrunnelse for hvorfor slike grenser ikke er innført for villfisk.

Arnold Jensen krever nå at det settes en stopper for spredningen av gift og legemidler fra oppdrettsanleggene. Han sender Natur & miljø noen bilder av fôrsprengt sei og torsk.

Bildene taler for seg selv, fisken er fullstappet av laksepellets.

– Det går ikke an å se forskjell på vanlig laksefôr og medisinfôr. Da kan det lett være medisinfôr seien på bildet vårt er fôrsprengt med. Kan denne seien da omsettes til menneskemat? Dette må da være et ja- eller nei-spørsmål, sier Jensen.

Likevel, etter to runder med spørsmål, har han ikke fått noe klart svar.

– Jeg tviler ikke på at det er god kontroll med mattryggheten til oppdrettsfisken, men med villfisken er det ingen kontroll. Hvem skal ivareta mattryggheten til villfisk som beiter ved oppdrettsanleggene? spør Jensen.

 

 

Nyheter

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Champ1

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Erna og Jonas
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Hvem er grønnest - Erna eller Jonas?

27.07.2017

Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.

Partilederne samlet uten logo 7 2

Hvor dyrt vil de selge seg?

27.07.2017

Hverken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre kommer til makten uten å samarbeide med ett eller flere av de andre partiene. Det kan gi små partier mye makt, men hvor dyrt vil de selge seg, og hvilke miljøkrav vil de stille for å støtte en statsminister?

Viser fra 37 til 48 av totalt 347 artikler