Du er her:

Rundt fem hundre forlot klimatoppmøtet i Warszawa i protest i dag klokken 14.00. Her fra pressekonferansen som ble holdt før utmarsjen.

Rundt fem hundre forlot klimatoppmøtet i Warszawa i protest i dag klokken 14.00. Her fra pressekonferansen som ble holdt før utmarsjen. Foto: Kristian Skjellum Aas

Forlot klimatoppmøtet i protest

– Vi går herfra i sjokk og sinne, sa Sharon Borrows fra den internasjonale fagbevegelsen da mange hundre miljøvernere og folk fra solidaritets- og fagbevegelsen marsjerte ut av FNs klimatoppmøte i Warszawa i dag. – Vi er spesielt skuffet over de store rike landene, sa Naturvernforbundets Lars Haltbrekken, som deltok i utmarsjen.

– I dag har vi to beskjeder til verdens regjeringer. Dere har sviktet oss, derfor forlater vi dette møtet i protest. Men vi vil komme tilbake, og vi vil ikke godta å bli sviktet igjen, sa Sharon Burrows, leder i den internasjonale paraplyorganisasjonen for fagorganiserte ITUC.

En lang rekke av mennesker fra et stort antall organisasjoner toget ut av klimatoppmøtet klokken 14.00 i dag iført hvite t-skjorter. Flere norske organnisasjoner var med, blant dem Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Regnskogfondet, Redd Barna, WWF og LO. Utmarsjen gikk for seg i rolige former.

Kappløp mot bunnen Naturvernforbundets leder Lars Halbrekken og Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom på vei ut av klimatoppmøtet i Warszawa.
Naturvernforbundets leder Lars Halbrekken og Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom på vei ut av klimatoppmøtet i Warszawa. Fotograf: Kristian Skjellum Aas

– Vi gjør dette fordi dette toppmøtet har vært et kappløp mot bunnen. Resultatet her i Warszawa kan bli dårligere enn det vi hadde da vi gikk inn i dette. Verdens land styrer nå mot en global oppvarming på 3-4 grader, noe som vil gi mer flom, tørke og redusert matproduksjon, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet i en kommentar til Natur & miljø.

Klimatoppmøtet i Warszawa har pågått siden 11. november, uten fremgang på viktige områder som utslippskutt, finansiering av klimatiltak i fattige land og arbeidet med en ny global klimaavtale. Statsledere og ministre kom tirsdag denne uken for å lede forhandlingene i havn. Blant de som jobber for å løse klimakrisen ble møtet i Warszawa sett på som et viktig skritt på veien mot en ny klimaavtale, som etter planen skal vedtas i Paris i desember 2015.

Det er stor uenighet blant landene om når de skal legge frem forlag til klimakutt i egne land og om de i det hele tatt skal gjøre det. Norge er blant landene som mener at tallene må komme på bordet i løpet av 2014, men blir møtt med sterk motstand fra av blant Australia, Canada og Japan.

– Vi er spesielt skuffet over store rike land som Australia og Japan som går fra mål om utslippskutt til utslippsøkninger. Det vi trenger nå er at rike land går foran og viser vilje til å redusere sine utslipp, sier Haltbrekken.

Forlater ikke prosessen
– Vi forlater ikke prosessen, men vi forlater dette møtet, sier Inga Fritzer Buan fra WWF Norge til Natur & miljø. – Dette er et sterkt signal om at vi ønsker en ny kurs. Vi har likevel tro på FN og klimakonvensjonen og vi kommer til å komme sterkere tilbake i prosessen frem mot den nye klimaavtalen.

Miljøvernminister Tine Sundtoft håper utmarsjen kan påvirke innspurten i forhandlingene.

– Folk sitter dypt nede i forhandlinger, men vi håper det kan legge ytterligere press på forhandlingene, slik at man kan greie å lande noe fra dette møtet, sier miljøvernminister Tine Sundtoft.

Nyheter

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

Viser fra 1 til 12 av totalt 341 artikler