Du er her:

Rundt fem hundre forlot klimatoppmøtet i Warszawa i protest i dag klokken 14.00. Her fra pressekonferansen som ble holdt før utmarsjen.

Rundt fem hundre forlot klimatoppmøtet i Warszawa i protest i dag klokken 14.00. Her fra pressekonferansen som ble holdt før utmarsjen. Foto: Kristian Skjellum Aas

Forlot klimatoppmøtet i protest

– Vi går herfra i sjokk og sinne, sa Sharon Borrows fra den internasjonale fagbevegelsen da mange hundre miljøvernere og folk fra solidaritets- og fagbevegelsen marsjerte ut av FNs klimatoppmøte i Warszawa i dag. – Vi er spesielt skuffet over de store rike landene, sa Naturvernforbundets Lars Haltbrekken, som deltok i utmarsjen.

– I dag har vi to beskjeder til verdens regjeringer. Dere har sviktet oss, derfor forlater vi dette møtet i protest. Men vi vil komme tilbake, og vi vil ikke godta å bli sviktet igjen, sa Sharon Burrows, leder i den internasjonale paraplyorganisasjonen for fagorganiserte ITUC.

En lang rekke av mennesker fra et stort antall organisasjoner toget ut av klimatoppmøtet klokken 14.00 i dag iført hvite t-skjorter. Flere norske organnisasjoner var med, blant dem Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Regnskogfondet, Redd Barna, WWF og LO. Utmarsjen gikk for seg i rolige former.

Kappløp mot bunnen Naturvernforbundets leder Lars Halbrekken og Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom på vei ut av klimatoppmøtet i Warszawa.
Naturvernforbundets leder Lars Halbrekken og Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom på vei ut av klimatoppmøtet i Warszawa. Fotograf: Kristian Skjellum Aas

– Vi gjør dette fordi dette toppmøtet har vært et kappløp mot bunnen. Resultatet her i Warszawa kan bli dårligere enn det vi hadde da vi gikk inn i dette. Verdens land styrer nå mot en global oppvarming på 3-4 grader, noe som vil gi mer flom, tørke og redusert matproduksjon, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet i en kommentar til Natur & miljø.

Klimatoppmøtet i Warszawa har pågått siden 11. november, uten fremgang på viktige områder som utslippskutt, finansiering av klimatiltak i fattige land og arbeidet med en ny global klimaavtale. Statsledere og ministre kom tirsdag denne uken for å lede forhandlingene i havn. Blant de som jobber for å løse klimakrisen ble møtet i Warszawa sett på som et viktig skritt på veien mot en ny klimaavtale, som etter planen skal vedtas i Paris i desember 2015.

Det er stor uenighet blant landene om når de skal legge frem forlag til klimakutt i egne land og om de i det hele tatt skal gjøre det. Norge er blant landene som mener at tallene må komme på bordet i løpet av 2014, men blir møtt med sterk motstand fra av blant Australia, Canada og Japan.

– Vi er spesielt skuffet over store rike land som Australia og Japan som går fra mål om utslippskutt til utslippsøkninger. Det vi trenger nå er at rike land går foran og viser vilje til å redusere sine utslipp, sier Haltbrekken.

Forlater ikke prosessen
– Vi forlater ikke prosessen, men vi forlater dette møtet, sier Inga Fritzer Buan fra WWF Norge til Natur & miljø. – Dette er et sterkt signal om at vi ønsker en ny kurs. Vi har likevel tro på FN og klimakonvensjonen og vi kommer til å komme sterkere tilbake i prosessen frem mot den nye klimaavtalen.

Miljøvernminister Tine Sundtoft håper utmarsjen kan påvirke innspurten i forhandlingene.

– Folk sitter dypt nede i forhandlinger, men vi håper det kan legge ytterligere press på forhandlingene, slik at man kan greie å lande noe fra dette møtet, sier miljøvernminister Tine Sundtoft.

Nyheter

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Viser fra 61 til 72 av totalt 403 artikler