Du er her:

Rundt fem hundre forlot klimatoppmøtet i Warszawa i protest i dag klokken 14.00. Her fra pressekonferansen som ble holdt før utmarsjen.

Rundt fem hundre forlot klimatoppmøtet i Warszawa i protest i dag klokken 14.00. Her fra pressekonferansen som ble holdt før utmarsjen. Foto: Kristian Skjellum Aas

Forlot klimatoppmøtet i protest

– Vi går herfra i sjokk og sinne, sa Sharon Borrows fra den internasjonale fagbevegelsen da mange hundre miljøvernere og folk fra solidaritets- og fagbevegelsen marsjerte ut av FNs klimatoppmøte i Warszawa i dag. – Vi er spesielt skuffet over de store rike landene, sa Naturvernforbundets Lars Haltbrekken, som deltok i utmarsjen.

– I dag har vi to beskjeder til verdens regjeringer. Dere har sviktet oss, derfor forlater vi dette møtet i protest. Men vi vil komme tilbake, og vi vil ikke godta å bli sviktet igjen, sa Sharon Burrows, leder i den internasjonale paraplyorganisasjonen for fagorganiserte ITUC.

En lang rekke av mennesker fra et stort antall organisasjoner toget ut av klimatoppmøtet klokken 14.00 i dag iført hvite t-skjorter. Flere norske organnisasjoner var med, blant dem Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Regnskogfondet, Redd Barna, WWF og LO. Utmarsjen gikk for seg i rolige former.

Kappløp mot bunnen Naturvernforbundets leder Lars Halbrekken og Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom på vei ut av klimatoppmøtet i Warszawa.
Naturvernforbundets leder Lars Halbrekken og Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom på vei ut av klimatoppmøtet i Warszawa. Fotograf: Kristian Skjellum Aas

– Vi gjør dette fordi dette toppmøtet har vært et kappløp mot bunnen. Resultatet her i Warszawa kan bli dårligere enn det vi hadde da vi gikk inn i dette. Verdens land styrer nå mot en global oppvarming på 3-4 grader, noe som vil gi mer flom, tørke og redusert matproduksjon, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet i en kommentar til Natur & miljø.

Klimatoppmøtet i Warszawa har pågått siden 11. november, uten fremgang på viktige områder som utslippskutt, finansiering av klimatiltak i fattige land og arbeidet med en ny global klimaavtale. Statsledere og ministre kom tirsdag denne uken for å lede forhandlingene i havn. Blant de som jobber for å løse klimakrisen ble møtet i Warszawa sett på som et viktig skritt på veien mot en ny klimaavtale, som etter planen skal vedtas i Paris i desember 2015.

Det er stor uenighet blant landene om når de skal legge frem forlag til klimakutt i egne land og om de i det hele tatt skal gjøre det. Norge er blant landene som mener at tallene må komme på bordet i løpet av 2014, men blir møtt med sterk motstand fra av blant Australia, Canada og Japan.

– Vi er spesielt skuffet over store rike land som Australia og Japan som går fra mål om utslippskutt til utslippsøkninger. Det vi trenger nå er at rike land går foran og viser vilje til å redusere sine utslipp, sier Haltbrekken.

Forlater ikke prosessen
– Vi forlater ikke prosessen, men vi forlater dette møtet, sier Inga Fritzer Buan fra WWF Norge til Natur & miljø. – Dette er et sterkt signal om at vi ønsker en ny kurs. Vi har likevel tro på FN og klimakonvensjonen og vi kommer til å komme sterkere tilbake i prosessen frem mot den nye klimaavtalen.

Miljøvernminister Tine Sundtoft håper utmarsjen kan påvirke innspurten i forhandlingene.

– Folk sitter dypt nede i forhandlinger, men vi håper det kan legge ytterligere press på forhandlingene, slik at man kan greie å lande noe fra dette møtet, sier miljøvernminister Tine Sundtoft.

Nyheter

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Viser fra 73 til 84 av totalt 403 artikler