Du er her:

En haug med plastavfall ved fotballbane.

Ser du de svarte prikkene som hoper seg opp ved kunstgressbaner under snøsmeltingen? De er plast. Her fra Volda Foto: Knut Festø.

Fotballbaner forurenser

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Det finnes over 1600 fotballbaner med kunstgress i Norge i dag. Nær sagt alle bruker oppmalte bildekk, såkalt gummigranulat, som materiale for å sikre demping av underlaget, så ballen får den riktige spretten og det ikke skal være farlig å falle. Du har kanskje lagt merke til de små, svarte kulene som følger med i treningstøyet etter fotballtrening? Det kan være dekkene du kjørte rundt med i fjor, på sølete, slapsete veier, malt opp og strødd ut i naturen. Image

1500 tonn plast i året?
Fotballforbundet og Kulturdepartementet har laget retningslinjer for hvordan kunstgressbaner skal driftes, for å hindre spredning av gummigranulat til naturen. Granulatet, laget av oppmalte, kasserte bildekk, inneholder rundt 50 prosent plast. Miljødirektoratet har beregnet at norske kunstgressbaner kan stå for opp til 1500 tonn tilførsel av plast til naturen hvert eneste år. Det gjør kunstgressbaner til den nest største kilden til plast i naturen, etter slitasje av bildekk under kjøring.

Flere har stanset utbygging
Flere kommuner, blant annet Mandal og Fredrikstad, har stanset utbygging av nye kunstgressbaner med gummigranulat, i påvente av at nedbrytbare alternativer. Miljødirektoratet har sett på hvilke alternativer som finnes, og har konkludert med at det ikke finnes gode nok alternativer til gummikulene i dag. Flere av alternativene inneholder også plast, og prisen er langt over prisen for oppmalte bildekk. De har også påvist at svært mange av de som driver kunstgressbaner i Norge, gjør lite eller ingenting for å hindre at de små, svarte gummi- og plastkulene forsvinner ut i naturen.

Brøyting største problem
Banene som deltok i Miljødirektoratets spørreundersøkelse, fyller i snitt på 5,5 tonn gummigranulat hvert år. Mye av utlekkingen skjer i forbindelse med snømåking, da en av fordelene med kunstgressbaner er at de kan brukes større del av året enn vanlige gressbaner. Snøen legges på siden av banene, og gummigranulatet følger med.

Andre baner har ikke snølager ved banen, og det er usikkert hvor snøen som måkes av banene deponeres. Dette kan føre tonnevis med plast ut i naturen fra hver eneste bane. Mange av banene ligger nær kyst, innsjøer, bekker eller elver, slik at kulene får en lett vei til havet. Andre blir liggende igjen i jordsmonnet. Undersøkelser foretatt av Norsk institutt for vannforskning og Norsk institutt for bioøkonomi ved Nadderud og Føyka i Bærum viser opp til 15 kilo gummigranulat per kvadratmeter jord i nærområdet rundt banene. Det utgjør 7,5 kilo plast.

– Vil ikke tolerere avrenning
– Vi er glade for at det ikke er påvist gummigranulat i sjø, elver eller vann. Det vil vi heller ikke tolerere. Vi har et stort informasjonsopplegg ut til fotballklubber samt drivere og eiere av kunstgressbaner, som viser hvordan banene skal driftes for å hindre at gummigranulatet kommer ut i naturen. I tillegg har vi god dialog med Miljødirektoratet, forklarer Geirfinn Kvalheim, anleggskonsulent i Norges Fotballforbund.

Han erkjenner at granulatet kan være et miljøproblem, men mener mye kan løses ved fornuftig drift av banene. Kvalheim sier at hvis det finnes like gode og billige nedbrytbare alternativer, vil de være de første til å ta dette i bruk.
– Men det finnes ikke i dag. Forsøkene vi har hatt med kork, sukkerrør og andre fyll materialer har gitt støv, harde baner og dårlige spilleforhold. Det er gummigranulatet som per i dag gir best spillegenskaper og er billigst. I tillegg er det et resirkulert produkt, og kan resirkuleres videre, sier Kvalheim.

Finnes selvfølgelig i elver og sjøer
– Dette har jeg hørt fra Fotballforbundet før. Å påstå at ting ikke er bevist, er en kjent strategi fra de som ikke vil ta ting på alvor. Selvfølgelig er det påvist gummigranulat i elver, sjøer og vann. Det finnes flere rapporter og observasjoner på dette, sier Per-Erik Schulze, rådgiver i Naturvernforbundet.

Han understreker at granulatet uansett er et forsøplingsproblem, og havner i naturen rundt banene.– Norges Fotballforbund må gjerne sitte og håpe på at dette ikke ender i elver, sjøer eller hav. Men da vil de nok få seg noen ubehagelige overraskelser, sier Schulze.

 

 

 

Nyheter

Rovdyr nettsak
Valg 2015

854 rovdyr drept

31.08.2015

Fra 2011-2014 ble det drept 51 ulver, 44 bjørner, 346 jerver og 413 gauper i Norge, til sammen 854 dyr. Det er 53 flere enn i perioden 2007-2010. Her er kommunene hvor det ble drept flest rovdyr de fire siste årene:

Klimautslipp nettsak
Valg 2015

Museskritt mot bærekraftig hverdag

26.08.2015

Fra 2013 til 2014 ble Norges totale klimagassutslipp redusert med 0,15 prosent. Hver nordmann slapp ut 0,9 tonn CO2 mindre årlig i perioden 2011-2014 sammenlignet med 2007-2010. Det gir en prosentvis nedgang på 7,4 prosent per hode.

Avfall nettsak
Valg 2015

Fullere søppelkasser

24.08.2015

Nordmenn kaster stadig mer husholdningsavfall. De fire siste årene kastet hver og en av oss i snitt 437 kilo årlig. Det er 10 kilo mer enn i perioden 2007-2010.

Resirkulering nettsak
Valg 2015

Hvilken kommune gjenvant mest?

21.08.2015

Stadig mer avfall går til gjenvinning og energiproduksjon. I perioden 2011-2014 ble 9 prosent mer husholdningsavfall gjenvunnet sammenlignet med 2007-2010.

Strandsone nettsak(1)
Valg 2015

86 av 100 fikk bygge

19.08.2015

Antall dispensasjoner til nybygg i strandsonen, langs ferskvann og i andre områder med byggeforbud øker. Fra2011-2014 ble det gitt 852 flere dispensasjoner enn i perioden 2007-2010. Andelen dispensasjoner økte fra 75 prosent til 86 prosent.

Ordførerbilder

Med rett til å dispensere

10.08.2015

Forbudet mot bygging i strandsonen er ikke mye verdt når kommunestyret settes. Kommunepolitikere må ta skylden for at en lang rekke arter og naturtyper i dag er truet, mener biologiprofessor Dag Olav Hessen.

Illustration [Converted] tilpasset
Finn din kommune!

Miljøregnskap norske kommuner 2015

05.08.2015

Nedbygging av sårbar natur. Tusenvis av kjøretillatelser i skog og mark. Klimagassutslipp, avfall og strømforbruk. Lurer du på hvordan forholdene er der du bor? Natur & miljø har laget miljøprofil for alle norske kommuner. Finn din kommune her!

Lysefjorden No_limit-pictures Istockphoto
Valget 2015: Miljøregnskap for norske kommuner

Hva gjør din kommune for miljøet?

17.06.2015

Hvor mye kastes, hvor mye gjenvinnes, hvor mye slippes ut, hvor mange rovdyr drepes og hvor mange el-biler er det der du bor? Natur & miljø har laget en enkel miljøprofil for din kommune og sammenlignet innsatsen til dagens kommunepolitikere med deres forgjengere.

Strandsonebygg Kragerø 1

Der ingen skulle tro at noen får bo

16.06.2015

Det er forbudt å bygge i strandsonen, langs elver og i naturområder. Likevel får nesten alle som søker tillatelse. Tall Natur & miljø har undersøkt viser at kommunene sier ja til 86 av 100 nybygg i områder med byggeforbud.

P1020466

Hverken topp eller Bonn

11.06.2015

Alle virker mellomfornøyde med utfallet av klimaforhandlingene i Bonn. Det lover godt frem mot høstens forhandlinger, mener Norges sjefforhandler Aslak Brun.

Reifsnyder djoghlaf

- Utkast til klimaavtale klart i oktober

11.06.2015

Lederne for forhandlingene om en ny klimaavtale møtte pressen i Bonn i dag. De er fornøyde med prosessen og fremgangen, og ønsker å ha et forslag til klimaavtale klart i god tid før klimatoppmøtet i Paris i desember.

Viser fra 109 til 120 av totalt 344 artikler