Du er her:

En haug med plastavfall ved fotballbane.

Ser du de svarte prikkene som hoper seg opp ved kunstgressbaner under snøsmeltingen? De er plast. Her fra Volda Foto: Knut Festø.

Fotballbaner forurenser

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Det finnes over 1600 fotballbaner med kunstgress i Norge i dag. Nær sagt alle bruker oppmalte bildekk, såkalt gummigranulat, som materiale for å sikre demping av underlaget, så ballen får den riktige spretten og det ikke skal være farlig å falle. Du har kanskje lagt merke til de små, svarte kulene som følger med i treningstøyet etter fotballtrening? Det kan være dekkene du kjørte rundt med i fjor, på sølete, slapsete veier, malt opp og strødd ut i naturen. Image

1500 tonn plast i året?
Fotballforbundet og Kulturdepartementet har laget retningslinjer for hvordan kunstgressbaner skal driftes, for å hindre spredning av gummigranulat til naturen. Granulatet, laget av oppmalte, kasserte bildekk, inneholder rundt 50 prosent plast. Miljødirektoratet har beregnet at norske kunstgressbaner kan stå for opp til 1500 tonn tilførsel av plast til naturen hvert eneste år. Det gjør kunstgressbaner til den nest største kilden til plast i naturen, etter slitasje av bildekk under kjøring.

Flere har stanset utbygging
Flere kommuner, blant annet Mandal og Fredrikstad, har stanset utbygging av nye kunstgressbaner med gummigranulat, i påvente av at nedbrytbare alternativer. Miljødirektoratet har sett på hvilke alternativer som finnes, og har konkludert med at det ikke finnes gode nok alternativer til gummikulene i dag. Flere av alternativene inneholder også plast, og prisen er langt over prisen for oppmalte bildekk. De har også påvist at svært mange av de som driver kunstgressbaner i Norge, gjør lite eller ingenting for å hindre at de små, svarte gummi- og plastkulene forsvinner ut i naturen.

Brøyting største problem
Banene som deltok i Miljødirektoratets spørreundersøkelse, fyller i snitt på 5,5 tonn gummigranulat hvert år. Mye av utlekkingen skjer i forbindelse med snømåking, da en av fordelene med kunstgressbaner er at de kan brukes større del av året enn vanlige gressbaner. Snøen legges på siden av banene, og gummigranulatet følger med.

Andre baner har ikke snølager ved banen, og det er usikkert hvor snøen som måkes av banene deponeres. Dette kan føre tonnevis med plast ut i naturen fra hver eneste bane. Mange av banene ligger nær kyst, innsjøer, bekker eller elver, slik at kulene får en lett vei til havet. Andre blir liggende igjen i jordsmonnet. Undersøkelser foretatt av Norsk institutt for vannforskning og Norsk institutt for bioøkonomi ved Nadderud og Føyka i Bærum viser opp til 15 kilo gummigranulat per kvadratmeter jord i nærområdet rundt banene. Det utgjør 7,5 kilo plast.

– Vil ikke tolerere avrenning
– Vi er glade for at det ikke er påvist gummigranulat i sjø, elver eller vann. Det vil vi heller ikke tolerere. Vi har et stort informasjonsopplegg ut til fotballklubber samt drivere og eiere av kunstgressbaner, som viser hvordan banene skal driftes for å hindre at gummigranulatet kommer ut i naturen. I tillegg har vi god dialog med Miljødirektoratet, forklarer Geirfinn Kvalheim, anleggskonsulent i Norges Fotballforbund.

Han erkjenner at granulatet kan være et miljøproblem, men mener mye kan løses ved fornuftig drift av banene. Kvalheim sier at hvis det finnes like gode og billige nedbrytbare alternativer, vil de være de første til å ta dette i bruk.
– Men det finnes ikke i dag. Forsøkene vi har hatt med kork, sukkerrør og andre fyll materialer har gitt støv, harde baner og dårlige spilleforhold. Det er gummigranulatet som per i dag gir best spillegenskaper og er billigst. I tillegg er det et resirkulert produkt, og kan resirkuleres videre, sier Kvalheim.

Finnes selvfølgelig i elver og sjøer
– Dette har jeg hørt fra Fotballforbundet før. Å påstå at ting ikke er bevist, er en kjent strategi fra de som ikke vil ta ting på alvor. Selvfølgelig er det påvist gummigranulat i elver, sjøer og vann. Det finnes flere rapporter og observasjoner på dette, sier Per-Erik Schulze, rådgiver i Naturvernforbundet.

Han understreker at granulatet uansett er et forsøplingsproblem, og havner i naturen rundt banene.– Norges Fotballforbund må gjerne sitte og håpe på at dette ikke ender i elver, sjøer eller hav. Men da vil de nok få seg noen ubehagelige overraskelser, sier Schulze.

 

 

 

Nyheter

DSC_6524_cf_sg_press

Hva betyr Kyoto 2?

05.12.2012

DOHA, QATAR: Norge, ved miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, skal lede meklingen om en forlengelse av Kyotoavtalen. Men hva vil den ha å si for klimaet? Svært lite, hvis ikke ambisjonene skjerpes.

IMG_3359

– Ofret ålegress for valgløfte

13.11.2012

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har sagt ja til mudring og bygging av brygge i en av landets viktigste ålegressenger, stikk i strid med alle faglige råd. Et valgløfte til lokale SV-ere kan ha vært avgjørende for utfallet i saken.

BHtmTlht Foto Oslo kommune
Stor kommuneundersøkelse om oljefyrer, oljetanker og enøk

Hva gjør din kommune?

07.11.2012

Natur & miljø har spurt alle landets kommuner om de har register over nedgravde oljetanker, mål om å kvitte seg med oljefyrene og om de tilbyr innbyggerne enøk-rådgiving. Hva gjør din kommune? Det kan du finne ut her.

Tusenvis av tikkende bomber

04.11.2012

Over hele landet lekker det olje ut i grunnen fra tusenvis av gamle oljetanker, som burde vært fjernet for lenge siden. Likevel har bare 4 av 10 kommuner oversikt over nedgravde oljetanker i sitt område, viser en undersøkelse Natur & miljø har gjort.

Tareskog foto Kjell Magnus Norderhaug

Tareskogene vokser opp igjen

02.10.2012

Kråkebollenes nedbeiting av tareskog langs kysten er en formidabel og kostbar miljøkatastrofe, men nå drives kråkebollene på retrett. I Trøndelag og Nordland vokser havets regnskoger opp igjen.

4crop

Afrikas fremste miljøforkjemper

28.09.2012

Lederen i Friends of the Earth International, Nnimmo Bassey, er årets vinner av Raftoprisen. Her presenterer Natur & miljø et gjensyn med prisvinneren i et intervju skrevet i november 2009, rett før klimatoppmøtet i København.

Atomkraftverk Foto Tomas Sereda Istockphoto
Planer for 77 nye reaktorer i Europa

Ny atomalder i øst

15.09.2012

Stadig flere land sier farvel til kjernekraft, men noen går mot strømmen. Hele 77 nye reaktorer kan bli bygd i Europa før 2030. Land som nå legger ned egne kraftverk kan ende opp med å importere billig og skitten russisk atomkraft.

IMG_1809

Havet drukner i plast

14.08.2012

Havet dynges ned av avfall og plast, som spres i næringskjeden og til slutt kan ende i vår egen fiskemiddag. Oslo kommune vil nå få dykkere fra hele landet med på å sanke søppel på havbunnen.

DSCF1038

Med isolasjon som våpen

06.08.2012

Nye vinduer, dører og ovner er våpen i Jonona Bakieva og Little Earths kamp mot klimaendringer og vind som blåser kulde inn i trekkfulle skoler i Tadsjikistan.

IMG_1841

Vil måle krefter med oljenæringen

30.07.2012

For miljøvernminister Bård Vegar Solhjell er oljenæringen den store hindringen på veien mot et klimavennlig samfunn. Men det er bare et spørsmål om tid, i fremtiden vil Miljøverndepartementet bli like mektig som Finansdepartementet, tror han.

Hiuttak%20jerv[1]

Rekordjakt i norske jervehi

18.06.2012

Hittil i år er 77 jerver felt i en type jakt som bare er forbeholdt rene skadedyr. Det jaktes med helikopter, og jegerne bedøver jervetisper, for siden å følge dem inn i hiene. Aldri før er så mange jerver drept i norske jervehi.

Viser fra 205 til 216 av totalt 344 artikler