Du er her:

En haug med plastavfall ved fotballbane.

Ser du de svarte prikkene som hoper seg opp ved kunstgressbaner under snøsmeltingen? De er plast. Her fra Volda Foto: Knut Festø.

Fotballbaner forurenser

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Det finnes over 1600 fotballbaner med kunstgress i Norge i dag. Nær sagt alle bruker oppmalte bildekk, såkalt gummigranulat, som materiale for å sikre demping av underlaget, så ballen får den riktige spretten og det ikke skal være farlig å falle. Du har kanskje lagt merke til de små, svarte kulene som følger med i treningstøyet etter fotballtrening? Det kan være dekkene du kjørte rundt med i fjor, på sølete, slapsete veier, malt opp og strødd ut i naturen. Image

1500 tonn plast i året?
Fotballforbundet og Kulturdepartementet har laget retningslinjer for hvordan kunstgressbaner skal driftes, for å hindre spredning av gummigranulat til naturen. Granulatet, laget av oppmalte, kasserte bildekk, inneholder rundt 50 prosent plast. Miljødirektoratet har beregnet at norske kunstgressbaner kan stå for opp til 1500 tonn tilførsel av plast til naturen hvert eneste år. Det gjør kunstgressbaner til den nest største kilden til plast i naturen, etter slitasje av bildekk under kjøring.

Flere har stanset utbygging
Flere kommuner, blant annet Mandal og Fredrikstad, har stanset utbygging av nye kunstgressbaner med gummigranulat, i påvente av at nedbrytbare alternativer. Miljødirektoratet har sett på hvilke alternativer som finnes, og har konkludert med at det ikke finnes gode nok alternativer til gummikulene i dag. Flere av alternativene inneholder også plast, og prisen er langt over prisen for oppmalte bildekk. De har også påvist at svært mange av de som driver kunstgressbaner i Norge, gjør lite eller ingenting for å hindre at de små, svarte gummi- og plastkulene forsvinner ut i naturen.

Brøyting største problem
Banene som deltok i Miljødirektoratets spørreundersøkelse, fyller i snitt på 5,5 tonn gummigranulat hvert år. Mye av utlekkingen skjer i forbindelse med snømåking, da en av fordelene med kunstgressbaner er at de kan brukes større del av året enn vanlige gressbaner. Snøen legges på siden av banene, og gummigranulatet følger med.

Andre baner har ikke snølager ved banen, og det er usikkert hvor snøen som måkes av banene deponeres. Dette kan føre tonnevis med plast ut i naturen fra hver eneste bane. Mange av banene ligger nær kyst, innsjøer, bekker eller elver, slik at kulene får en lett vei til havet. Andre blir liggende igjen i jordsmonnet. Undersøkelser foretatt av Norsk institutt for vannforskning og Norsk institutt for bioøkonomi ved Nadderud og Føyka i Bærum viser opp til 15 kilo gummigranulat per kvadratmeter jord i nærområdet rundt banene. Det utgjør 7,5 kilo plast.

– Vil ikke tolerere avrenning
– Vi er glade for at det ikke er påvist gummigranulat i sjø, elver eller vann. Det vil vi heller ikke tolerere. Vi har et stort informasjonsopplegg ut til fotballklubber samt drivere og eiere av kunstgressbaner, som viser hvordan banene skal driftes for å hindre at gummigranulatet kommer ut i naturen. I tillegg har vi god dialog med Miljødirektoratet, forklarer Geirfinn Kvalheim, anleggskonsulent i Norges Fotballforbund.

Han erkjenner at granulatet kan være et miljøproblem, men mener mye kan løses ved fornuftig drift av banene. Kvalheim sier at hvis det finnes like gode og billige nedbrytbare alternativer, vil de være de første til å ta dette i bruk.
– Men det finnes ikke i dag. Forsøkene vi har hatt med kork, sukkerrør og andre fyll materialer har gitt støv, harde baner og dårlige spilleforhold. Det er gummigranulatet som per i dag gir best spillegenskaper og er billigst. I tillegg er det et resirkulert produkt, og kan resirkuleres videre, sier Kvalheim.

Finnes selvfølgelig i elver og sjøer
– Dette har jeg hørt fra Fotballforbundet før. Å påstå at ting ikke er bevist, er en kjent strategi fra de som ikke vil ta ting på alvor. Selvfølgelig er det påvist gummigranulat i elver, sjøer og vann. Det finnes flere rapporter og observasjoner på dette, sier Per-Erik Schulze, rådgiver i Naturvernforbundet.

Han understreker at granulatet uansett er et forsøplingsproblem, og havner i naturen rundt banene.– Norges Fotballforbund må gjerne sitte og håpe på at dette ikke ender i elver, sjøer eller hav. Men da vil de nok få seg noen ubehagelige overraskelser, sier Schulze.

 

 

 

Nyheter

Konnulia Gjermund Andersen2
Tømmer fra 861 nøkkelbiotoper solgt som miljømerket

Har hogd skog de lovet å verne

10.04.2012

Nesten alle skogeierforeninger har brutt miljøsertifiseringen og hogd skog som skal stå urørt. Tømmer fra 861 nøkkelbiotoper er solgt med miljøstempel, ifølge en undersøkelse Natur & miljø har gjennomført.

DSCN0281

Virvelvinden som ble leder

03.04.2012

Hun var møteplager, virvelvind og «gæren» lokallagsperson. Nå er det hun som skal holde orden i rekkene hos vår ungdomsorganisasjon. Silje Lundberg har klatret hele NU-stigen.

IMG_1236

Solheim ut – Solhjell inn

30.03.2012

Etter fem og et halvt år som miljøvernminister ble Erik Solheim (SV) byttet ut med Bård Vegar Solhjell. – Solheim blir stående som en av Norges desidert viktigste miljøvernministre, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.

Joly

Sofieprisen til Eva Joly

21.03.2012

Onsdag 21. mars ble det annonsert at Sofieprisen for 2012 tildeles Eva Joly. Hun er dermed den første norske vinneren av prisen.

IMG_0667

600-1000 skogarter kan dø ut

12.03.2012

En masseutryddelse er trolig i gang. Hvis det ikke vernes mer gammelskog, kan hundrevis av arter dø ut. – Vi trenger en redningsaksjon – omgående, sier forfatterne Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar.

Lars Halbrekken bredde lofoten

Vil ha klimapakke til folket

08.03.2012

Det må bli dyrere å forurense, og befolkningen må få en klimapakke som gjør det mulig å leve klimavennlig. Det er essensen i Naturvernforbundets krav til den nye klimameldingen.

Trikk 3 oslo (smalere)

Slik lager du klimamelding, Jens!

08.03.2012

■■ Målet om 30 prosent klimakutt innen 2020 må økes til 40 prosent. ■■ Alle sektorer må bidra. ■■ Norge må være pådriver for en god internasjonal klimaavtale. ■■ Norge må fortsette å støtte klimatiltak i andre land, i tillegg til kuttene i Norge.

Kristiansand-akt
Kristiansand Nordens dyreste buss-by for pendlere:

Oslo og Trondheim kutter prisene

16.02.2012

Å reise kollektivt har blitt billigere de siste fire årene i alle større, norske byer bortsett fra Kristiansand. Nordens billigste kollektivtrafikk finner du på Island, men også i Göteborg, Tampere og Turku er prisen under 300 kroner måneden.

Gaupe foto Jamen Percy Istockphoto

Rekordmange rovdyr drept i 2011

14.02.2012

I 2011 ble 251 store rovdyr drept i Norge. Du må godt over hundre år tilbake for å finne et høyere tall. Samtidig er årets jakt i gang på en gaupebestand som er på vei ned.

IStock_000010579733Large foto Thomas Kilpatrick Istockphoto

Sjøfuglene faller

20.01.2012

Det sies at sjøfuglene viser tilstanden til miljøet de er en del av. På tretti år er den norske bestanden av krykkje redusert med 75 prosent, og flere steder skyter nedgangen fart. Fuglefjell, som tidligere huset hundretusener av sjøfugl, er en skygge av hva de var.

Lunde Varanger foto Martha de Jong Lanting Flickr

Slik kan mangfoldet reddes

13.01.2012

I en ny rapport har Naturvernforbundet, Regnskogfondet og Utviklingsfondet gitt Regjeringen oppskriften på hvordan naturmangfoldet kan reddes.

Viser fra 229 til 240 av totalt 347 artikler