Du er her:

En haug med plastavfall ved fotballbane.

Ser du de svarte prikkene som hoper seg opp ved kunstgressbaner under snøsmeltingen? De er plast. Her fra Volda Foto: Knut Festø.

Fotballbaner forurenser

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Det finnes over 1600 fotballbaner med kunstgress i Norge i dag. Nær sagt alle bruker oppmalte bildekk, såkalt gummigranulat, som materiale for å sikre demping av underlaget, så ballen får den riktige spretten og det ikke skal være farlig å falle. Du har kanskje lagt merke til de små, svarte kulene som følger med i treningstøyet etter fotballtrening? Det kan være dekkene du kjørte rundt med i fjor, på sølete, slapsete veier, malt opp og strødd ut i naturen. Image

1500 tonn plast i året?
Fotballforbundet og Kulturdepartementet har laget retningslinjer for hvordan kunstgressbaner skal driftes, for å hindre spredning av gummigranulat til naturen. Granulatet, laget av oppmalte, kasserte bildekk, inneholder rundt 50 prosent plast. Miljødirektoratet har beregnet at norske kunstgressbaner kan stå for opp til 1500 tonn tilførsel av plast til naturen hvert eneste år. Det gjør kunstgressbaner til den nest største kilden til plast i naturen, etter slitasje av bildekk under kjøring.

Flere har stanset utbygging
Flere kommuner, blant annet Mandal og Fredrikstad, har stanset utbygging av nye kunstgressbaner med gummigranulat, i påvente av at nedbrytbare alternativer. Miljødirektoratet har sett på hvilke alternativer som finnes, og har konkludert med at det ikke finnes gode nok alternativer til gummikulene i dag. Flere av alternativene inneholder også plast, og prisen er langt over prisen for oppmalte bildekk. De har også påvist at svært mange av de som driver kunstgressbaner i Norge, gjør lite eller ingenting for å hindre at de små, svarte gummi- og plastkulene forsvinner ut i naturen.

Brøyting største problem
Banene som deltok i Miljødirektoratets spørreundersøkelse, fyller i snitt på 5,5 tonn gummigranulat hvert år. Mye av utlekkingen skjer i forbindelse med snømåking, da en av fordelene med kunstgressbaner er at de kan brukes større del av året enn vanlige gressbaner. Snøen legges på siden av banene, og gummigranulatet følger med.

Andre baner har ikke snølager ved banen, og det er usikkert hvor snøen som måkes av banene deponeres. Dette kan føre tonnevis med plast ut i naturen fra hver eneste bane. Mange av banene ligger nær kyst, innsjøer, bekker eller elver, slik at kulene får en lett vei til havet. Andre blir liggende igjen i jordsmonnet. Undersøkelser foretatt av Norsk institutt for vannforskning og Norsk institutt for bioøkonomi ved Nadderud og Føyka i Bærum viser opp til 15 kilo gummigranulat per kvadratmeter jord i nærområdet rundt banene. Det utgjør 7,5 kilo plast.

– Vil ikke tolerere avrenning
– Vi er glade for at det ikke er påvist gummigranulat i sjø, elver eller vann. Det vil vi heller ikke tolerere. Vi har et stort informasjonsopplegg ut til fotballklubber samt drivere og eiere av kunstgressbaner, som viser hvordan banene skal driftes for å hindre at gummigranulatet kommer ut i naturen. I tillegg har vi god dialog med Miljødirektoratet, forklarer Geirfinn Kvalheim, anleggskonsulent i Norges Fotballforbund.

Han erkjenner at granulatet kan være et miljøproblem, men mener mye kan løses ved fornuftig drift av banene. Kvalheim sier at hvis det finnes like gode og billige nedbrytbare alternativer, vil de være de første til å ta dette i bruk.
– Men det finnes ikke i dag. Forsøkene vi har hatt med kork, sukkerrør og andre fyll materialer har gitt støv, harde baner og dårlige spilleforhold. Det er gummigranulatet som per i dag gir best spillegenskaper og er billigst. I tillegg er det et resirkulert produkt, og kan resirkuleres videre, sier Kvalheim.

Finnes selvfølgelig i elver og sjøer
– Dette har jeg hørt fra Fotballforbundet før. Å påstå at ting ikke er bevist, er en kjent strategi fra de som ikke vil ta ting på alvor. Selvfølgelig er det påvist gummigranulat i elver, sjøer og vann. Det finnes flere rapporter og observasjoner på dette, sier Per-Erik Schulze, rådgiver i Naturvernforbundet.

Han understreker at granulatet uansett er et forsøplingsproblem, og havner i naturen rundt banene.– Norges Fotballforbund må gjerne sitte og håpe på at dette ikke ender i elver, sjøer eller hav. Men da vil de nok få seg noen ubehagelige overraskelser, sier Schulze.

 

 

 

Nyheter

IMG_0392

Energi til de fattigste

21.11.2011

1,3 milliarder mennesker lever uten tilgang til moderne energitjenester. Derfor har Norge tatt initiativ til Energy+, et program som skal støtte utbygging av fornybar energi og energieffektivisering i fattige land. FN priser tiltaket.

Elkem Thamshavn Foto Trondheim Havn
Industrien kan spare 40 Alta-kraftverk

Toppledelse stopper gigantisk energisparing

17.11.2011

Bare ved bruk av kjent teknologi kan industrien spare 16 terawattimer (TWh) energi. Det er lønnsomt, og det kan gjøres nå. Likevel skjer svært lite. – Prosjektene blir strøket av ledelse som både mangler kunnskap og tro, sier Are Magne Kregnes i Siemens.

Ingeborg Gjærum bredde

Nestleder klar til kamp

14.11.2011

Hun har grått bitre tårer over regjeringen, hun har ledet Natur og Ungdom og vært rådgiver i Burson-Marsteller. Nylig ble Ingeborg Gjærum (26) nestleder i Naturvernforbundet.

Alta - per flatberg_0018

- Naturvernforbundet ble overvåket

03.11.2011

Telefonavlytting, overvåking og ulovlige mapper i hemmelige arkiver. I forbindelse med Alta-striden ble miljøbevegelsen overvåket. Vi har snakket med to miljøvernere som var i det hemmelige politiets søkelys.

IMG_0327

Stolt av innsatsen

31.10.2011

-- Det skjedde en stor endring i norsk miljøpolitikk da SV ble med i regjering, sier avtroppende SV-leder Kristin Halvorsen i et intervju med Natur & miljø. Hun er stolt av SVs miljøinnsats og skammer seg ikke over noe.

Fjellrevhvalper Finnmark Foto Geir Vie(1)
Rekordår for fjellrev, snøugle og dverggås

Håp for sterkt truede arter

27.10.2011

De lever på grensen av utryddelse, men i sommer har det vært babyboom blant fjellrev, snøugle og dverggås.

Kibosho 150

Kilimanjaros skyggeside

24.10.2011

Internasjonalt blir Kilimanjaro Nasjonalpark fremstilt som et suksesseksempel på bærekraftig utvikling. Dette står imidlertid i sterk kontrast til lokalbefolkningens egne fortellinger om vold, trusler, trakassering og manglende tilgang på grunnleggende naturressurser.

Hubro Foto Kamil Creative Commons

Norges dyreste fugl?

17.10.2011

I løpet av det siste året har hubroen fått en minister til å legge om en vei, og en annen minister til å bevilge egne støttemidler. Den har også stoppet hyttefelt. Kraftledninger og hyttebygging truer fortsatt Norges største ugle etter 40 år med fredning. Hubroen kan godt være Norges dyreste fugl.

SDC13886

Verden rundt for å bygge ovner

10.10.2011

Årlig dør 1,9 millioner mennesker av røykgasser fra åpne ildsteder. Når Shantiram Ghimire drar fra Nepal til Togo for å lage ovner, med støtte fra Fredskorpset i Norge, er det for å løse disse helse-, forurensnings- og energiutfordringene i landet.

3390986880_5768aab717_o

Oppdrettsgigant innrømmer feil

03.10.2011

En klage fra Naturvernforbundet og Forum for utvikling og miljø (ForUM) har gjort at oppdrettsselskapet Cermaq innrømmer miljøsvikt i oppdrettsnæringen i Chile, og skjerper rutinene. Det kan også få konsekvenser for oppdrett i Norge.

Vindudestrueres

Giftproblem ikke løst

13.09.2011

Problemene med gift i vinduer er ikke over når PCB-vinduene er samlet inn. Klorparafiner kan vise seg å være et enda alvorligere giftproblem.

Sunndal

Hva gjør din kommune med miljøet?

03.06.2011

Nedbygging av sårbar natur. Tusenvis av kjøretillatelser i skog og mark. Klimagassutslipp, avfall og strømforbruk. Lurer du på hvordan forholdene er der du bor? Natur & miljø har laget miljøprofil for alle norske kommuner. Finn din kommune her!

Viser fra 253 til 264 av totalt 347 artikler