Du er her:

En haug med plastavfall ved fotballbane.

Ser du de svarte prikkene som hoper seg opp ved kunstgressbaner under snøsmeltingen? De er plast. Her fra Volda Foto: Knut Festø.

Fotballbaner forurenser

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Det finnes over 1600 fotballbaner med kunstgress i Norge i dag. Nær sagt alle bruker oppmalte bildekk, såkalt gummigranulat, som materiale for å sikre demping av underlaget, så ballen får den riktige spretten og det ikke skal være farlig å falle. Du har kanskje lagt merke til de små, svarte kulene som følger med i treningstøyet etter fotballtrening? Det kan være dekkene du kjørte rundt med i fjor, på sølete, slapsete veier, malt opp og strødd ut i naturen. Image

1500 tonn plast i året?
Fotballforbundet og Kulturdepartementet har laget retningslinjer for hvordan kunstgressbaner skal driftes, for å hindre spredning av gummigranulat til naturen. Granulatet, laget av oppmalte, kasserte bildekk, inneholder rundt 50 prosent plast. Miljødirektoratet har beregnet at norske kunstgressbaner kan stå for opp til 1500 tonn tilførsel av plast til naturen hvert eneste år. Det gjør kunstgressbaner til den nest største kilden til plast i naturen, etter slitasje av bildekk under kjøring.

Flere har stanset utbygging
Flere kommuner, blant annet Mandal og Fredrikstad, har stanset utbygging av nye kunstgressbaner med gummigranulat, i påvente av at nedbrytbare alternativer. Miljødirektoratet har sett på hvilke alternativer som finnes, og har konkludert med at det ikke finnes gode nok alternativer til gummikulene i dag. Flere av alternativene inneholder også plast, og prisen er langt over prisen for oppmalte bildekk. De har også påvist at svært mange av de som driver kunstgressbaner i Norge, gjør lite eller ingenting for å hindre at de små, svarte gummi- og plastkulene forsvinner ut i naturen.

Brøyting største problem
Banene som deltok i Miljødirektoratets spørreundersøkelse, fyller i snitt på 5,5 tonn gummigranulat hvert år. Mye av utlekkingen skjer i forbindelse med snømåking, da en av fordelene med kunstgressbaner er at de kan brukes større del av året enn vanlige gressbaner. Snøen legges på siden av banene, og gummigranulatet følger med.

Andre baner har ikke snølager ved banen, og det er usikkert hvor snøen som måkes av banene deponeres. Dette kan føre tonnevis med plast ut i naturen fra hver eneste bane. Mange av banene ligger nær kyst, innsjøer, bekker eller elver, slik at kulene får en lett vei til havet. Andre blir liggende igjen i jordsmonnet. Undersøkelser foretatt av Norsk institutt for vannforskning og Norsk institutt for bioøkonomi ved Nadderud og Føyka i Bærum viser opp til 15 kilo gummigranulat per kvadratmeter jord i nærområdet rundt banene. Det utgjør 7,5 kilo plast.

– Vil ikke tolerere avrenning
– Vi er glade for at det ikke er påvist gummigranulat i sjø, elver eller vann. Det vil vi heller ikke tolerere. Vi har et stort informasjonsopplegg ut til fotballklubber samt drivere og eiere av kunstgressbaner, som viser hvordan banene skal driftes for å hindre at gummigranulatet kommer ut i naturen. I tillegg har vi god dialog med Miljødirektoratet, forklarer Geirfinn Kvalheim, anleggskonsulent i Norges Fotballforbund.

Han erkjenner at granulatet kan være et miljøproblem, men mener mye kan løses ved fornuftig drift av banene. Kvalheim sier at hvis det finnes like gode og billige nedbrytbare alternativer, vil de være de første til å ta dette i bruk.
– Men det finnes ikke i dag. Forsøkene vi har hatt med kork, sukkerrør og andre fyll materialer har gitt støv, harde baner og dårlige spilleforhold. Det er gummigranulatet som per i dag gir best spillegenskaper og er billigst. I tillegg er det et resirkulert produkt, og kan resirkuleres videre, sier Kvalheim.

Finnes selvfølgelig i elver og sjøer
– Dette har jeg hørt fra Fotballforbundet før. Å påstå at ting ikke er bevist, er en kjent strategi fra de som ikke vil ta ting på alvor. Selvfølgelig er det påvist gummigranulat i elver, sjøer og vann. Det finnes flere rapporter og observasjoner på dette, sier Per-Erik Schulze, rådgiver i Naturvernforbundet.

Han understreker at granulatet uansett er et forsøplingsproblem, og havner i naturen rundt banene.– Norges Fotballforbund må gjerne sitte og håpe på at dette ikke ender i elver, sjøer eller hav. Men da vil de nok få seg noen ubehagelige overraskelser, sier Schulze.

 

 

 

Nyheter

DSC_1954 loopholes
KOMMENTAR

En sombrero til verden

04.04.2011

Den gir et pusterom og litt skygge, men er stor, klumpete og ganske upraktisk. Akkurat som klimaavtalen fra Cancun.

Heidi utsnitt

- Ta barna på alvor

29.03.2011

— Det viktigste for meg er at ungene skal få lov til å si fra, og at de blir tatt på alvor, sier sjefsmiljøagent Heidi Neilson. – Alle miljøagenter har rett til å si fra, og det er Hovedkvarterets ansvar å sørge for at de blir hørt!

IStock_000014852592Large
Årets fugl: Hettemåke

Med hetta over hodet

21.03.2011

Hatobjekt, ensomme ferierende barns bestevenn, islamofobt skjellsord og eggplyndrer. Hettemåken har ofte havnet i ilden. Fordi den sliter bestandsmessig er den utnevnt til årets fugl for 2011 av Norsk Ornitologisk Forening.

Gyri Solumsmoen og Arild Solli Foto Tor Bjarne Christensen

Gyri og Arild vil bli oljefri

14.03.2011

Gyri Solumsmoen og Arild Solli har kjøpt et hus med gamle vinduer og oljefyr. Nå får de hjelp av energirådgiver Dag Arne Høystad i Naturvernforbundet til å bli oljefri.

IMG_8902

Nytt år med minimalt skogvern

07.03.2011

2010 ble et nytt år med minimalt skogvern. Samtidig fortsetter hogsten i verneverdig skog. Natur & miljø har besøkt hogstfeltet etter gammelskogen i Konnuliåsen i Buskerud.

Uer og koraller foto MAREANO Havforskningsinstituttet

Fanget 15 000 tonn truet fisk

01.03.2011

Det ble fanget i alt 15 000 tonn av fiskeslag som står oppført på den nasjonale rødlisten i 2010. Overfisket av sterkt truet uer og sårbar snabeluer fortsatte også i fjor.

Alta 4 justert

”Aldri mer Alta”

22.02.2011

Striden om kraftutbygging i Altaelva ble tapt, men lenkegjengene og demonstrasjonene, der tusenvis marsjerte for elva, er ikke glemt. – Jeg tror myndighetene frykter Alta-lignende aksjoner i striden om olje i Lofoten, sier Per Flatberg, Alta-aksjonist og tidligere leder i Naturvernforbundet.

Oljefritt 011 utsnitt

Mobiliserer mot oljeboring i Lofoten

18.02.2011

30 år etter kampen om Alta sliper partene våpnene til vår tids store miljøkamp om oljeboring i Lofoten. I potten ligger verdens siste store torskestamme, de største kaldtvannskorallrevene som finnes og en uhorvelig mengde olje og gass.

IMG_9169

Taper på omstridt ulvejakt

16.02.2011

Osdalsparet og den tidligere Osdalshannen er nå skutt. At noen lever av ulvesporing og villmarksturisme i dette området ble det ikke tatt hensyn til. Nå som ulvene er skutt, er det ingen spor å følge. Vi besøkte ulvereviret før jakten startet.

Heidi Sørensen bredde foto Bjørn H Stuedal

Greier ikke FNs 2020-mål

14.02.2011

Innen 2020 skal Norge ha vernet 10 prosent av havet. Det ble bestemt på FNs naturtoppmøte i Nagoya. Allerede nå er det klart at vi ikke kommer til å greie oppgaven.

Viser fra 277 til 288 av totalt 347 artikler