Du er her:

Rynkeroser forvillet på Ringshaug strand i Vestfold, hvor de har laget store ugjennomtrengelige kratt. Foto: Tor Bjarne Christensen

Rynkeroser forvillet på Ringshaug strand i Vestfold, hvor de har laget store ugjennomtrengelige kratt. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Frykter lang forbudsliste

Gartnerbransjen venter nå på nye regler som skal bestemme hvilke fremmede planter som kan selges. De frykter et generelt forbud mot salg av høyrisikoplanter.

Klima- og miljødepartementet arbeider nå med en forskrift som skal regulere bruk og salg av fremmede arter. Prosessen har trukket ut i tid, blant annet fordi bransjen gjerne vil fortsette å selge en lang rekke fremmede planter som Artsdatabanken mener utgjør høy risiko for norsk natur. Nå, fem år etter at naturmangfoldloven trådte i kraft, er det nye regelverket ventet i løpet av året. Norsk Gartnerforbund er sterkt engasjert i saken. De har jobbet aktivt for å hindre et generelt forbud mot salg av høyrisikoarter.

– NÆRINGEN TAR ANSVAR
– Vi bør fokusere på de plantene som utgjør et problem i store deler av landet. Planter som sprer seg et sted, behøver ikke å være et problem andre steder. Forskriften bør ikke forby alle plantene i kategorien «svært høy risiko». Det må gjøres en helhetlig vurdering av konsekvensene hvor flere hensyn ivaretas, sier generalsekretær Katrine Røed Meberg i Gartnerforbundet.

Hun forklarer at plantene som Artsdatabanken mener utgjør en høy risiko er utviklet over mange år og ikke lett kan erstattes. En omfattende forbudsliste ønsker bransjen ikke.

– De norske planteskolene har en viktig rolle og tar ansvar. Vi har blant annet vært med på å utvikle en bransjestandard for bruk av fremmede arter. En omfattende forbudsliste vil redusere sortimentet til planteskolene, og det er sannsynlig at deler av reduksjonen erstattes av import. Paradokset er at det da kan innføres arter som ikke er vurdert av Artsdatabanken. I tillegg vet vi at det følger med en rekke planteskadegjørere og fremmede arter på importlasset, sier Røed Meberg.

SELGER HØYRISIKO HEKKPLANTER
Vestby Planteskole i Østfold har 14 fremmede planter i sitt utvalg. Blant dem er blankmispel og bærsøtmispel, begge arter med «svært høy risiko». Innføres det forbud mot slike planter, vil det skape problemer for planteskolen.

– Dette er hekkplanter som vi selger veldig mye av. De har vært solgt i Norge i mange tiår, og jeg har aldri sett at de har spredd seg ut i naturen. Skal du anlegge en hekk, er det ikke så mange andre alternativer, sier Carl Ove Vestby, innehaver av Vestby Planteskole.

– Vi sitter nå på sidelinjen og venter på forskriften. Så får vi forholde oss til den, sier Vestby.

Nyheter

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Viser fra 1 til 12 av totalt 416 artikler

Kronikker og innlegg