Du er her:

Eriks Solheim utelukker ikke comeback i norsk politikk. Han svarte nei da Miljøpartiet de Grønne spurte om han vill estå på deres liste. - Dette bruker jeg null kalorier på nå. Så får vi se hva som skjer ved neste stortingsvalg, sier Solheim.

Eriks Solheim utelukker ikke comeback i norsk politikk. Han svarte nei da Miljøpartiet de Grønne spurte om han vill estå på deres liste. - Dette bruker jeg null kalorier på nå. Så får vi se hva som skjer ved neste stortingsvalg, sier Solheim. Foto: Tor Bjarne Christensen

- Gå tilbake til røttene!

«Nerdete, sint og smal». Slik beskriver tidligere miljøvernminister Erik Solheim miljøbevegelsen. Han mener miljøorganisasjonene må vende tilbake røttene, til kjærligheten til naturen.

– Hva er det vi virkelig brenner for? Det er naturen og det fantastiske mangfoldet, den ufattelige skjønnheten. Hvis miljøorganisasjonene skal få flere med seg, må vi tappe av denne kilden. Potensialet er kjempestort! Skal vi være den generasjonen som ødelegger dette livsviktige mangfoldet? Det er ingen som vil det, sier Erik Solheim.

Politikk er å ville
Han sitter rett overfor meg ved arbeidsbordet i leiligheten nedenfor St. Hanshaugen i Oslo. Bak ham reiser det seg en vegg av bøker, fra gulv til tak, med titler som «Churchill», «Nelson Mandela», «Mugabe» og «Michael Collins». Han har visst lest mange av dem, for det er merker på bokryggene. På bordet foran ham ligger hans egen bok «Politikk er å ville».

Og det er ingen tvil om at Erik Solheim fortsatt vil, etter ti år som SV-leder, sju år som minister og et helt liv som politisk engasjert. Han jobber nå for Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), hvor han er ansvarlig for arbeidet med å utrydde verdens fattigdom. Intet mindre.

Roper i fistel Image
Fotograf: Tor Bjarne Christensen

Natur & miljø besøker ham dagen etter at han lanserte boka si. Det siste døgnet har det stormet. Solheim har skrevet om alt fra hjemlige politikere til fredsprosesser med brutale krigsherrer. Han har tatt til orde for mindre «revisorpolitikk» og mer «ingeniørpolitikk». Og han har tatt kraftig oppgjør med SV-leder Audun Lysbakken, mannen som sparket ham ut av regjeringen for ett år siden. Det har vært intervjuer og debatter, og telefonen hans ringer stadig. Likevel har han tid til Natur & miljø.

– Jeg har satt av den tiden vi trenger, for dette synes jeg er viktig, sier Solheim.

For det er ikke bare SV-leder Lysbakken som får sitt pass påskrevet i boka til Solheim. Han har også viet et kapittel til miljøbevegelsen. Solheim ønsker en bredere, mer positiv og mer strategisk miljøbevegelse, en som ikke kjemper så mye om å synes i media, en som ikke «roper i fistel».

Når Borten Moe sier noe dumt …
– La oss si at olje- og energiminister Ola Borten Moe kommer med et dumt utspill, det gjør han fra tid til annen. Da løper alle for å ta til motmæle, og den som skriker høyest kommer på Dagsrevyen. Da er det ikke sikkert at folk liker det de ser. Kanskje får de heller sympati for Ola Borten Moe, sier Solheim.

– Men er ikke truslene mot klima og natur så alvorlige at noen må si tydelig fra?

– Det er grunn til å snakke alvorlig om miljø, med humor og varme. Jeg tror lite på å være sint, og i alle fall ikke på å være i fistel. Mora mi er nesten alltid blid, og nettopp derfor lytter jeg ekstra når nettopp hun hever stemmen. Men hvis en som vanligvis er sur fortsatt er sur, da hører jeg ikke etter. Sånn tror jeg mange andre har det også, sier Solheim.

«Kom til oss, vi har ikke fått til noe»
Han tror miljøbevegelsen ville kommet mye lenger med et positivt budskap, og han tror den kunne fått langt flere medlemmer. Solheim påpeker at norsk miljøbevegelse ligger milevis etter Sverige, Danmark og Tyskland i medlemstall. «Den største norske miljøorganisasjonen, Norges Naturvernforbund, har 20 000 medlemmer. Den svenske Naturskyddsföreningen har 190 000, det ville tilsvart 100 000 i Norge», står det i boka hans.

– For noen år siden skrev en del sentrale ledere i miljøbevegelsen en kronikk der essensen var at det ikke hadde skjedd noe positivt i norsk miljøpolitikk, noensinne. Alt var elendig. Det er selvfølgelig bare tull. Vi har fått til masse. Industriforurensningen er bekjempet, mange store nasjonalparker er opprettet og store nye vassdragsutbygginger er stoppet. Vi har reddet ozonlaget, og tilstanden i norsk natur er bedre enn siden før industrien kom til Norge. Det miljølederne ikke tenkte på var at de felte en streng dom over seg selv. Og jeg spør meg: Hvem er det som frivillig går inn i en bevegelse som sier: «Kom til oss, vi har ikke fått til noen ting»?

Etterlyser begeistring
Solheim tror veien til en bredere og mer slagkraftig miljøbevegelse starter med mer begeistring.

– Dessverre snakker ingen om karbonfangst på Mongstad eller EUs kvotesystem over en øl etter en fotballkamp. Det er ikke noe folk brenner for. Likevel er det slike saker som har fått mest oppmerksomhet de siste årene. Viktige saker, men de tenner ikke hjertene.

– Jeg tror miljøbevegelsen må gå tilbake til røttene. Hva er det som gjør oss engasjerte? Det er kjærligheten til naturen, til de nære turområdene, til regnskogen i Brasil. Det er viljen til å la naturen gå videre til neste generasjon, i like god stand som vi selv overtok den. Skal vi greie det, er vi helt avhengige av en slagkraftig miljøbevegelse. Tiden er nå moden for å mangedoble medlemstallene.

Nyheter

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 354 artikler