Du er her:

Eriks Solheim utelukker ikke comeback i norsk politikk. Han svarte nei da Miljøpartiet de Grønne spurte om han vill estå på deres liste. - Dette bruker jeg null kalorier på nå. Så får vi se hva som skjer ved neste stortingsvalg, sier Solheim.

Eriks Solheim utelukker ikke comeback i norsk politikk. Han svarte nei da Miljøpartiet de Grønne spurte om han vill estå på deres liste. - Dette bruker jeg null kalorier på nå. Så får vi se hva som skjer ved neste stortingsvalg, sier Solheim. Foto: Tor Bjarne Christensen

- Gå tilbake til røttene!

«Nerdete, sint og smal». Slik beskriver tidligere miljøvernminister Erik Solheim miljøbevegelsen. Han mener miljøorganisasjonene må vende tilbake røttene, til kjærligheten til naturen.

– Hva er det vi virkelig brenner for? Det er naturen og det fantastiske mangfoldet, den ufattelige skjønnheten. Hvis miljøorganisasjonene skal få flere med seg, må vi tappe av denne kilden. Potensialet er kjempestort! Skal vi være den generasjonen som ødelegger dette livsviktige mangfoldet? Det er ingen som vil det, sier Erik Solheim.

Politikk er å ville
Han sitter rett overfor meg ved arbeidsbordet i leiligheten nedenfor St. Hanshaugen i Oslo. Bak ham reiser det seg en vegg av bøker, fra gulv til tak, med titler som «Churchill», «Nelson Mandela», «Mugabe» og «Michael Collins». Han har visst lest mange av dem, for det er merker på bokryggene. På bordet foran ham ligger hans egen bok «Politikk er å ville».

Og det er ingen tvil om at Erik Solheim fortsatt vil, etter ti år som SV-leder, sju år som minister og et helt liv som politisk engasjert. Han jobber nå for Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), hvor han er ansvarlig for arbeidet med å utrydde verdens fattigdom. Intet mindre.

Roper i fistel Image
Fotograf: Tor Bjarne Christensen

Natur & miljø besøker ham dagen etter at han lanserte boka si. Det siste døgnet har det stormet. Solheim har skrevet om alt fra hjemlige politikere til fredsprosesser med brutale krigsherrer. Han har tatt til orde for mindre «revisorpolitikk» og mer «ingeniørpolitikk». Og han har tatt kraftig oppgjør med SV-leder Audun Lysbakken, mannen som sparket ham ut av regjeringen for ett år siden. Det har vært intervjuer og debatter, og telefonen hans ringer stadig. Likevel har han tid til Natur & miljø.

– Jeg har satt av den tiden vi trenger, for dette synes jeg er viktig, sier Solheim.

For det er ikke bare SV-leder Lysbakken som får sitt pass påskrevet i boka til Solheim. Han har også viet et kapittel til miljøbevegelsen. Solheim ønsker en bredere, mer positiv og mer strategisk miljøbevegelse, en som ikke kjemper så mye om å synes i media, en som ikke «roper i fistel».

Når Borten Moe sier noe dumt …
– La oss si at olje- og energiminister Ola Borten Moe kommer med et dumt utspill, det gjør han fra tid til annen. Da løper alle for å ta til motmæle, og den som skriker høyest kommer på Dagsrevyen. Da er det ikke sikkert at folk liker det de ser. Kanskje får de heller sympati for Ola Borten Moe, sier Solheim.

– Men er ikke truslene mot klima og natur så alvorlige at noen må si tydelig fra?

– Det er grunn til å snakke alvorlig om miljø, med humor og varme. Jeg tror lite på å være sint, og i alle fall ikke på å være i fistel. Mora mi er nesten alltid blid, og nettopp derfor lytter jeg ekstra når nettopp hun hever stemmen. Men hvis en som vanligvis er sur fortsatt er sur, da hører jeg ikke etter. Sånn tror jeg mange andre har det også, sier Solheim.

«Kom til oss, vi har ikke fått til noe»
Han tror miljøbevegelsen ville kommet mye lenger med et positivt budskap, og han tror den kunne fått langt flere medlemmer. Solheim påpeker at norsk miljøbevegelse ligger milevis etter Sverige, Danmark og Tyskland i medlemstall. «Den største norske miljøorganisasjonen, Norges Naturvernforbund, har 20 000 medlemmer. Den svenske Naturskyddsföreningen har 190 000, det ville tilsvart 100 000 i Norge», står det i boka hans.

– For noen år siden skrev en del sentrale ledere i miljøbevegelsen en kronikk der essensen var at det ikke hadde skjedd noe positivt i norsk miljøpolitikk, noensinne. Alt var elendig. Det er selvfølgelig bare tull. Vi har fått til masse. Industriforurensningen er bekjempet, mange store nasjonalparker er opprettet og store nye vassdragsutbygginger er stoppet. Vi har reddet ozonlaget, og tilstanden i norsk natur er bedre enn siden før industrien kom til Norge. Det miljølederne ikke tenkte på var at de felte en streng dom over seg selv. Og jeg spør meg: Hvem er det som frivillig går inn i en bevegelse som sier: «Kom til oss, vi har ikke fått til noen ting»?

Etterlyser begeistring
Solheim tror veien til en bredere og mer slagkraftig miljøbevegelse starter med mer begeistring.

– Dessverre snakker ingen om karbonfangst på Mongstad eller EUs kvotesystem over en øl etter en fotballkamp. Det er ikke noe folk brenner for. Likevel er det slike saker som har fått mest oppmerksomhet de siste årene. Viktige saker, men de tenner ikke hjertene.

– Jeg tror miljøbevegelsen må gå tilbake til røttene. Hva er det som gjør oss engasjerte? Det er kjærligheten til naturen, til de nære turområdene, til regnskogen i Brasil. Det er viljen til å la naturen gå videre til neste generasjon, i like god stand som vi selv overtok den. Skal vi greie det, er vi helt avhengige av en slagkraftig miljøbevegelse. Tiden er nå moden for å mangedoble medlemstallene.

Nyheter

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 420 artikler