Du er her:

- Helt siden jeg var liten har jeg hatt et nært forhold til naturen. Jeg har fått mye, og jeg vil gjerne gi noe tilbake, sier Harald Baardseth i Naturvernforbundet i Buskerud.

- Helt siden jeg var liten har jeg hatt et nært forhold til naturen. Jeg har fått mye, og jeg vil gjerne gi noe tilbake, sier Harald Baardseth i Naturvernforbundet i Buskerud.

- Gå ut og finn fyllinger!

Noen spiller golf, andre samler på frimerker. Harald Baardseth i Naturvernforbundet finner fyllinger.

Øvre Eiker, Buskerud:
– Du må selv bestemme om du vil kjøre videre herfra.

Vi har stanset på en privat vei som leder inn til en liten husklynge ved et vann. En bom står åpen, men et skilt forteller at den stenges uten varsel. I dag kan noen få lyst til å gjøre akkurat det. Vi skal se på en ulovlig fylling. Det er det ingen grunneiere som liker.

Leder, terapaut og fyllingjeger
Harald Baardseth er leder i Naturvernforbundet i Buskerud. Om dagen arbeider han i psykiatrien. På fritiden er han fyllingjeger. Han avspaserer overtid og bruker ledige stunder og deler av ferien på å lete frem det andre har kastet fra seg. Oljetønner, pc-er, bilbatterier, kabler, rivningsavfall, bildekk og motordeler. Fire-fem hundre bilvrak, midt inne i skogen. Du vil ikke tro hva han har funnet.

– Alle har et ansvar for fellesskapet. Folk må engasjere seg og jobbe for det de mener er viktig, enten det er naturvern eller det lokale idrettslaget. Å avdekke ulovlig forurensning er et av mine bidrag, sier Baardseth.

Salamandertjern og fylling
I dag skal han vise Natur & miljø et salamandertjern der strandkanten tjener som fylling. Vi forlater bilen utenfor bommen og fortsetter til fots. Tjernet ligger idyllisk mellom to lave åser. Det er et yrende liv her, med frosker og salamandre. I årevis har noen tatt seg til rette og dumpet avfall her. Utrangerte kjøretøyer, maskiner og vrak ligger strødd i området. Deponiet strekker seg hundre meter langs vannkanten. En utgammel lastebil står der, fortsatt med lasten på planet. Det må være flere tiår siden noen ikke fikk det de hadde bestilt.

Men noe er annerledes. Var det ikke flere bilvrak forrige gang?

– Det har blitt ryddet litt her, i motsetning til nesten alle andre deponier jeg har registrert, sier Baardseth.

Miljøgifter lekker år etter år
– Dette er hva jeg vil kalle et mellomstort deponi. Slike finnes det svært mange av i alle norske kommuner. Her er det en rekke ulike miljøgifter i blant annet lakk, oljerester og elektronisk avfall, som år etter år siver ut i tjernet, sier Baardseth.

I tillegg til vrakene er det en del mekanisk avfall, kabler, oljefat, jernskrot og diverse annet avfall.

Men det farligste avfallet er det man ikke ser. Hvor mye olje, kjemikalier, plantevernmidler og andre giftige stoffer som graves ned, helles ut i vassdrag eller brennes, kan man bare spekulere i. Det er kanskje ikke så mye hvert sted, men hvis man legger det sammen dreier det seg om store mengder.

100 000 tonn på avveie
Nordmenn produserer nær en million tonn helse- og miljøfarlig avfall i året. Rundt hundre tusen tonn av dette havner på avveie, hvert år. Hittil har Naturvernforbundet i Buskerud avdekket 78 ulovlige deponier i fylket, og da har de bare gransket tre kommuner nøye. Planen er å gi ut en rapport for ulovlige fyllinger i hele fylket.

– Vi anslår at det er minst 50 ulovlige deponier i hver kommune. Det betyr at kan være over tusen bare i Buskerud. På landsbasis snakker vi om over 20 000 fyllinger. Samlet representerer disse fyllingene et betydelig forurensningsproblem, sier Baardseth.

Går til politiet
I flere år har Naturvernforbundet i Buskerud forsøkt å samarbeide med lokale kommuner, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Klima- og forurensningsdirektoratet. Likevel er det bare noen få som er ryddet opp, til tross for at det dreier seg om straffbare forhold.

– Jeg har sett mye konfliktvegring. Saksbehandlerne kvier seg for å ta disse sakene, fordi det kan bli ubehagelig å møte grunneierne. En annen grunn er de tette sosiale nettverkene i småkommunene, at alle kjenner alle, forteller Baardseth.

Naturvernforbundet i Buskerud vurderer nå å gå til politianmeldelse fordi den offentlige miljøforvaltningen ikke makter oppgaven.

En ny skitten del av verden
Det kommer ingen grunneier i dag, og vi forlater salamandertjernet og drar tilbake mot kommunesenteret. Det er ikke mer enn ti minutter å kjøre. Likevel passerer vi fem-seks forskjellige ulovlige deponier, og det slår oss at du kan kjøre her hver dag uten å legge merke til det. Men hvis du først begynner å se etter, er det en ny og skitten del av verden som åpner seg.

– Min visjon er at alle ulovlige fyllinger i hele Norge skal kartlegges og ryddes opp. Men jeg kan ikke gjøre det alene. Her kan lokal- og fylkeslag i Naturvernforbundet gjøre en stor forskjell. Fyllingene er ikke vanskelig å finne, sier Baardseth.

 

Her er Baardseths tips til fyllingjegere

- Ta datamaskinen fatt
www.norgeibilder.no
har knivskarpe flyfotografier av alle kommuner i Norge. Gjennomsøk din kommune. Se etter bilvrak og større gjenstander. Markér dine funn på et kart.

- Ut på tur
Undersøk lokalitetene du fant. Finner du deponier du ikke så på flyfotografiene? Se spesielt etter uryddige gårdsbruk og verksteder i grisgrendte områder.

- Be om informasjon
Hva vet kommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling om lokalitetene?

- Rapport, kommune, media
Vær nøye med å dokumentere dine funn. Samle observasjoner på stedet og bilder i en rapport. Ta med informasjon om mål og metode. Presenter rapporten for kommunen. Kontakt media.

- Grunneiere
Vær ærlig og si hva du gjør. Gå aldri inn i en diskusjon. Gå hvis du blir bedt om det. Vær varsom med å henge ut enkeltpersoner.

Nyheter

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Viser fra 1 til 12 av totalt 348 artikler