Du er her:

Så glade ble de for at Øystesevassdraget ble bevart. Per Flatberg, Synnøve Kvamme og Silje Ask Lundberg er tre av mange naturvernere som har bidratt til de mange seirene i vassdragssaker de siste årene. Foto: Bergen og Hordaland Turlag

Så glade ble de for at Øystesevassdraget ble bevart. Per Flatberg, Synnøve Kvamme og Silje Ask Lundberg er tre av mange naturvernere som har bidratt til de mange seirene i vassdragssaker de siste årene. Foto: Bergen og Hordaland Turlag.

Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Egentlig burde vi ha møtt Flatberg ved en foss. Men koronatiltak og hjemmekontor gjør at det aller meste av kontakt må foregå via telefon og nett. Likevel klarer vi å treffe på Flatberg i naturen. Han er på vei ut i marka, og er stolt over det som har skjedd i vassdragssaker de siste årene.

– Det er tydelig at regjeringen har hatt tillit til Naturvernforbundet og andre deler av miljøbevegelsen i disse sakene. Men dette har ikke kommet av seg selv. Dette er et resultat av langsiktig og planmessig arbeid fra Naturvernforbundet, i kompaniskap med andre naturorganisasjoner, lokale vernegrupper, brukere av vassdragsnaturen og andre gode krefter, sier Flatberg.

Vill, vakker og fornybar
I 2013 laget Naturvernforbundet heftet «Vill, vakker og fornybar». Her ble det presentert 12 vassdrag som Naturvernforbundet mente det var viktig å ta vare på, der det eksisterte planer om utbygging. Av disse er åtte reddet fra utbyggingsplanene, og Øystesevassdraget ble sågar varig vernet, som det første vassdraget i Norge på ti år. Heftet ble oppdatert i fjor, og Flatberg håper selvfølgelig på minst like god uttelling i denne runden.

– Naturvernforbundet har hatt solide høringsuttalelser, og en god plan for hva vi har ønsket å oppnå. Gjennom lobbyarbeid, møtevirksomhet, allianser, vassdragstreff, samarbeid med andre organisasjoner og samarbeid med lokale vernegrupper har vi fått satt søkelyset på disse sakene. Det gir resultater, sier Flatberg

Ola Elvestuen var viktig
– Tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen var viktig i dette arbeidet. Han har holdt fokuset hele veien, og har kjempet for vassdragsnaturen internt i regjeringen. I tillegg har møtene vi har hatt med de aktuelle departementene, sammen med lokale vernegrupper og lokallag, vært viktige for å løfte sakene, sier Flatberg.

Men selv om mange vassdragsslag er vunnet de siste årene, minner Flatberg om at man fortsatt taper enkelte utbyggingssaker med store konsekvenser for elvenaturen. Nedre Otta i Gudbrandsdalen, Godfarfossen ved Dagali og Tolgafallene, den siste sammenhengende strykstrekningen i Glomma som ikke var utbygd, nevnes spesielt av Flatberg som bitre tap.

– Jeg har sjelden hørt Elvestuen banne, men da det ble vedtatt å gi tillatelse til utbygging av Tolgafallene i Glomma kom det noen gloser, ler Flatberg.

Vassdragstreff
Naturvernforbundets årlige vassdragstreff er forumet der elvevernere har møttes for å inspirere hverandre til felles kamp for våre elver. I år planlegges det vassdragstreff i september i Dalen i Telemark, sammen med Den norske turistforening. Det foregår for tiden revisjoner av kraftverkenes konsesjonsvilkår, og Naturvernforbundet kjemper for at de nye vilkårene skal gi elvenaturen bedre kår. Høstens treff har som hovedmål å sette fingeren på to saker: utbyggingsplanene i Lårdalsåi og revisjonen av konsesjonsvilkårene for Tokke-Vinjeutbyggingen.

Vassdrag som er reddet:
■ Oterholtfossen i Bøelva, Bø, Telemark   
■ Turrelva, Tromsø, Troms
■ Vigdøla, Jostedalen, Sogn
■ Garbergelva, Selbu, Trøndelag
■ Øystesevassdraget, Hardanger
■ Opo, Odda, Hardanger
■ Dalelva/Rullestadjuvet, Etne, Sunnhordland
■ Gjengedalselva, Gloppen, Nordfjord
■ Langedalselva, Hellesylt, Sunnmøre
■ Vinda, Øystre Slidre, Valdres
■ Skurvedalsåna, Lysefjorden, Rogaland
■ Trongfossen, Namsskogan, Trøndelag
■ Einunna, Folldal, Innlandet
■ Messingåga, Rana, Nordland
■ Nundalselvi, Årdal, Sogn
■ Hovda, Åmot/Stor-Elvdal, Innlandet
■ Eima, Geilo, Hallingdal
■ Breimselva, Gloppen, Nordfjord

Les også: Vassdragstreffet 2020 til Tokke i Telemark

Artikkelen ble sist oppdatert: 29.07.2020

Nyheter

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Stemmesedler  foto Kjetil Ree CC BY SA
Naturvernforbundets partiguide 2021

Hvem skal få din stemme?

16.06.2021

Hvem skal du stemme på ved høstens stortingsvalg? Natur & miljø har utfordret partiene på Stortinget til å gi klare svar om de viktigste miljøsakene i vår tid. Vi kan her presentere en guide til partienes miljøpolitikk.

Forsidebildet horisontalt
Naturvernforbundets partiguide 2021

Her er partienes miljøpolitikk

16.06.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Stortinget foto John Lerskau Istockphoto
Naturvernforbundets partiguide 2021

Miljøpolitikken mangler bred oppslutning

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser at det er et stykke igjen før miljøsaken får bred oppslutning i Stortinget. Av de 37 miljøsakene vi tok med i undersøkelsen svarer flertallet på dagens Storting nei til 24 saker.

Partiguide utsnitt av partitabell

Slik lagde vi partiguiden

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser partienes miljøpolitikk innen en lang rekke temaer. Partiguiden er laget av Natur & miljøs redaksjon med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling.

Arne Næss foto ukjent middels
Arne Næss (1912 - 2009)

— Godt håp for menneskene

19.04.2021

— Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne, vi er ikke onde, og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp for menneskene. Det sa filosofen Arne Næss i et intervju med undertegnede i januar 2001. For å hedre en av våre største tenkere - og til glede for våre lesere - publiseres det på nytt, her og nå.

Longline crew gaff tuna - Hong Chin (c)TMT

Avslører plyndring utenfor kysten av Afrika

29.03.2021 | Sist oppdatert: 29.03.2021

Fra et kontor i Kongens gate i Oslo avslører Duncan Copeland i TMT plyndring av havet utenfor kysten av Vest-Afrika. Han står i frontlinjen i kampen mot ulovlig fiske, eller svartfiske, som er en stor trussel mot livet i verdenshavene.

920080_506745322726523_123802493_o

Superstjerne med tungt miljørulleblad

15.03.2021

Laksen er en av Norges internasjonale superstjerner. Men det er skjær i sjøen for den planlagte veksten i lakseproduksjonen. Miljøproblemene er store, og enkelte kommuner har ytret ønsker om utslippsfrie anlegg.

Harbakfjellet vindkraft utsnitt ps foto KAA

Å leve med vindkraft

02.03.2021 | Sist oppdatert: 02.03.2021

Kan Åfjord være Europas største vindkraftkommune? I den vidstrakte men lite folkerike trønderkommunen med rundt 3200 innbyggere finnes det nå 237 vindturbiner.

_DSF4668

Siste halvår med Silje

19.02.2021

Vi kommer helt sikkert til å høre mye mer fra Silje Ask Lundberg fremover. Men i april er det slutt på perioden som leder i Naturvernforbundet, som har vart siden 2016. – Det har vært veldig, veldig stas, sier Lundberg selv.

Bloom_in_the_Barents_Sea redusert

Det ukjente problemet

29.01.2021 | Sist oppdatert: 29.01.2021

Det kalles den ukjente virkningen av våre CO2-utslipp. Når konsentasjonen av CO2 øker i lufta, øker det også i havet. Det gjør havet surere. Hva har det å si for livet i havet?

Tryllestav med stjerner
KRONIKK

Slik pyntes klimautslippene med tallmagi

18.01.2021 | Sist oppdatert: 18.01.2021

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.

Viser fra 1 til 12 av totalt 387 artikler