Du er her:

Så glade ble de for at Øystesevassdraget ble bevart. Per Flatberg, Synnøve Kvamme og Silje Ask Lundberg er tre av mange naturvernere som har bidratt til de mange seirene i vassdragssaker de siste årene. Foto: Bergen og Hordaland Turlag

Så glade ble de for at Øystesevassdraget ble bevart. Per Flatberg, Synnøve Kvamme og Silje Ask Lundberg er tre av mange naturvernere som har bidratt til de mange seirene i vassdragssaker de siste årene. Foto: Bergen og Hordaland Turlag.

Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Egentlig burde vi ha møtt Flatberg ved en foss. Men koronatiltak og hjemmekontor gjør at det aller meste av kontakt må foregå via telefon og nett. Likevel klarer vi å treffe på Flatberg i naturen. Han er på vei ut i marka, og er stolt over det som har skjedd i vassdragssaker de siste årene.

– Det er tydelig at regjeringen har hatt tillit til Naturvernforbundet og andre deler av miljøbevegelsen i disse sakene. Men dette har ikke kommet av seg selv. Dette er et resultat av langsiktig og planmessig arbeid fra Naturvernforbundet, i kompaniskap med andre naturorganisasjoner, lokale vernegrupper, brukere av vassdragsnaturen og andre gode krefter, sier Flatberg.

Vill, vakker og fornybar
I 2013 laget Naturvernforbundet heftet «Vill, vakker og fornybar». Her ble det presentert 12 vassdrag som Naturvernforbundet mente det var viktig å ta vare på, der det eksisterte planer om utbygging. Av disse er åtte reddet fra utbyggingsplanene, og Øystesevassdraget ble sågar varig vernet, som det første vassdraget i Norge på ti år. Heftet ble oppdatert i fjor, og Flatberg håper selvfølgelig på minst like god uttelling i denne runden.

– Naturvernforbundet har hatt solide høringsuttalelser, og en god plan for hva vi har ønsket å oppnå. Gjennom lobbyarbeid, møtevirksomhet, allianser, vassdragstreff, samarbeid med andre organisasjoner og samarbeid med lokale vernegrupper har vi fått satt søkelyset på disse sakene. Det gir resultater, sier Flatberg

Ola Elvestuen var viktig
– Tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen var viktig i dette arbeidet. Han har holdt fokuset hele veien, og har kjempet for vassdragsnaturen internt i regjeringen. I tillegg har møtene vi har hatt med de aktuelle departementene, sammen med lokale vernegrupper og lokallag, vært viktige for å løfte sakene, sier Flatberg.

Men selv om mange vassdragsslag er vunnet de siste årene, minner Flatberg om at man fortsatt taper enkelte utbyggingssaker med store konsekvenser for elvenaturen. Nedre Otta i Gudbrandsdalen, Godfarfossen ved Dagali og Tolgafallene, den siste sammenhengende strykstrekningen i Glomma som ikke var utbygd, nevnes spesielt av Flatberg som bitre tap.

– Jeg har sjelden hørt Elvestuen banne, men da det ble vedtatt å gi tillatelse til utbygging av Tolgafallene i Glomma kom det noen gloser, ler Flatberg.

Vassdragstreff
Naturvernforbundets årlige vassdragstreff er forumet der elvevernere har møttes for å inspirere hverandre til felles kamp for våre elver. I år planlegges det vassdragstreff i september i Dalen i Telemark, sammen med Den norske turistforening. Det foregår for tiden revisjoner av kraftverkenes konsesjonsvilkår, og Naturvernforbundet kjemper for at de nye vilkårene skal gi elvenaturen bedre kår. Høstens treff har som hovedmål å sette fingeren på to saker: utbyggingsplanene i Lårdalsåi og revisjonen av konsesjonsvilkårene for Tokke-Vinjeutbyggingen.

Vassdrag som er reddet:
■ Oterholtfossen i Bøelva, Bø, Telemark   
■ Turrelva, Tromsø, Troms
■ Vigdøla, Jostedalen, Sogn
■ Garbergelva, Selbu, Trøndelag
■ Øystesevassdraget, Hardanger
■ Opo, Odda, Hardanger
■ Dalelva/Rullestadjuvet, Etne, Sunnhordland
■ Gjengedalselva, Gloppen, Nordfjord
■ Langedalselva, Hellesylt, Sunnmøre
■ Vinda, Øystre Slidre, Valdres
■ Skurvedalsåna, Lysefjorden, Rogaland
■ Trongfossen, Namsskogan, Trøndelag
■ Einunna, Folldal, Innlandet
■ Messingåga, Rana, Nordland
■ Nundalselvi, Årdal, Sogn
■ Hovda, Åmot/Stor-Elvdal, Innlandet
■ Eima, Geilo, Hallingdal
■ Breimselva, Gloppen, Nordfjord

Les også: Vassdragstreffet 2020 til Tokke i Telemark

Artikkelen ble sist oppdatert: 29.07.2020

Nyheter

Kate evans cifor

Kjemper for kvoter

01.12.2015

Ønsker Norge å få godskrevet sin skogsatsing som klimakvoter, som gir oss rett til å slippe ut mer klimagasser hjemme? Det kan virke slik etter gårsdagens pressekonferanse med Erna Solberg. Begrepet «klimanøytralitet» skaper forvirringen.

Erna paris

- Ikke en tid for taktikkeri og spill

30.11.2015

- Norge vil arbeide konstruktivt med alle parter for å gjøre Paris til en suksess. Dette er ikke en tid for taktikkeri og spill. Det sa statsminister Erna Solberg da hun holdt det norske hovedinnlegget under klimaforhandlingene i Paris mandag ettermiddag.

3K1A7505

Åpner med store ord

30.11.2015

Klimatoppmøtet i Paris er i gang. USAs president Barack Obama var av de aller første på talerstolen. Han leverte en følelsesladet tale, men med få konkrete løsninger.

Eiffeltårnet foto Mapics Istockphoto

Hva skjer egentlig i Paris?

27.11.2015

Fra mandag 30.november til fredag 11. desember sitter delegater fra 195 land og skal forhandle frem en internasjonal klimaavtale. For første gang er målet at alle land skal påta seg klimaforpliktelser. På nett kan du følge forhandlingene tett.

Isbjoern-nett
Langlesning:

Oppskrift på en klimaavtale

26.11.2015

Mandag 30. november startet det 21. klimatoppmøtet i Paris, og det forventes at verden endelig skal komme frem til en internasjonal klimaavtale som omfatter alle land. Men veien dit har vært tornefull, dramatisk, underholdende, frustrerende og lang. Les Natur & miljøs historiske skråblikk på 23 år med klimaforhandlinger.

IMG_9390
Naturvernforbundets landsmøte åpnet:

- Klimaendringer forsterker flyktningproblemene

06.11.2015

- Mellom tre og syv ganger flere mennesker fordrives av naturkatastrofer enn av krig. Flyktninghjelpen og Naturvernforbundet har felles sak i å kjempe mot klimaendringer, arbeide for å gjøre land mer robuste overfor klimaendringer og for å forebygge klima- og naturødeleggelser. Det var budskapet fra generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen da han sparket i gang Naturvernforbundets landsmøte i Sarpsborg.

Fjernet oljefyr
Se kommunene som fyrte med olje

Norges 232 fossile kommuner

12.10.2015

Det er ikke lønnsomt, det forurenser og blir forbudt om noen år. Likevel fyrte 232 kommuner med olje i løpet av perioden 2012-2014. Bare seksten kommuner hadde null i CO²-utslipp fra sine bygg. Hvorfor er det så vanskelig å bli helt oljefri? Natur & miljø har listen over de fossile kommunene.

IMG_20150712_120427 (2)

– Vokterhunder kan stanse rovdyrene

02.10.2015

Sauemelk, smakfulle oster og vokterhunder kan være redningen for bønder som vil beskytte sauene sine mot rovdyr. – Hunder har voktet sauer i tusenvis av år. Vi trenger ikke finne opp hjulet på nytt, sier Slavomir Janda.

Istock hovedbilde

Oppskrift på miljøødeleggelse

21.09.2015

Man tager et stykke sårbar natur, åpner for snøskuterkjøring, dumping av gruveslam, oljeboring og rasering av villmark. Overse faglige råd og krydre det hele med blyhagl. Serveres med jevnt stigende temperatur til kommende generasjoner.

Snøskuter nettsak
VALG 2015

40 080 fikk kjøre i utmark

14.09.2015

Norske kommuner har lenge gitt grønt lys til folk som vil kjøre i skog og mark. Dagens kommunestyrer sa knapt nei til noen søknader om dispensasjon fra kjøreforbundet i perioden 2011-2014. Kystpartikommuner sa ja til flest, mens Ap og Venstre hadde lavest andel dispensasjoner.

Rovdyr nettsak
Valg 2015

854 rovdyr drept

31.08.2015

Fra 2011-2014 ble det drept 51 ulver, 44 bjørner, 346 jerver og 413 gauper i Norge, til sammen 854 dyr. Det er 53 flere enn i perioden 2007-2010. Her er kommunene hvor det ble drept flest rovdyr de fire siste årene:

Klimautslipp nettsak
Valg 2015

Museskritt mot bærekraftig hverdag

26.08.2015

Fra 2013 til 2014 ble Norges totale klimagassutslipp redusert med 0,15 prosent. Hver nordmann slapp ut 0,9 tonn CO2 mindre årlig i perioden 2011-2014 sammenlignet med 2007-2010. Det gir en prosentvis nedgang på 7,4 prosent per hode.

Viser fra 121 til 132 av totalt 366 artikler