Du er her:

Så glade ble de for at Øystesevassdraget ble bevart. Per Flatberg, Synnøve Kvamme og Silje Ask Lundberg er tre av mange naturvernere som har bidratt til de mange seirene i vassdragssaker de siste årene. Foto: Bergen og Hordaland Turlag

Så glade ble de for at Øystesevassdraget ble bevart. Per Flatberg, Synnøve Kvamme og Silje Ask Lundberg er tre av mange naturvernere som har bidratt til de mange seirene i vassdragssaker de siste årene. Foto: Bergen og Hordaland Turlag.

Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Egentlig burde vi ha møtt Flatberg ved en foss. Men koronatiltak og hjemmekontor gjør at det aller meste av kontakt må foregå via telefon og nett. Likevel klarer vi å treffe på Flatberg i naturen. Han er på vei ut i marka, og er stolt over det som har skjedd i vassdragssaker de siste årene.

– Det er tydelig at regjeringen har hatt tillit til Naturvernforbundet og andre deler av miljøbevegelsen i disse sakene. Men dette har ikke kommet av seg selv. Dette er et resultat av langsiktig og planmessig arbeid fra Naturvernforbundet, i kompaniskap med andre naturorganisasjoner, lokale vernegrupper, brukere av vassdragsnaturen og andre gode krefter, sier Flatberg.

Vill, vakker og fornybar
I 2013 laget Naturvernforbundet heftet «Vill, vakker og fornybar». Her ble det presentert 12 vassdrag som Naturvernforbundet mente det var viktig å ta vare på, der det eksisterte planer om utbygging. Av disse er åtte reddet fra utbyggingsplanene, og Øystesevassdraget ble sågar varig vernet, som det første vassdraget i Norge på ti år. Heftet ble oppdatert i fjor, og Flatberg håper selvfølgelig på minst like god uttelling i denne runden.

– Naturvernforbundet har hatt solide høringsuttalelser, og en god plan for hva vi har ønsket å oppnå. Gjennom lobbyarbeid, møtevirksomhet, allianser, vassdragstreff, samarbeid med andre organisasjoner og samarbeid med lokale vernegrupper har vi fått satt søkelyset på disse sakene. Det gir resultater, sier Flatberg

Ola Elvestuen var viktig
– Tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen var viktig i dette arbeidet. Han har holdt fokuset hele veien, og har kjempet for vassdragsnaturen internt i regjeringen. I tillegg har møtene vi har hatt med de aktuelle departementene, sammen med lokale vernegrupper og lokallag, vært viktige for å løfte sakene, sier Flatberg.

Men selv om mange vassdragsslag er vunnet de siste årene, minner Flatberg om at man fortsatt taper enkelte utbyggingssaker med store konsekvenser for elvenaturen. Nedre Otta i Gudbrandsdalen, Godfarfossen ved Dagali og Tolgafallene, den siste sammenhengende strykstrekningen i Glomma som ikke var utbygd, nevnes spesielt av Flatberg som bitre tap.

– Jeg har sjelden hørt Elvestuen banne, men da det ble vedtatt å gi tillatelse til utbygging av Tolgafallene i Glomma kom det noen gloser, ler Flatberg.

Vassdragstreff
Naturvernforbundets årlige vassdragstreff er forumet der elvevernere har møttes for å inspirere hverandre til felles kamp for våre elver. I år planlegges det vassdragstreff i september i Dalen i Telemark, sammen med Den norske turistforening. Det foregår for tiden revisjoner av kraftverkenes konsesjonsvilkår, og Naturvernforbundet kjemper for at de nye vilkårene skal gi elvenaturen bedre kår. Høstens treff har som hovedmål å sette fingeren på to saker: utbyggingsplanene i Lårdalsåi og revisjonen av konsesjonsvilkårene for Tokke-Vinjeutbyggingen.

Vassdrag som er reddet:
■ Oterholtfossen i Bøelva, Bø, Telemark   
■ Turrelva, Tromsø, Troms
■ Vigdøla, Jostedalen, Sogn
■ Garbergelva, Selbu, Trøndelag
■ Øystesevassdraget, Hardanger
■ Opo, Odda, Hardanger
■ Dalelva/Rullestadjuvet, Etne, Sunnhordland
■ Gjengedalselva, Gloppen, Nordfjord
■ Langedalselva, Hellesylt, Sunnmøre
■ Vinda, Øystre Slidre, Valdres
■ Skurvedalsåna, Lysefjorden, Rogaland
■ Trongfossen, Namsskogan, Trøndelag
■ Einunna, Folldal, Innlandet
■ Messingåga, Rana, Nordland
■ Nundalselvi, Årdal, Sogn
■ Hovda, Åmot/Stor-Elvdal, Innlandet
■ Eima, Geilo, Hallingdal
■ Breimselva, Gloppen, Nordfjord

Les også: Vassdragstreffet 2020 til Tokke i Telemark

Artikkelen ble sist oppdatert: 29.07.2020

Nyheter

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Viser fra 49 til 60 av totalt 366 artikler