Du er her:

Gaupe, Langedrag Naturpark. Foto: Tor Bjarne Christensen

Nordens eneste ville kattedyr, den utrydningstruede gaupa, lever farlig i norske skoger under gaupejakten, som starter 1. februar hvert år. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Det er mennesket som er den største trusselen mot den det eneste ville kattedyret i Norden. En iskald vinterdrag for noen år siden dro jeg til Langedrag Naturpark for å oppleve gaupene på nært hold.

 Du må ikke sette deg ned fremfor en gaupe. Da kan det gå galt, ellers er det ikke så mye du trenger å vite, sier André Soma.

Det er alt. Så låser han opp en dør i det fire-fem meter høye gjerdet. Jeg befinner meg inne i gaupeinnhegningen på Langedrag Naturpark i Buskerud sammen med rovdyransvarlig André Soma. Her inne går fire store gauper. Til sammen 80 kilo spenstige gaupemuskler bevæpnet med opptil åtte centimeter lange klør og bitt med dødelig presisjon. Soma lukker døren forsvarlig. Hva kommer de til å gjøre? Og hva kan vi gjøre hvis de går til angrep? Soma later til å ta det hele med stor ro, selv om han ikke har tatt med seg noe han kan forsvare oss med.

Image
Gaupe på Langedrag. Foto: Tor Bjarne Christenen

Lynraske jegere
–  Gaupene er lynraske, forteller han. - De bruker i snitt tretti meter på å innhente byttet sitt. De er lydløse, og de kan slå fem ganger i sekundet. Byttet oppdager dem som regel ikke før det er for sent, forteller han.

To gauper sitter oppå det flate taket på et lite hus, fem-seks meter unna.  De følger oss med blikket, men virker ikke overrasket. De sitter bare rolig og ser på oss, som noen forvokste huskatter, med tykke rødlige vinterpelser. Katteansiktene er omkranset av buskete kinnskjegg, rammet inn av markerte svarte streker ved munnen, ørene og bakover fra hvert øye. Ører med svarte dusker er vendt mot oss, men de gjør ikke noe. De sitter bare rolig. Det er noe verdig over dem, noe avklart.

Skytes altfor mange gauper
Deres artsfrender på den andre siden av gjerdet går tøffe tider i møte. Gaupejakten starter 1. februar hvert år, og kvotene er ofte store.

– Det skytes altfor mange gauper i Norge. Jaktkvotene er ikke satt på et faglig grunnlag med tanke på hva bestanden tåler. Dette er et politisk vedtak der det spesielt tas hensyn til beitedyrnæringens interesser, sier fagleder Arnodd Håpnes i Norges Naturvernforbund.

– Vi er ikke mot gaupejakt og forstår behovet for å ta ut dyr i områder der konflikten med beitedyr er særlig stor. Men kvotene burde vært betydelig lavere. Det som redder den norske gaupa er at svenskene fører en annen rovdyrpolitikk, sier Håpnes.

Slo kloa inn i hånden
På Langedrag har de bestemt seg for å ikke delta i rovdyrdebatten, selv om de har en klar oppfatning av rovdyrenes plass i norsk natur.

–  Vi vil gi folk som kommer hit et møte med rovdyrene. På den måten kan vi bidra til å fjerne noen av de mytene som finnes om disse dyrene. Ulven og gaupa har dårlig rykte på seg, og mange er redde for dem. Etter et møte på nært hold tror jeg de fleste vil se at dette er dyr som ikke vil mennesket noe vondt, sier Soma.

– Jeg har bare én opplevelse her inne som kunne ha blitt farlig, forteller Soma. – Jeg hadde en gruppe på omvisning og holdt på å mate gaupene. Den store hanngaupa slår etter maten, og en av klørne går gjennom hansken og inn i hånden min, hvor den setter seg fast. Heldigvis greier jeg å holde meg rolig. Gaupa trekker ut kloen og tar kjøttstykket med seg. Hvis jeg hadde rykket til meg hånden da, ville den trodd at jeg prøvde å ta fra den maten. De kan tåle mye fra oss mennesker, men å ta maten fra dem må man aldri gjøre.

Smittsom ro
Jeg går forsiktig mot gaupene oppe på taket. De viser ingen tegn til å ville undersøke den ukjente gjesten nærmere. Nede fra skogen kommer det to gauper til, som slår seg ned 10-15 meter fra oss. Etter noen minutter glemmer jeg faktisk frykten. Roen disse kattedyrene utstråler smitter over på meg, og jeg føler meg ikke redd. Jeg begynner å ta bilder, men kommer ikke så langt før kameraet melder at batteriet er flatt. Typisk! Her står jeg ansikt til ansikt med dyret som knapt viser seg for noen i norske skoger. Det er ypperlige fotoforhold. Lyset fra den skydekte himmelen fordeler seg jevnt. Ingen store kontraster. Vinden slynger et lett snødryss virvlende over fjellandskapet. Men batteriet er og blir flatt. Jeg tar det ut av kameraet og putter det inn i hansken min. Kanskje jeg får et par bilder, hvis jeg varmer det opp. Kanskje?

Image
Foto: Tor Bjarne Christensen

Selvstendig og distansert
Soma forteller at gaupa skiller seg fra ulven på mange måter.

– Gaupa er selvstendig. Ulven er et flokkdyr, mens gaupa lever store deler av livet alene. Derfor får man ikke den samme nære kontakten med gaupa som man kan få med ulven, sier Soma.

Batteriet fungerer. Jeg tar et par bilder, men så gir det seg. Jeg tar det ut og varmer det igjen. Etter et par minutter får jeg to bilder til, og slik fortsetter jeg. Mens jeg står og fikler med kameraet kommer en av gaupene gående rett mot meg. Jeg stanser og blir stående helt stille. Det er en av de unge. Det store kattedyret går bare rolig forbi, som om jeg skulle ha vært et av trærne i skogen.

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå, spør jeg. – Vil de sette etter oss og gjøre kort prosess?

Soma trekker på skuldrene.

 – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart. Gaupene ser bare etter ham, uten så mye som å heve en pote.

«Empty battery»
Etter hvert blir jeg overraskende dristig. Jeg finner meg selv gående mot den største hannen, som har slått seg ned i snøen mellom to fjellbjørker. Tre meter fra dyret stanser jeg, fisker frem kameraet. Motivet er fantastisk. Han ligger der med hodet hevet og ser rett på meg, rammet inn av bjørkene og mot en bakgrunn av vinterkledd skog. Jeg kan se inn i de gulbrune øynene hans, men finner ikke noe truende der. Det virker faktisk som han er redd for meg, utrolig nok. Jeg hever kameraet, ganske sakte, og fanger motivet i linsen. ”Empty battery”. Selvfølgelig! Jeg tar det ut for å varme det opp. Gaupa har blitt urolig av at jeg er så nær, reiser seg sakte og spankulerer bort, det hele mens jeg fikler med batteri og mobilkamera. Til ingen nytte. Jeg må bare avfinne meg med at de fineste bildene må bevares på netthinnen denne gangen.

Du glemmer ikke gaupas blikk
Det er tid for mat. De har bygget en platting med et lite hus på toppen av noen høye påler. Soma kaster kjøttstykker opp og roper på gaupene. De virker ikke særlig sultne, men én av dem kommer. Gaupa klatrer lett opp de fire meterne og sikrer seg dagens måltid. Så er turen slutt og vi går rolig ut av gaupenes territorium på Langedrag. Kanskje var det bare bra at de ikke var sultne, tenker jeg og puster litt lettet ut når Soma låser døren bak meg og vi er tilbake i menneskenes enemerker. Men du verden så moro det var å se inn i de rolige øynene til dyret, som akkurat nå befinner seg i kampen mellom naturvernere og beitedyrnæringen. Én ting er i alle fall sikkert. Har du sett roen og verdigheten i gaupas blikk, glemmer du det ikke.

Denne artikkelen er en redigert versjon av en artikkel som stod på trykk i Natur & miljø 1-2009.

Nyheter

DSC_6524_cf_sg_press

Hva betyr Kyoto 2?

05.12.2012

DOHA, QATAR: Norge, ved miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, skal lede meklingen om en forlengelse av Kyotoavtalen. Men hva vil den ha å si for klimaet? Svært lite, hvis ikke ambisjonene skjerpes.

IMG_3359

– Ofret ålegress for valgløfte

13.11.2012

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har sagt ja til mudring og bygging av brygge i en av landets viktigste ålegressenger, stikk i strid med alle faglige råd. Et valgløfte til lokale SV-ere kan ha vært avgjørende for utfallet i saken.

BHtmTlht Foto Oslo kommune
Stor kommuneundersøkelse om oljefyrer, oljetanker og enøk

Hva gjør din kommune?

07.11.2012

Natur & miljø har spurt alle landets kommuner om de har register over nedgravde oljetanker, mål om å kvitte seg med oljefyrene og om de tilbyr innbyggerne enøk-rådgiving. Hva gjør din kommune? Det kan du finne ut her.

Tusenvis av tikkende bomber

04.11.2012

Over hele landet lekker det olje ut i grunnen fra tusenvis av gamle oljetanker, som burde vært fjernet for lenge siden. Likevel har bare 4 av 10 kommuner oversikt over nedgravde oljetanker i sitt område, viser en undersøkelse Natur & miljø har gjort.

Tareskog foto Kjell Magnus Norderhaug

Tareskogene vokser opp igjen

02.10.2012

Kråkebollenes nedbeiting av tareskog langs kysten er en formidabel og kostbar miljøkatastrofe, men nå drives kråkebollene på retrett. I Trøndelag og Nordland vokser havets regnskoger opp igjen.

4crop

Afrikas fremste miljøforkjemper

28.09.2012

Lederen i Friends of the Earth International, Nnimmo Bassey, er årets vinner av Raftoprisen. Her presenterer Natur & miljø et gjensyn med prisvinneren i et intervju skrevet i november 2009, rett før klimatoppmøtet i København.

Atomkraftverk Foto Tomas Sereda Istockphoto
Planer for 77 nye reaktorer i Europa

Ny atomalder i øst

15.09.2012

Stadig flere land sier farvel til kjernekraft, men noen går mot strømmen. Hele 77 nye reaktorer kan bli bygd i Europa før 2030. Land som nå legger ned egne kraftverk kan ende opp med å importere billig og skitten russisk atomkraft.

IMG_1809

Havet drukner i plast

14.08.2012

Havet dynges ned av avfall og plast, som spres i næringskjeden og til slutt kan ende i vår egen fiskemiddag. Oslo kommune vil nå få dykkere fra hele landet med på å sanke søppel på havbunnen.

DSCF1038

Med isolasjon som våpen

06.08.2012

Nye vinduer, dører og ovner er våpen i Jonona Bakieva og Little Earths kamp mot klimaendringer og vind som blåser kulde inn i trekkfulle skoler i Tadsjikistan.

IMG_1841

Vil måle krefter med oljenæringen

30.07.2012

For miljøvernminister Bård Vegar Solhjell er oljenæringen den store hindringen på veien mot et klimavennlig samfunn. Men det er bare et spørsmål om tid, i fremtiden vil Miljøverndepartementet bli like mektig som Finansdepartementet, tror han.

Hiuttak%20jerv[1]

Rekordjakt i norske jervehi

18.06.2012

Hittil i år er 77 jerver felt i en type jakt som bare er forbeholdt rene skadedyr. Det jaktes med helikopter, og jegerne bedøver jervetisper, for siden å følge dem inn i hiene. Aldri før er så mange jerver drept i norske jervehi.

Viser fra 205 til 216 av totalt 344 artikler