Du er her:

Et PCB-holdig vindu behandles hos PCB-Sanering i 2006. Nå ønsker de å utvide ordningen til også å gjelde vinduer med klorparafiner.

Et PCB-holdig vindu behandles hos PCB-Sanering i 2006. Nå ønsker de å utvide ordningen til også å gjelde vinduer med klorparafiner. Foto: Kristian S. Aas

Giftproblem ikke løst

Problemene med gift i vinduer er ikke over når PCB-vinduene er samlet inn. Klorparafiner kan vise seg å være et enda alvorligere giftproblem.

- Vi står midt oppi en avfallsstrøm, som det er ingen grunn til å tro at avtar når alle vinduene med PCB er samlet inn, sier Kim Borgen. Han er prosjektleder i firmaet PCB-sanering, som samler inn og destruerer isolerglassvinduer med PCB-holdig lim og tetningsstoff. Samtidig er Borgen styreleder i Vindusretur AS, et selskap som nylig er godkjent for å drive innsamling av PCB-holdige vinduer.

750 000 vinduer i toppåret
Firmaet har tatt prøver av isolerglassvinduer produsert etter at PCB hadde blitt tatt ut av bruk på slutten av 1970-tallet. Rundt halvparten av disse vinduene inneholdt såpass mye klorparafiner at de skal behandles som farlig avfall.

- Dette er en langt større avfallsstrøm enn PCB-vinduene, der det maksimalt har vært samlet inn 73 000 ruter på ett år. Med en levetid på 20-40 år er vinduer fra sent syttitall og fra åttitallet nå avfall. Dersom halvparten av dem inneholder klorparafiner, snakker vi om en årlig mengde på anslagsvis 750 000 ruter. Da er det viktig at det finnes gode ordninger som hindrer at dette avfallet går på dynga, og giftene spres i naturen, sier Borgen.

Dyrere med klorparafin
Et miljøgebyr på alle nye vinduer har finansiert PCB-returordningen, slik at det ikke skal bli dyrere for avfallseierne å kvitte seg med et PCB-vindu enn med et giftfritt vindu. Hadde det vært dyrere, ville mange avfallseiere hatt økonomiske fordeler av å kvitte seg med vinduene på andre måter. Hvilket er akkurat det som skjer med klorparafinvinduer, ifølge Borgen.

- Hvis avfallet deklareres riktig, skal klorparafinvinduer bli behandlet på akkurat samme måte som PCB-vinduer, med forbrenning under høy temperatur i egnede forbrenningsanlegg. Men vinduene med klorparafiner mottar ingen subsidier for dette, noe som gir en økt pris for avfallseieren på cirka 10 kroner per kilo. Det blir mange penger når det er mange ruter. Derfor behandles disse ofte som restavfall og ender på lokalt deponi eller i lokalt forbrenningsanlegg, sier Borgen.

PCB Light
Klorparafiner, som Borgen beskriver som "PCB Light", er et beslektet stoff med mange av de samme egenskapene som PCB. Stoffet er attraktivt i lim og tetningsstoffer nettopp fordi det brytes svært sakte ned. Stoffene, som deles i tre grupper (se faktaboks), har en rekke negative miljøvirkninger. Den farligste gruppen, kortkjedede klorparafiner, ble forbudt i Norge i 2004.

- Vi er fortvilet over at det ikke lar seg gjøre å behandle disse vinduene på samme måte som PCB-vinduer. Det er de samme tiltakene som må gjøres. Hvorfor ikke bare forlenge det systemet som allerede ligger der, og fungerer, spør Kim Borgen.

Før Borgen og Vindusretur AS kom på banen, har Ruteretur AS vært eneste innsamler av PCB-holdige vinduer. De ønsker ikke å ta stilling til hvorvidt innsamlingsordningen og subsidieringssystemet bør utvides.

- Vi arbeider ut fra den gjeldende forskriften. Blir det en endring av denne, er det opp til våre eiere hvordan de vil gjøre det, sier daglig leder Sverre Valde i Ruteretur AS.

Vurderer nye tiltak
Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) sendte i sommer ut en presisering om at isolerglassruter med klorparafiner var å betrakte som farlig avfall.

- Disse vinduene skal leveres til en godkjent aktør for farlig avfall, og avfallsprodusenten må betale det det koster å behandle avfallet, sier Isabelle Thélin, seniorrådgiver i KLIFs seksjon for avfallsgjenvinning og farlig avfall.

Hun understreker at retursystemet for innsamling av PCB-ruter er en spesialordning i tillegg til det ordinære innsamlingssystemet for farlig avfall. Slike retursystemer er ressurskrevende å administrere, fremholder Thélin.

- Men vi vurderer nye tiltak hele tiden. En utvidelse av PCB-systemet er ett av tiltakene vi vil vurdere, sier Thélin.

21. september: Siste avsnitt i artikkelen er oppdatert etter sitatsjekk fra KLIF.

Nyheter

DSC_4455
Invaderende fremmede planter selges uten advarsel

«Levende forurensning» til salgs

18.06.2014

Planter som utgjør en svært høy risiko for norsk natur selges fortsatt i hagesentre og planteskoler over hele landet. En undersøkelse Natur & miljø har utført, viser at 29 av de 71 aller verste skadegjørerne selges uten noen form for advarsel.

IMG_1665

Natur & miljø komplett på nett

16.06.2014

- Dette er en milepæl i arbeidet med å gjøre norsk miljøbevegelses historie tilgjengelig på nett. Det sier redaktør Kristian Skjellum Aas i Natur & miljø.

Southdown gasskraftverk foto russelstreet

Ville redde elver med gasskraft

12.06.2014

Hadde det vært opp til Naturvernforbundet, ville det blitt bygget flere gasskraftverk i Norge på 1970-tallet. – Vårt alternativ til vannkraft er gasskraft, mente naturvernerne, som aktivt jobbet for gasskraft i Norge.

Mardalsfossen_Waterfall_Norway_2004 Utsnitt Peter John Acklam

Norges første lenkegjeng

19.05.2014

Med hjemmesmidde lenker boltet norske miljøvernere seg fast for å hindre at Mardøla ble lagt i rør. Det var første gang miljøbevegelsen tok i bruk sitt mektigste våpen. Norges første lenkegjeng forandret norsk miljøkamp – for alltid.

Ellen Paalgard 1 Foto Tor Bjarne Christensen

Nestleder med sans for naturglede

07.05.2014

– Noen politikere sier at naturen må vike for et moderne samfunn, men naturen er faktisk grunnlaget for et moderne samfunn. Det er det vi må få folk til å se, sier Naturvernforbundets ferske nestleder Ellen Munden Paalgard (34).

Namsblank foto Per Harald Olsen NTNU

Norges forunderligste fisk

30.04.2014

I Namsen lever en skapning det ikke finnes maken til noe sted, i hele verden. For 9500 år siden skilte namsblanken lag med den vanlige laksen, og siden har den levd isolert i øvre del av vassdraget.

R3-Tradalger04
Erfaren havforsker roper varsko

Slam kveler livet i kyst- og fjordområder

15.04.2014

Utslipp av næringssalter, overfiske og klimaendringer er i ferd med å kvele livet langs kysten og i en rekke fjorder på Sør- og Vestlandet. – Jeg ser grunn til å rope et varsko, sier marinbiolog Hartvig Christie ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Per erik schulze bredde straubebilde

Krever utslippskutt fra oppdrett

15.04.2014

Mens utslipp av næringssalter fra kloakk og industri har strenge rensekrav, går slike utslipp urenset rett ut i havet fra oppdrettsanleggene. Naturvernforbundet krever nå utslippskutt fra oppdrettsbransjen.

IMG_6664
Erik Sture Larre fyller 100 år

Ble naturverner i Gestapos fengsel

26.03.2014

Det var da han lå i Gestapos fengsel, utmagret og med skjørbuk, med hender og føtter låst bak på ryggen, at Erik Sture Larre bestemte seg for hva han ville bruke livet sitt til, hvis han overlevde.

Gruveaksjon

Søppelfjordenes rike

25.03.2014

Norge er det eneste landet i verden som åpner nye gruver med dumping av gruveavfall i sjøen. Seks av 12 gruver som dumper avfallet i sjøen ligger i Norge. Regjeringen har nå godkjent reguleringsplanen for enda en gruve med sjødumping av avfall i Repparfjord i Finnmark. Se kart over alle verdens gruver med sjødumping her!

N&M_01–2014 forsidebildet(1)

Naturvernforbundet 100 år!

17.02.2014

Vår utgiverorganisasjon Naturvernforbundet fyller 100 år, og som fødselsdagsgave har redaksjonen i Natur & miljø laget et omfangsrikt jubileumsnummer. Les det her!

Viser fra 193 til 204 av totalt 405 artikler