På Lofotfiske mot oljeboring
27.02.2013
Trine Skei Grande (V), Audun Lysbakken (SV) og Knut Arild Hareide (KrF) er blant partitoppene som ble med Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Folkeaksjonen på Lofotfiske.
Et PCB-holdig vindu behandles hos PCB-Sanering i 2006. Nå ønsker de å utvide ordningen til også å gjelde vinduer med klorparafiner. Foto: Kristian S. Aas
- Vi står midt oppi en avfallsstrøm, som det er ingen grunn til å tro at avtar når alle vinduene med PCB er samlet inn, sier Kim Borgen. Han er prosjektleder i firmaet PCB-sanering, som samler inn og destruerer isolerglassvinduer med PCB-holdig lim og tetningsstoff. Samtidig er Borgen styreleder i Vindusretur AS, et selskap som nylig er godkjent for å drive innsamling av PCB-holdige vinduer.
750 000 vinduer i toppåret
Firmaet har tatt prøver av isolerglassvinduer produsert etter at PCB hadde blitt tatt ut av bruk på slutten av 1970-tallet. Rundt halvparten av disse vinduene inneholdt såpass mye klorparafiner at de skal behandles som farlig avfall.
- Dette er en langt større avfallsstrøm enn PCB-vinduene, der det maksimalt har vært samlet inn 73 000 ruter på ett år. Med en levetid på 20-40 år er vinduer fra sent syttitall og fra åttitallet nå avfall. Dersom halvparten av dem inneholder klorparafiner, snakker vi om en årlig mengde på anslagsvis 750 000 ruter. Da er det viktig at det finnes gode ordninger som hindrer at dette avfallet går på dynga, og giftene spres i naturen, sier Borgen.
Dyrere med klorparafin
Et miljøgebyr på alle nye vinduer har finansiert PCB-returordningen, slik at det ikke skal bli dyrere for avfallseierne å kvitte seg med et PCB-vindu enn med et giftfritt vindu. Hadde det vært dyrere, ville mange avfallseiere hatt økonomiske fordeler av å kvitte seg med vinduene på andre måter. Hvilket er akkurat det som skjer med klorparafinvinduer, ifølge Borgen.
- Hvis avfallet deklareres riktig, skal klorparafinvinduer bli behandlet på akkurat samme måte som PCB-vinduer, med forbrenning under høy temperatur i egnede forbrenningsanlegg. Men vinduene med klorparafiner mottar ingen subsidier for dette, noe som gir en økt pris for avfallseieren på cirka 10 kroner per kilo. Det blir mange penger når det er mange ruter. Derfor behandles disse ofte som restavfall og ender på lokalt deponi eller i lokalt forbrenningsanlegg, sier Borgen.
PCB Light
Klorparafiner, som Borgen beskriver som "PCB Light", er et beslektet stoff med mange av de samme egenskapene som PCB. Stoffet er attraktivt i lim og tetningsstoffer nettopp fordi det brytes svært sakte ned. Stoffene, som deles i tre grupper (se faktaboks), har en rekke negative miljøvirkninger. Den farligste gruppen, kortkjedede klorparafiner, ble forbudt i Norge i 2004.
- Vi er fortvilet over at det ikke lar seg gjøre å behandle disse vinduene på samme måte som PCB-vinduer. Det er de samme tiltakene som må gjøres. Hvorfor ikke bare forlenge det systemet som allerede ligger der, og fungerer, spør Kim Borgen.
Før Borgen og Vindusretur AS kom på banen, har Ruteretur AS vært eneste innsamler av PCB-holdige vinduer. De ønsker ikke å ta stilling til hvorvidt innsamlingsordningen og subsidieringssystemet bør utvides.
- Vi arbeider ut fra den gjeldende forskriften. Blir det en endring av denne, er det opp til våre eiere hvordan de vil gjøre det, sier daglig leder Sverre Valde i Ruteretur AS.
Vurderer nye tiltak
Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) sendte i sommer ut en presisering om at isolerglassruter med klorparafiner var å betrakte som farlig avfall.
- Disse vinduene skal leveres til en godkjent aktør for farlig avfall, og avfallsprodusenten må betale det det koster å behandle avfallet, sier Isabelle Thélin, seniorrådgiver i KLIFs seksjon for avfallsgjenvinning og farlig avfall.
Hun understreker at retursystemet for innsamling av PCB-ruter er en spesialordning i tillegg til det ordinære innsamlingssystemet for farlig avfall. Slike retursystemer er ressurskrevende å administrere, fremholder Thélin.
- Men vi vurderer nye tiltak hele tiden. En utvidelse av PCB-systemet er ett av tiltakene vi vil vurdere, sier Thélin.
21. september: Siste avsnitt i artikkelen er oppdatert etter sitatsjekk fra KLIF.
27.02.2013
Trine Skei Grande (V), Audun Lysbakken (SV) og Knut Arild Hareide (KrF) er blant partitoppene som ble med Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Folkeaksjonen på Lofotfiske.
21.02.2013
Det er ikke bare Oslo som har fått har fått sine egne ulver. Rett utenfor Berlin ble nylig et ulvepar med en valp sett. I store deler av Europa er det slett ikke uvanlig med ulv i nabolaget.
18.02.2013
Uten utrettelig innsats fra pensjonistene Kåre Olerud og Per Valset kunne vesentlige deler av Naturvernforbundets historie vært tapt for alltid.
25.01.2013
Aldri har det vært mer havørn i Norge enn nå. Over førti år med fredning har brakt havørner tilbake til alle de tradisjonelle områdene. Bare en massiv vindmølleutbygging langs norskekysten ser nå ut til å true Nord-Europas største rovfugl.
18.01.2013
I løpet av få år skal hundrevis av vindmøller bygges i Norge for å gi Norden og Europa mer grønn strøm. Sakene behandles i rekordfart og uten at det er undersøkt hvordan store vindmølleparker påvirker naturen. Mange steder kjemper Naturvernforbundet imot.
14.01.2013
Problemene med avrenning av miljøgifter fra brannøvingsfelt på flyplasser er større enn tidligere antatt. På 15 flyplasser renner giftstoffer rett ut i vernede naturområder. Og ved en flyplass ligger det fiskedammer som brukes til eksklusivt turistfiske.
07.01.2013
Senterpartiet vil utrydde ulven i Norge, og i Fremskrittspartiets utkast til program er ulven fritt vilt. Nå mobiliserer miljøbevegelsen, og saken har fått oppmerksomhet i utlandet. Kampen om de norske ulvene er i gang.
19.12.2012
Tadsjikistan har mistet 70 prosent av skogen i fjellområdene på 20 år. Ved er den eneste energikilden for mange i fjellandet. Dårlig isolerte bygg og ineffektive ovner gir større avskoging. Nå isoleres skolebygg med hjelp fra Naturvernforbundet.
13.12.2012
Det ble en svært kaotisk slutt på klimaforhandlingene i Qatar. Møtet, som før starten ble beskrevet som en transportetappe, ble ett av de mest intense i klimaforhandlingenes 20-årige historie. Resultatet inneholder et par fremskritt, men redder oss ikke fra klimaendringer.
07.12.2012
DOHA, QATAR: Det er en reell fare for sammenbrudd i klimaforhandlingene i Doha, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken. Et ekstra plenumsmøte skulle ha startet klokken 21, men er utsatt.
07.12.2012
DOHA, QATAR: Sannsynligvis får verden en ny klimaavtale i Qatar. Men bare 30 land vil være med på den, den vil knapt redusere verdens utslipp, og ikke vare lenger enn til 2020. Hva som skjer med forhandlingene om å trekke de andre 170 landene med i en avtale er svært usikkert.
06.12.2012
DOHA, QATAR: Seks store miljø- og bistandsorganisasjoner holdt en kraftfull pressekonferanse i Doha torsdag. De mener klimaforhandlingene er på kanten av stupet.