Du er her:

Et PCB-holdig vindu behandles hos PCB-Sanering i 2006. Nå ønsker de å utvide ordningen til også å gjelde vinduer med klorparafiner.

Et PCB-holdig vindu behandles hos PCB-Sanering i 2006. Nå ønsker de å utvide ordningen til også å gjelde vinduer med klorparafiner. Foto: Kristian S. Aas

Giftproblem ikke løst

Problemene med gift i vinduer er ikke over når PCB-vinduene er samlet inn. Klorparafiner kan vise seg å være et enda alvorligere giftproblem.

- Vi står midt oppi en avfallsstrøm, som det er ingen grunn til å tro at avtar når alle vinduene med PCB er samlet inn, sier Kim Borgen. Han er prosjektleder i firmaet PCB-sanering, som samler inn og destruerer isolerglassvinduer med PCB-holdig lim og tetningsstoff. Samtidig er Borgen styreleder i Vindusretur AS, et selskap som nylig er godkjent for å drive innsamling av PCB-holdige vinduer.

750 000 vinduer i toppåret
Firmaet har tatt prøver av isolerglassvinduer produsert etter at PCB hadde blitt tatt ut av bruk på slutten av 1970-tallet. Rundt halvparten av disse vinduene inneholdt såpass mye klorparafiner at de skal behandles som farlig avfall.

- Dette er en langt større avfallsstrøm enn PCB-vinduene, der det maksimalt har vært samlet inn 73 000 ruter på ett år. Med en levetid på 20-40 år er vinduer fra sent syttitall og fra åttitallet nå avfall. Dersom halvparten av dem inneholder klorparafiner, snakker vi om en årlig mengde på anslagsvis 750 000 ruter. Da er det viktig at det finnes gode ordninger som hindrer at dette avfallet går på dynga, og giftene spres i naturen, sier Borgen.

Dyrere med klorparafin
Et miljøgebyr på alle nye vinduer har finansiert PCB-returordningen, slik at det ikke skal bli dyrere for avfallseierne å kvitte seg med et PCB-vindu enn med et giftfritt vindu. Hadde det vært dyrere, ville mange avfallseiere hatt økonomiske fordeler av å kvitte seg med vinduene på andre måter. Hvilket er akkurat det som skjer med klorparafinvinduer, ifølge Borgen.

- Hvis avfallet deklareres riktig, skal klorparafinvinduer bli behandlet på akkurat samme måte som PCB-vinduer, med forbrenning under høy temperatur i egnede forbrenningsanlegg. Men vinduene med klorparafiner mottar ingen subsidier for dette, noe som gir en økt pris for avfallseieren på cirka 10 kroner per kilo. Det blir mange penger når det er mange ruter. Derfor behandles disse ofte som restavfall og ender på lokalt deponi eller i lokalt forbrenningsanlegg, sier Borgen.

PCB Light
Klorparafiner, som Borgen beskriver som "PCB Light", er et beslektet stoff med mange av de samme egenskapene som PCB. Stoffet er attraktivt i lim og tetningsstoffer nettopp fordi det brytes svært sakte ned. Stoffene, som deles i tre grupper (se faktaboks), har en rekke negative miljøvirkninger. Den farligste gruppen, kortkjedede klorparafiner, ble forbudt i Norge i 2004.

- Vi er fortvilet over at det ikke lar seg gjøre å behandle disse vinduene på samme måte som PCB-vinduer. Det er de samme tiltakene som må gjøres. Hvorfor ikke bare forlenge det systemet som allerede ligger der, og fungerer, spør Kim Borgen.

Før Borgen og Vindusretur AS kom på banen, har Ruteretur AS vært eneste innsamler av PCB-holdige vinduer. De ønsker ikke å ta stilling til hvorvidt innsamlingsordningen og subsidieringssystemet bør utvides.

- Vi arbeider ut fra den gjeldende forskriften. Blir det en endring av denne, er det opp til våre eiere hvordan de vil gjøre det, sier daglig leder Sverre Valde i Ruteretur AS.

Vurderer nye tiltak
Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) sendte i sommer ut en presisering om at isolerglassruter med klorparafiner var å betrakte som farlig avfall.

- Disse vinduene skal leveres til en godkjent aktør for farlig avfall, og avfallsprodusenten må betale det det koster å behandle avfallet, sier Isabelle Thélin, seniorrådgiver i KLIFs seksjon for avfallsgjenvinning og farlig avfall.

Hun understreker at retursystemet for innsamling av PCB-ruter er en spesialordning i tillegg til det ordinære innsamlingssystemet for farlig avfall. Slike retursystemer er ressurskrevende å administrere, fremholder Thélin.

- Men vi vurderer nye tiltak hele tiden. En utvidelse av PCB-systemet er ett av tiltakene vi vil vurdere, sier Thélin.

21. september: Siste avsnitt i artikkelen er oppdatert etter sitatsjekk fra KLIF.

Nyheter

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Viser fra 49 til 60 av totalt 416 artikler