Du er her:

Gunilla Holm Platou og Eivind Stoud Platou er drevne gjenbrukere. Hvorfor ikke lage puter av t-skjorter, eller dørstoppere av gamle bøker? Foto: Tor Bjarne Christensen

Gunilla Holm Platou og Eivind Stoud Platou er drevne gjenbrukere. Hvorfor ikke lage puter av t-skjorter, eller dørstoppere av gamle bøker? Foto: Tor Bjarne Christensen.

Gir søppel nytt hjem

Gunilla og Eivind kan trylle. Ting som noen kaller søppel – verdiløst og forlatt, ting uten hjem – forvandles til trendy interiør. Eller kanskje en helt unik julegave …

– Det er en treningssak! Det handler om å se ting på en ny måte. Til slutt går det sport i det, sier kunstner og designer Gunilla Holm Platou.
Hun og mannen Eivind Stoud Platou er inne i en lysegrønn container. En slik du kan se på store havner, fylt med varer som venter på å bli fraktet ut i norske butikker.Tøybamser med sløyfe og runde briller, boken Balansekunst på høye hæler av Eileen Rendahl, vannmugger i gult gjennomsiktig glass med bladmønster, skipet til det høye nord over store hav. Kanskje har du kjøpt en sånn bamse, bok og mugge. Pakket dem inn i glanset papir og gitt dem til tante Beate og onkel Finn, på selveste julekvelden. Gavene dine lever noen år i hyller og skap. Men én dag ser Beate megetsigende på Finn, som nikker og sykler av gårde med en pappeske på bagasjebrettet. Til en ombruksstasjon, for de er jo tross alt miljøbevisste!

POPULÆR OMBRUKSSTASJONImage
Og nå står altså Gunilla og Eivind og ser på nettopp den bamsen, den boka og den mugga – og en drøss med andre ting. Den lysegrønne containeren er ikke for ting som skal ut i butikkene. Den er for ting som har vært der og søker et nytt hjem. Vi er på avfallsplassen Lindum utenfor Drammen. Her utgjør to containere en ombruksstasjon, hvor du kan sette fra deg ting. Ser du noe fint, kan du ta det med deg.
– Vi er stadig her, forteller Gunilla, mens Eivind bærer et lite skap bort til bilen, et sånt massivt et, som du kan høre at er god kvalitet, bare av lyden som kommer når det settes ned.
– De lager ikke sånt lenger, sier Eivind.

FOR EN SØT LITEN TJUKKASImage
Men bamsen, boka og glassmugga frister ikke Gunilla og Eivind. Derimot finner de enda et solid skap, en knallgul krakk i plast, et diplom i «Skoleridning» fra 1953 og boka Fresi Fantastika av Ronald Mc-Cuaig, en bokklubbok fra syttitallet. Det viser seg at Fresi har en liten fanklubb som stadig deler sitater fra boka. «For en søt liten tjukkas,» sa Fresi til seg selv. «Han ville sikkert bli en god far til barna sine – og mine», står det på Bokelskere.no. Ikke rart Gunilla ville ha den! De tar også med noen fargede glass, ei lita selskapsveske og en hel del andre ting. Dessuten en bunke med gamle bøker, som Gunilla har en klar plan med.

HOKUS POKUS FILIOKUS …
Og det magiske er i ferd med å skje. Det som noen en gang kjøpte, sikkert produsert
langt unna og fraktet hit med både biler og båter, er i ferd med å få et nytt hjem. Det som var til overs, og kanskje ville blitt kastet hvis ombruksstasjonen ikke fantes, skal få bli med hjem til Eivind og Gunilla. Og der er det ikke godt å si hva det skal bli brukt til.

LYKKEN ER EN JERNBANESTASJON
Vi tar av fra hovedveien og stanser ved en gammel nedlagt jernbanestasjon. Galleberg stasjon. En gang stanset toget her. Nå er jernbanesporet flyttet, og traseen har blitt en fin tursti hvor du kan gå langs jorder og se kuer som gresser. Stasjonshuset har Gunilla og Eivind pusset opp og innredet, knapt uten å kjøpe noe nytt. Her er det vegger tapetsert med pent utskårne sider fra bøker og blader. Og kunne møblene, rammene og listene snakke, ville du fått høre fra mange forskjellige hjem. Jeg husker da jeg var sofa hjemme hos fru Olsen …, … det var da jeg hang på veggen hos von Hessen. Det ville blitt historier om nye trekk, decoupagelim og mange – mange! – historier om maling til langt på natt. Meg har de ikke gjort noe med, skryter kanskje det nøttebrune skrivebordet på sønnens rom. Jeg var helt perfekt!

GALLEBERG GODSHUSImage
Vi rusler langs det som en gang var perrongen og finner veien inn i det gamle godshuset. Det var et viktig sted da stasjonen var i drift, fra 1881 til 1971. Her ble det lastet og losset. Post, aviser, korn, husdyr og alskens varer til landhandelen. Men så tok bilene over, og folk kunne kjøre og handle på kjøpesentre. Stasjonen ble lagt ned, og godshuset ble bare et minne om en tid da vi greide oss uten biler. Men for Gunilla og Eivind er det viktig. Det er her de jobber, Eivind som grafisk designer og Gunilla som kunstner. Her har de atelier, kontor og verksted. Her kan de også puste liv i verdiløse og forlatte ting. Litt maling her, ei sløyfe der og et stempeltrykk på toppen – og verdien er gjenskapt.

– FRIGJØRENDE
– Vi kommer fra sånne familier som har tatt vare på ting, trukket om og pusset opp. Jeg husker godt at pappa bygde en sofa. De hadde ikke råd til å kjøpe nytt. For oss begynte det også med dårlig råd. Og da blir man kreativ. Jeg skjønte at det finnes et vell av fine ting der ute, ting som folk bare vil bli kvitt. Da vi pusset opp rommet til sønnen vår brukte vi kun brukte materialer og møbler, selv malingen er hentet fra rester. Og hvorfor må taklistene være like? Det er ganske frigjørende å holde på slik, forteller Eivind.

DØRSTOPPERBØKER
Gunilla viser meg bilder hun har laget ved å ramme inn glansbilder og fine gamle dukker som sitter på rekke inne i en bred og dyp bilderamme. Ei kasse i stua er pyntet med ark fra Donald-blader. Men hva skulle hun med den bunken med gamle bøker, den hun tok med fra Lindum?
– Jeg skal lage en dørstopper. I gamle hus som dette trenger vi noe som kan holde dørene åpne, forklarer hun. 
Og så binder hun bøkene sammen med et belte. Og vips: En ganske stilig dørstopper, som du sikkert måtte betalt dyrt for på en retrobutikk. Denne var gratis.
– Har man først begynt, blir man litt hekta, sier Gunilla.
Da jeg drar fra Gunilla og Eivind tenker jeg at jeg aldri skal dra på Ikea igjen. Og på Lindum ligger fortsatt bamsen, vannmugga og Balansekunst på høye hæler og bare venter på at noen skal se dem på en ny måte. Kanskje en julegave, for deg? Har du funnet på noe til tante Beate og onkel Finn ennå?

Les også: Gunilla og Eivinds julegavetips

Nyheter

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Viser fra 1 til 12 av totalt 348 artikler

Relaterte tema