Du er her:

Gunilla Holm Platou og Eivind Stoud Platou er drevne gjenbrukere. Hvorfor ikke lage puter av t-skjorter, eller dørstoppere av gamle bøker? Foto: Tor Bjarne Christensen

Gunilla Holm Platou og Eivind Stoud Platou er drevne gjenbrukere. Hvorfor ikke lage puter av t-skjorter, eller dørstoppere av gamle bøker? Foto: Tor Bjarne Christensen.

Gir søppel nytt hjem

Gunilla og Eivind kan trylle. Ting som noen kaller søppel – verdiløst og forlatt, ting uten hjem – forvandles til trendy interiør. Eller kanskje en helt unik julegave …

– Det er en treningssak! Det handler om å se ting på en ny måte. Til slutt går det sport i det, sier kunstner og designer Gunilla Holm Platou.
Hun og mannen Eivind Stoud Platou er inne i en lysegrønn container. En slik du kan se på store havner, fylt med varer som venter på å bli fraktet ut i norske butikker.Tøybamser med sløyfe og runde briller, boken Balansekunst på høye hæler av Eileen Rendahl, vannmugger i gult gjennomsiktig glass med bladmønster, skipet til det høye nord over store hav. Kanskje har du kjøpt en sånn bamse, bok og mugge. Pakket dem inn i glanset papir og gitt dem til tante Beate og onkel Finn, på selveste julekvelden. Gavene dine lever noen år i hyller og skap. Men én dag ser Beate megetsigende på Finn, som nikker og sykler av gårde med en pappeske på bagasjebrettet. Til en ombruksstasjon, for de er jo tross alt miljøbevisste!

POPULÆR OMBRUKSSTASJONImage
Og nå står altså Gunilla og Eivind og ser på nettopp den bamsen, den boka og den mugga – og en drøss med andre ting. Den lysegrønne containeren er ikke for ting som skal ut i butikkene. Den er for ting som har vært der og søker et nytt hjem. Vi er på avfallsplassen Lindum utenfor Drammen. Her utgjør to containere en ombruksstasjon, hvor du kan sette fra deg ting. Ser du noe fint, kan du ta det med deg.
– Vi er stadig her, forteller Gunilla, mens Eivind bærer et lite skap bort til bilen, et sånt massivt et, som du kan høre at er god kvalitet, bare av lyden som kommer når det settes ned.
– De lager ikke sånt lenger, sier Eivind.

FOR EN SØT LITEN TJUKKASImage
Men bamsen, boka og glassmugga frister ikke Gunilla og Eivind. Derimot finner de enda et solid skap, en knallgul krakk i plast, et diplom i «Skoleridning» fra 1953 og boka Fresi Fantastika av Ronald Mc-Cuaig, en bokklubbok fra syttitallet. Det viser seg at Fresi har en liten fanklubb som stadig deler sitater fra boka. «For en søt liten tjukkas,» sa Fresi til seg selv. «Han ville sikkert bli en god far til barna sine – og mine», står det på Bokelskere.no. Ikke rart Gunilla ville ha den! De tar også med noen fargede glass, ei lita selskapsveske og en hel del andre ting. Dessuten en bunke med gamle bøker, som Gunilla har en klar plan med.

HOKUS POKUS FILIOKUS …
Og det magiske er i ferd med å skje. Det som noen en gang kjøpte, sikkert produsert
langt unna og fraktet hit med både biler og båter, er i ferd med å få et nytt hjem. Det som var til overs, og kanskje ville blitt kastet hvis ombruksstasjonen ikke fantes, skal få bli med hjem til Eivind og Gunilla. Og der er det ikke godt å si hva det skal bli brukt til.

LYKKEN ER EN JERNBANESTASJON
Vi tar av fra hovedveien og stanser ved en gammel nedlagt jernbanestasjon. Galleberg stasjon. En gang stanset toget her. Nå er jernbanesporet flyttet, og traseen har blitt en fin tursti hvor du kan gå langs jorder og se kuer som gresser. Stasjonshuset har Gunilla og Eivind pusset opp og innredet, knapt uten å kjøpe noe nytt. Her er det vegger tapetsert med pent utskårne sider fra bøker og blader. Og kunne møblene, rammene og listene snakke, ville du fått høre fra mange forskjellige hjem. Jeg husker da jeg var sofa hjemme hos fru Olsen …, … det var da jeg hang på veggen hos von Hessen. Det ville blitt historier om nye trekk, decoupagelim og mange – mange! – historier om maling til langt på natt. Meg har de ikke gjort noe med, skryter kanskje det nøttebrune skrivebordet på sønnens rom. Jeg var helt perfekt!

GALLEBERG GODSHUSImage
Vi rusler langs det som en gang var perrongen og finner veien inn i det gamle godshuset. Det var et viktig sted da stasjonen var i drift, fra 1881 til 1971. Her ble det lastet og losset. Post, aviser, korn, husdyr og alskens varer til landhandelen. Men så tok bilene over, og folk kunne kjøre og handle på kjøpesentre. Stasjonen ble lagt ned, og godshuset ble bare et minne om en tid da vi greide oss uten biler. Men for Gunilla og Eivind er det viktig. Det er her de jobber, Eivind som grafisk designer og Gunilla som kunstner. Her har de atelier, kontor og verksted. Her kan de også puste liv i verdiløse og forlatte ting. Litt maling her, ei sløyfe der og et stempeltrykk på toppen – og verdien er gjenskapt.

– FRIGJØRENDE
– Vi kommer fra sånne familier som har tatt vare på ting, trukket om og pusset opp. Jeg husker godt at pappa bygde en sofa. De hadde ikke råd til å kjøpe nytt. For oss begynte det også med dårlig råd. Og da blir man kreativ. Jeg skjønte at det finnes et vell av fine ting der ute, ting som folk bare vil bli kvitt. Da vi pusset opp rommet til sønnen vår brukte vi kun brukte materialer og møbler, selv malingen er hentet fra rester. Og hvorfor må taklistene være like? Det er ganske frigjørende å holde på slik, forteller Eivind.

DØRSTOPPERBØKER
Gunilla viser meg bilder hun har laget ved å ramme inn glansbilder og fine gamle dukker som sitter på rekke inne i en bred og dyp bilderamme. Ei kasse i stua er pyntet med ark fra Donald-blader. Men hva skulle hun med den bunken med gamle bøker, den hun tok med fra Lindum?
– Jeg skal lage en dørstopper. I gamle hus som dette trenger vi noe som kan holde dørene åpne, forklarer hun. 
Og så binder hun bøkene sammen med et belte. Og vips: En ganske stilig dørstopper, som du sikkert måtte betalt dyrt for på en retrobutikk. Denne var gratis.
– Har man først begynt, blir man litt hekta, sier Gunilla.
Da jeg drar fra Gunilla og Eivind tenker jeg at jeg aldri skal dra på Ikea igjen. Og på Lindum ligger fortsatt bamsen, vannmugga og Balansekunst på høye hæler og bare venter på at noen skal se dem på en ny måte. Kanskje en julegave, for deg? Har du funnet på noe til tante Beate og onkel Finn ennå?

Les også: Gunilla og Eivinds julegavetips

Nyheter

Gulrot med logo
BRUK MATVETT

Ikke kast den slappe gulrota!

27.07.2017

Den kan du i stedet putte i buljonggryta. Med sin friske sødmefylte smak spiller den en viktig birolle i så mang en rett – på bunn av søppelspannet derimot, går den til grunne.

Dyrkeprosjektet på Vaterland ble etablert av Helene Gallis i Nabolagshager, på oppdrag fra Bymiljøetaten Foto Monica Løvdahl
BRUK MATVETT

Gallis i eventyrland

27.07.2017

Helene (39) var oppgitt og frustrert over hvor lite som ble gjort for miljøet. Men så oppdaget hun en skjult inngang som viste henne veien til et grønt byliv.

Terje_AsahidakeJapan_Moran_1004953
BRUK MATVETT

— Vi må spise mindre kjøtt

27.07.2017

Snøbrettlegenden Terje Håkonsen er opptatt av hva han putter i kroppen. Han er en av mange som mener det er lurt å spise mindre kjøtt generelt, men også mer bærekraftig kjøtt når man først velger det.

Stortinget,_Oslo,_Norway_(cropped) Foto Stortinget

Hvem skal få din stemme?

27.07.2017

Lofoten med oljeplattformer, vernede elver lagt i rør, tidenes ulveslakt og økte klimagassutslipp? Eller skal vi endelig komme i gang med det grønne skiftet? Hva som skjer de fire neste årene avgjøres av hva du stemmer ved høstens valg.

DSC_2148

Hva er det med Silje Ask Lundberg?

24.05.2017

Hva er det med havet? Hva er det med Lofoten, Vesterålen og Senja? Hva er det med Silje Ask Lundberg, som får Norges eldste miljøorganisasjon til å reise seg i stående applaus?

DSC_2540

Havets Røst

10.05.2017

Du kan ikke forstå det uten å ha vært der. Uten å ha sett fiskerne, som rolig går langs kaiene i røde og blå kjeledresser, uten å ha hørt skrikene fra tusenvis av krykkjer, kjent lukten av torsk som tørker. Og du forstår det nok ikke helt, da heller. Men det du forstår, er at for folk på Røst er havet alt.

IStock_76607555_XLARGE Foto Jezperklauzen Istockphoto

Se tosken, se torsken

24.04.2017 | Sist oppdatert: 24.04.2017

Har du hørt historien om de tre små fisk … Ja, du har kanskje hørt at de endte sine liv i en fiskehandlers disk. Men visste du at kysttorsken er kjempeviktig for livet langs norskekysten

DSC_2672

Strender fulle av plast

14.04.2017

Plastforsøpling er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Det har Kystlotteriet og elevene på Glemmen videregående skole tenkt å gjøre noe med.

Kjøttmeis 8 foto Jean-Daniel Echenard CC

Spiser kilovis av insekter

24.02.2017 | Sist oppdatert: 16.05.2020

Gjett hvordan hagen, parken eller skogen din ville sett ut uten kjøttmeis og andre småfugler! De ville blitt invadert av insekter.

Eibe_2009

Den gir oss alt vi har

19.01.2017

Alt vi har, stammer fra naturen. Den gir oss ressursene vi trenger for å leve, utvikle oss, bygge og bo. Den gir oss livsnødvendigheter som ren luft, rent vann og mat. Den gir oss grunnlaget for vår industri, vår produksjon og vårt forbruk. Så hvorfor tenker vi ikke mer på hva naturen faktisk gir oss? Og hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?

Viser fra 97 til 108 av totalt 387 artikler

Relaterte tema