Du er her:

Grunn pløying

Bokomtale: Elisabeth Skarsbø Moen: "Ola Borten Moe - portrett av en pløyboy" (Vigmostad & Bjørke). Hvis du vil rekapitulere det som har stått i avisene om Ola Borten Moe og hans olje- og klimapolitikk, kan du lese boka til Elisabeth Skarsbø Moen. Noe nytt får du ihvertfall ikke vite.

Det uautoriserte portrettet av olje- og energiministeren har blitt en av de mest omtalte politiske bøker på lenge i Norge, fyrt opp av nachspiel-seansen der Borten Moe og hans politiske rådgiver Ivar Vigdenes fyrte opp tørketrommel og dusj i bare nettoen med bokas forfatter til stede. Dårlig enøk, bra moro, og irrelevant sett opp mot norsk miljøpolitikk. Men det er to andre linjer som boka skraper i, som er svært interessante for hvordan norsk olje-, energi- og klimapolitikk ser ut: statsrådens nære forhold til Det Norske Oljeselskap (DNO)-sjef Erik Haugane og ansettelsen av tidligere Natur og Ungdom (NU)-leder Ane Hansdatter Kismul.               

Middag fra oljemann
Erik Haugane er miljøaktivisten og Alta-aksjonisten som ble oljeselskapsleder og en av Norges mest uttalte klimaskeptikere. "Hypotesen om at det er en kobling mellom CO2-utslipp og klimasvingninger på Jorden, er ekstremt dårlig belagt", uttalte han til Dagens Næringsliv i september 2009, to måneder før klimatoppmøtet i København. Hans oljepolitiske standpunkt oppsummeres i samme intervju: "Vi må ta opp oljen nå, for om 100 år er den verdiløs. Da vil andre energiformer, som solenergi, ha tatt over."
Skarsbø Moen avdekker i sin bok at Haugane betalte en middag til 30 000 kroner til Ola Borten Moe og hans politiske nettverk og vennekrets ett år før han ble statsråd. I Borten Moes periode som statsråd har Hauganes selskap DNO fått tildelt en rekke nye lisenser på norsk sokkel. Borten Moe og Haugane var også bekjente fra før, og er det fortsatt. Men har Hauganes svært lite vitenskapelig funderte meninger om olje og klima påvirket statsrådens og Regjeringens politikk? Det sier boka ingenting om.

Klimaleder ble oljeforkjemper
Ane Hansdatter Kismul er NU-lederen som skjerpet organisasjonens klimaretorikk og -politikk i betydelig grad. Der man tidligere hadde hatt nasjonale kampanjer over et videre spekter, fokuserte organisasjonen i Kismuls ledertid langt spissere på klimasaken, bremsing av oljeutvinning og nei til gasskraft. I 2003, som nyvalgt leder for NU, sa Kismul om Lofoten at "Dette er vel det området som skiller seg ut som det klart mest verneverdige utenfor norskekysten" til NTB. Det er lov å skifte mening, men det er svært oppsiktsvekkende at en så profilert klimaaktivist går inn for åpning av blokkene Nordland 6 internt i Senterpartiet, kun fire måneder etter å ha blitt utnevnt som Ola Borten Moes statssekretær. Kismul har også tidligere vært Borten Moes rådgiver på Stortinget. Hvordan har "pløyboyens" politikk påvirket miljøaktivisten?

Dvask cocktail
Skarsbø Moen forteller det som tidligere har stått i avisene om saken, og beveger seg kjapt til helt andre ting. Hun refererer greit, men tilfører ikke noe nytt til det bildet man måtte ha av Ola Borten Moe, Senterpartiet eller norsk olje- og klimapolitikk. Hvis Moen virkelig har intervjuet et 30-talls anonyme interne kilder i Senterpartiet, kan ikke disse ha vært svært snakkesalige overfor henne. Da står vi igjen med ei bok som sammenfatter det som tidligere har vært kjent om olje- og energiministeren, krydret med en spicy nachspiel-scene.
"Finnes det bedre cocktail enn oljeboring til Nordpolen, maktkamp og sør-trøndersk festkultur? Ikke for en politisk bok i Norge i alle fall", proklamerte forfatteren på Facebook da bokideen ble presentert i fjor høst. Nei, svarer vi, så da er det synd at ideen skusles bort med å ikke fortelle noe nytt, annet enn å presentere en kreativ måte å bruke en tørketrommel på. Denne cocktailen er dvask. Og jeg har smakt den før.

Nyheter

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Viser fra 49 til 60 av totalt 416 artikler