Du er her:

Grunn pløying

Bokomtale: Elisabeth Skarsbø Moen: "Ola Borten Moe - portrett av en pløyboy" (Vigmostad & Bjørke). Hvis du vil rekapitulere det som har stått i avisene om Ola Borten Moe og hans olje- og klimapolitikk, kan du lese boka til Elisabeth Skarsbø Moen. Noe nytt får du ihvertfall ikke vite.

Det uautoriserte portrettet av olje- og energiministeren har blitt en av de mest omtalte politiske bøker på lenge i Norge, fyrt opp av nachspiel-seansen der Borten Moe og hans politiske rådgiver Ivar Vigdenes fyrte opp tørketrommel og dusj i bare nettoen med bokas forfatter til stede. Dårlig enøk, bra moro, og irrelevant sett opp mot norsk miljøpolitikk. Men det er to andre linjer som boka skraper i, som er svært interessante for hvordan norsk olje-, energi- og klimapolitikk ser ut: statsrådens nære forhold til Det Norske Oljeselskap (DNO)-sjef Erik Haugane og ansettelsen av tidligere Natur og Ungdom (NU)-leder Ane Hansdatter Kismul.               

Middag fra oljemann
Erik Haugane er miljøaktivisten og Alta-aksjonisten som ble oljeselskapsleder og en av Norges mest uttalte klimaskeptikere. "Hypotesen om at det er en kobling mellom CO2-utslipp og klimasvingninger på Jorden, er ekstremt dårlig belagt", uttalte han til Dagens Næringsliv i september 2009, to måneder før klimatoppmøtet i København. Hans oljepolitiske standpunkt oppsummeres i samme intervju: "Vi må ta opp oljen nå, for om 100 år er den verdiløs. Da vil andre energiformer, som solenergi, ha tatt over."
Skarsbø Moen avdekker i sin bok at Haugane betalte en middag til 30 000 kroner til Ola Borten Moe og hans politiske nettverk og vennekrets ett år før han ble statsråd. I Borten Moes periode som statsråd har Hauganes selskap DNO fått tildelt en rekke nye lisenser på norsk sokkel. Borten Moe og Haugane var også bekjente fra før, og er det fortsatt. Men har Hauganes svært lite vitenskapelig funderte meninger om olje og klima påvirket statsrådens og Regjeringens politikk? Det sier boka ingenting om.

Klimaleder ble oljeforkjemper
Ane Hansdatter Kismul er NU-lederen som skjerpet organisasjonens klimaretorikk og -politikk i betydelig grad. Der man tidligere hadde hatt nasjonale kampanjer over et videre spekter, fokuserte organisasjonen i Kismuls ledertid langt spissere på klimasaken, bremsing av oljeutvinning og nei til gasskraft. I 2003, som nyvalgt leder for NU, sa Kismul om Lofoten at "Dette er vel det området som skiller seg ut som det klart mest verneverdige utenfor norskekysten" til NTB. Det er lov å skifte mening, men det er svært oppsiktsvekkende at en så profilert klimaaktivist går inn for åpning av blokkene Nordland 6 internt i Senterpartiet, kun fire måneder etter å ha blitt utnevnt som Ola Borten Moes statssekretær. Kismul har også tidligere vært Borten Moes rådgiver på Stortinget. Hvordan har "pløyboyens" politikk påvirket miljøaktivisten?

Dvask cocktail
Skarsbø Moen forteller det som tidligere har stått i avisene om saken, og beveger seg kjapt til helt andre ting. Hun refererer greit, men tilfører ikke noe nytt til det bildet man måtte ha av Ola Borten Moe, Senterpartiet eller norsk olje- og klimapolitikk. Hvis Moen virkelig har intervjuet et 30-talls anonyme interne kilder i Senterpartiet, kan ikke disse ha vært svært snakkesalige overfor henne. Da står vi igjen med ei bok som sammenfatter det som tidligere har vært kjent om olje- og energiministeren, krydret med en spicy nachspiel-scene.
"Finnes det bedre cocktail enn oljeboring til Nordpolen, maktkamp og sør-trøndersk festkultur? Ikke for en politisk bok i Norge i alle fall", proklamerte forfatteren på Facebook da bokideen ble presentert i fjor høst. Nei, svarer vi, så da er det synd at ideen skusles bort med å ikke fortelle noe nytt, annet enn å presentere en kreativ måte å bruke en tørketrommel på. Denne cocktailen er dvask. Og jeg har smakt den før.

Nyheter

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Viser fra 73 til 84 av totalt 415 artikler