Naturvernforbundets nestleder Silje Lundberg ledet an i aksjonen under klimatoppmøtet i Paris torsdag. (Foto: Kristian Skjellum Aas).

Publisert 10.12.2015 av

Klimaforhandlingene i Paris er inne i en avgjørende fase. Det vil si at lite lekker ut, og mye foregår i lukkede rom. Gryende konflikter mellom store forhandlingsblokker gjør imidlertid arbeidet vanskelig. En revidert avtaletekst skal legges frem i dag klokken 19.

Mens forhandlerne jobber på høygir bak lukkede dører, er det lite informasjon som lekker ut fra forhandlingene. Aktivister benytter derfor dagen til å få medienes oppmerksomhet ved klimatoppmøtet i Paris.

Markeringer flere steder i Paris
Tidligere i dag ble det arrangert en stor aksjon fra miljøorganisasjonene ved den åpne delen av klimatoppmøtet, der alle har adgang. Slagord og klapping fylte den enorme salen, med Naturvernforbundets nestleder Silje Lundberg som en av «forsangerne».
130 norske aktivister kom til Paris i går. De deltok på aksjonen, der bannere med «Erna koker kloden» hadde en prominent plass.
- Senere i dag skal vi ha en markering ved Eiffeltårnet, forteller Natur og Ungdoms Tale Ellingvåg.

Mange floker for forhandlerne
Forhandlerne har flere floker å løse opp i. I går ble en ny allianse av EU, USA og en stor andel u-land presentert. De kaller seg Koalisjonen av ambisiøse land, men har møtt skepsis fra flere av største landene i verden. Brasil, Sør-Afrika, India og Kina er svært skeptiske til det de ser som et forsøk på å redusere deres påvirkningsmulighet. Kilder nær den sørafrikanske forhandlingsdelegasjonen som Natur & miljø har snakket med kaller koalisjonen «et forsøk på å dolke oss i ryggen», en språkbruk som tyder på at forhandlingsleder Laurent Fabius må få gruppene til å snakke sammen for at det skal bli enighet om en avtale i Paris.

Koalisjonen av ambisiøse land ble presentert i går av representanter fra EU, de minst utviklede landene, Colombia, Mexico, Marshalløyene, Tyskland, Gambia og USA. Tine Sundtoft fra Norge kom også på scenen etter at bildet var tatt. (Foto: Kristian Skjellum Aas)

Kvotehandel en av knutene
Det er også flere politiske spørsmål som ikke er avklart i det gjeldende tekstforslaget. Et kontroversielt element er om det skal åpnes for handel med klimakvoter også etter 2020. De fleste miljøorganisasjonene mener dette vil gi en fortsatt åpning for at rike land kan kjøpe seg fri fra sine forpliktelser.
- Norge må snart innse at vi ikke kan fortsette på fossilkjøret og kjøpe oss fri med kvoter som ikke har noen klimaeffekt. Vi vil ikke klare å bekjempe klimaendringene ved å gjøre mer av det som skapte dem i utgangspunktet. Det å falle for fristelsen til å tillate “kreative” markedsmekanismer, er en total avsporing. Vi må kutte på hjemmebane, og vi må kutte i oljesektoren, sier Mari Gjengedal, leder i Spire, ungdomsorganisasjonen til Utviklingsfondet.