Du er her:

Naturvernforbundets nestleder Silje Lundberg ledet an i aksjonen under klimatoppmøtet i Paris torsdag. (Foto: Kristian Skjellum Aas)

Naturvernforbundets nestleder Silje Lundberg ledet an i aksjonen under klimatoppmøtet i Paris torsdag. (Foto: Kristian Skjellum Aas).

Gryende konflikter i Paris

Klimaforhandlingene i Paris er inne i en avgjørende fase. Det vil si at lite lekker ut, og mye foregår i lukkede rom. Gryende konflikter mellom store forhandlingsblokker gjør imidlertid arbeidet vanskelig. En revidert avtaletekst skal legges frem i dag klokken 19.

Mens forhandlerne jobber på høygir bak lukkede dører, er det lite informasjon som lekker ut fra forhandlingene. Aktivister benytter derfor dagen til å få medienes oppmerksomhet ved klimatoppmøtet i Paris.

Markeringer flere steder i Paris
Tidligere i dag ble det arrangert en stor aksjon fra miljøorganisasjonene ved den åpne delen av klimatoppmøtet, der alle har adgang. Slagord og klapping fylte den enorme salen, med Naturvernforbundets nestleder Silje Lundberg som en av «forsangerne».
130 norske aktivister kom til Paris i går. De deltok på aksjonen, der bannere med «Erna koker kloden» hadde en prominent plass.
- Senere i dag skal vi ha en markering ved Eiffeltårnet, forteller Natur og Ungdoms Tale Ellingvåg.

Mange floker for forhandlerne
Forhandlerne har flere floker å løse opp i. I går ble en ny allianse av EU, USA og en stor andel u-land presentert. De kaller seg Koalisjonen av ambisiøse land, men har møtt skepsis fra flere av største landene i verden. Brasil, Sør-Afrika, India og Kina er svært skeptiske til det de ser som et forsøk på å redusere deres påvirkningsmulighet. Kilder nær den sørafrikanske forhandlingsdelegasjonen som Natur & miljø har snakket med kaller koalisjonen «et forsøk på å dolke oss i ryggen», en språkbruk som tyder på at forhandlingsleder Laurent Fabius må få gruppene til å snakke sammen for at det skal bli enighet om en avtale i Paris.

Image
Koalisjonen av ambisiøse land ble presentert i går av representanter fra EU, de minst utviklede landene, Colombia, Mexico, Marshalløyene, Tyskland, Gambia og USA. Tine Sundtoft fra Norge kom også på scenen etter at bildet var tatt. (Foto: Kristian Skjellum Aas)

Kvotehandel en av knutene
Det er også flere politiske spørsmål som ikke er avklart i det gjeldende tekstforslaget. Et kontroversielt element er om det skal åpnes for handel med klimakvoter også etter 2020. De fleste miljøorganisasjonene mener dette vil gi en fortsatt åpning for at rike land kan kjøpe seg fri fra sine forpliktelser.
- Norge må snart innse at vi ikke kan fortsette på fossilkjøret og kjøpe oss fri med kvoter som ikke har noen klimaeffekt. Vi vil ikke klare å bekjempe klimaendringene ved å gjøre mer av det som skapte dem i utgangspunktet. Det å falle for fristelsen til å tillate “kreative” markedsmekanismer, er en total avsporing. Vi må kutte på hjemmebane, og vi må kutte i oljesektoren, sier Mari Gjengedal, leder i Spire, ungdomsorganisasjonen til Utviklingsfondet.

 

 

Nyheter

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Viser fra 61 til 72 av totalt 403 artikler