Du er her:

Naturvernforbundets nestleder Silje Lundberg ledet an i aksjonen under klimatoppmøtet i Paris torsdag. (Foto: Kristian Skjellum Aas)

Naturvernforbundets nestleder Silje Lundberg ledet an i aksjonen under klimatoppmøtet i Paris torsdag. (Foto: Kristian Skjellum Aas).

Gryende konflikter i Paris

Klimaforhandlingene i Paris er inne i en avgjørende fase. Det vil si at lite lekker ut, og mye foregår i lukkede rom. Gryende konflikter mellom store forhandlingsblokker gjør imidlertid arbeidet vanskelig. En revidert avtaletekst skal legges frem i dag klokken 19.

Mens forhandlerne jobber på høygir bak lukkede dører, er det lite informasjon som lekker ut fra forhandlingene. Aktivister benytter derfor dagen til å få medienes oppmerksomhet ved klimatoppmøtet i Paris.

Markeringer flere steder i Paris
Tidligere i dag ble det arrangert en stor aksjon fra miljøorganisasjonene ved den åpne delen av klimatoppmøtet, der alle har adgang. Slagord og klapping fylte den enorme salen, med Naturvernforbundets nestleder Silje Lundberg som en av «forsangerne».
130 norske aktivister kom til Paris i går. De deltok på aksjonen, der bannere med «Erna koker kloden» hadde en prominent plass.
- Senere i dag skal vi ha en markering ved Eiffeltårnet, forteller Natur og Ungdoms Tale Ellingvåg.

Mange floker for forhandlerne
Forhandlerne har flere floker å løse opp i. I går ble en ny allianse av EU, USA og en stor andel u-land presentert. De kaller seg Koalisjonen av ambisiøse land, men har møtt skepsis fra flere av største landene i verden. Brasil, Sør-Afrika, India og Kina er svært skeptiske til det de ser som et forsøk på å redusere deres påvirkningsmulighet. Kilder nær den sørafrikanske forhandlingsdelegasjonen som Natur & miljø har snakket med kaller koalisjonen «et forsøk på å dolke oss i ryggen», en språkbruk som tyder på at forhandlingsleder Laurent Fabius må få gruppene til å snakke sammen for at det skal bli enighet om en avtale i Paris.

Image
Koalisjonen av ambisiøse land ble presentert i går av representanter fra EU, de minst utviklede landene, Colombia, Mexico, Marshalløyene, Tyskland, Gambia og USA. Tine Sundtoft fra Norge kom også på scenen etter at bildet var tatt. (Foto: Kristian Skjellum Aas)

Kvotehandel en av knutene
Det er også flere politiske spørsmål som ikke er avklart i det gjeldende tekstforslaget. Et kontroversielt element er om det skal åpnes for handel med klimakvoter også etter 2020. De fleste miljøorganisasjonene mener dette vil gi en fortsatt åpning for at rike land kan kjøpe seg fri fra sine forpliktelser.
- Norge må snart innse at vi ikke kan fortsette på fossilkjøret og kjøpe oss fri med kvoter som ikke har noen klimaeffekt. Vi vil ikke klare å bekjempe klimaendringene ved å gjøre mer av det som skapte dem i utgangspunktet. Det å falle for fristelsen til å tillate “kreative” markedsmekanismer, er en total avsporing. Vi må kutte på hjemmebane, og vi må kutte i oljesektoren, sier Mari Gjengedal, leder i Spire, ungdomsorganisasjonen til Utviklingsfondet.

 

 

Nyheter

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Viser fra 97 til 108 av totalt 420 artikler