Du er her:

Fjellreven har hatt et historisk godt år, med minst 270 nye hvalper. Her er fjellrevhvalper i Finnmark.

Fjellreven har hatt et historisk godt år, med minst 270 nye hvalper. Her er fjellrevhvalper i Finnmark. Foto: Geir Vie

Rekordår for fjellrev, snøugle og dverggås

Håp for sterkt truede arter

De lever på grensen av utryddelse, men i sommer har det vært babyboom blant fjellrev, snøugle og dverggås.

Tidligere flommet fjellet over av lemen med 3-5 års mellomrom, men de siste tiårene har noe skjedd. Det har ikke vært et toppår for lemen siden 2001, og før det var det 20 år siden den forrige masseforekomsten. Det har rammet en rekke rovdyr og rovfugler som har knyttet sin eksistens til toppene i smågnagerbestandene, fordi de bare våger å bringe frem unger når det er nok mat i fjellet.

Lemen på sykehus
Men i år skulle altså maten, eller lemenene, velte innover fjell og vidder, i horder man ikke har sett maken til på 40 år. Det har vært så mye lemen at de på sykehuset i Levanger så seg nødt til å sette opp følgende skilt i september: ”Hvis du oppdager lemen her i gangen så kontakt oss i informasjonen snarest!”

Fjellrev, dverggås og snøugle har lenge befunnet seg på randen av utryddelse i Norge. Årets rekordhøye ynglingstall skyldes ikke bare lemen, men også målrettede tiltak gjennom mange år, skal vi tro forskerne.

Opptur for dverggåsa
Dverggåsa var en gang et vanlig syn, men i løpet av de siste hundre årene er bestanden redusert med 99 prosent. Nå peker pilen endelig i riktig retning. I 2011 er det observert 13 ungekull med til sammen 45 unger. Ikke siden 1995 har det vært observert flere dverggjess på rasteområdet på Valdakmyra i Porsanger.

– Bestanden var så liten at vi lurte på om de hadde noen sjanse. Nå gir noen år med god ungeproduksjon grunn til å håpe på en fremtid for dverggåsa i Norge, sier seniorrådgiver Morten Ekker i Direktoratet for naturforvaltning.

Dverggåsa har fått egen handlingsplan, og siden 2008 har man skutt rødrev i hekkeområdene for å hindre at de tar gåsekyllinger. I år har god tilgang på lemen gjort reven mindre opptatt av gjess. I tillegg har direktoratet arbeidet med å sikre dverggåsas trekkruter til overvintringen i Hellas.

Historisk for fjellreven
Den kritisk truede fjellreven har også hatt et historisk godt år. Minst 270 valper er født, og nesten halvparten av dem er født av dyr som er satt ut gjennom Avlsprogrammet for fjellrev, som ble startet i 2005. For ti år siden var fjellrevene i Sør-Norge nesten utryddet. Nå utgjør de nesten halvparten av den norske bestanden. Fjellreven er blant artene som myndighetene har bevilget mest penger for å redde.

– Det er litt tidlig å sprette sjampanjen, men årets yngling er veldig lovende, sier seniorforsker Arild Landa i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet mener at sjansen for å beholde fjellrev og dverggås i norsk natur har økt, og hun synes det er ”ekstra morsomt” at så mange valper er født av fjellrever som er satt ut.

– De gode resultatene for disse artene forteller oss også at det nytter å sette inn tiltak for å redde truede arter. Det gir oss et godt håp for framtida, sier Sørensen.

Beste år siden 1978
Tidligere hekket snøuglene helt ned til Hardangervidda. Nå er fuglene i hovedsak funnet hekkende i de tre nordligste fylkene, hvor de lever i utkanten av artens utbredelsesområde. De siste 30 årene har snøuglene hekket stadig sjeldnere i Norge, men 2011 kan bli et vendepunkt. I år er det registrert mer enn 40 hekkende par.

– Dette er det beste året siden 1978, sier forsker Karl-Otto Jacobsen i NINA.

– Det er vanskelig å si om antall snøugler i Norge er på vei opp. Det avhenger av om vi får regelmessige smågnagerår. Får vi det i tiden som kommer, ser jeg ikke bort ifra at snøugla også kan etablere seg i Sør-Norge, sier Jacobsen.

Hva med planløse arter?
Fjellrev og dverggås er blant 14 arter som har egen handlingsplan. I tillegg er ytterligere 11 under utarbeidelse. Antallet er likevel lavt med tanke på behovet for tiltak. Det finnes 2400 truede arter i Norge, og 277 av dem er kritisk truede. Hva gjør Miljøverndepartementet for dem? Heidi Sørensen svarer at all utryddelse skal stanses innen og at status for arter i nedgang skal være forbedret innen 2020. De mest truede skal være ”prioriterte arter”.
– Arbeidet med å peke ut prioriterte arter vil fortsette i 2012. Staten gir tilskudd til tiltak for å ta vare på de prioriterte artene, sier Sørensen.

Nyheter

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Viser fra 1 til 12 av totalt 416 artikler

Relaterte tema